Etter et heller ublidt møte med The File of H, som jeg, ikke overraskende nok, ga opp og la fra meg, er jeg nå i full gang med Silke av Alessandro Baricco. Nok en BookCrossing-bokring. Jeg leser den i svensk oversettelse.
Enn så lenge er alt vel. Det føles som en befrielse å lese ei bok jeg liker etter å ha forsøkt å tvinge meg selv til å lese ei bok jeg bare følte motstand for. Så nå gleder jeg meg bare til å lese resten av boka, regner med å kanskje bli ferdig i løpet av dagen.
Nå har jeg fått spørsmålet «Hva er BookCrossing?» ganske mange ganger, og jeg har lenge tenkt at dette er noe jeg burde skrive et blogginnlegg om. Og det er det jeg skal forsøke gjøre nå, gi en kort innføring i hva det er disse greiene som opptar meg så mye.
Kort sagt: BookCrossing er en måte å dele bøker på. Dette gjøres ved å ta ei bok man ønsker å dele med andre (det krever dog at man ikke er så knyttet til boka at man ikke kan gi den fra seg). Så taster man seg inn på hjemmesidene til BookCrossing, og registrerer boka der. Man får med det utdelt et BCID-nummer som påføres boka sammen med en kort forklaring på hva BookCrossing er, og så er boka klar til reise.
Det finnes mange måter bøker kan reise på. Man kan enten slippe bøkene fri (f. eks. ved å legge den fra seg på en kafé, på bussen, eller på et annet lurt sted), eller man kan gi den til en annen BookCrosser. Noen ganger har man dessuten «bokringer», «bokstråler» og andre finurlige måter å sende bøkene rundt på mellom BookCrossere.
Det finnes også noe som heter «Offisielle BookCrossing-soner» (forkortet OBCZ). Dette er soner hvor man kan sette igjen bøker, og sannsynligheten for å finne bøker der er stor. Ja, man er mer eller mindre garantert å finne bøker der. Disse sonene passes som regel på av en eller flere aktive BookCrossere. I Oslo finnes det tre slike, den mest sentrale og aktive på Kaffe & Krem Vika. Det finnes per dags dato også et par OBCZ i Trondheim.
Så, min oppfordring er: Finn ei bok, og slipp den fri!
Har du alt for mange bøker i bokhylla di og har lyst til å gi bort noen? Eller kanskje du mangler bøker å lese på? Eller kanskje du bare har lyst til å møte andre litteraturglade mennesker og skravle og drikke kaffe? Da bør du få med deg et BookCrossing-treff! Du kan for eksempel slenge deg med på februartreffet vårt, som finner sted på Kaffe & Krem Vika (i Oslo), søndag 10. februar klokka 14.00.
Treffet ligger også som event på FaceBook.
En av grunnene til at det har vært så stille fra min kant i jula, var at jeg var med ei venninne på tur i jula. Vi bruker dra på en liten jentetur hver jul, og i år, som to foregående år, gikk turen til London.
Akkurat som meg holder også hun på med BookCrossing, og vi hadde på forhånd vært i kontakt med noen engelske BookCrossere og fått til et lite treff. Treffet ble kjempekoselig, og selv om vi nok hadde som mål å legge fra oss noen bøker, endte vi begge med å i stedet ta med oss enda flere bøker hjem…
En av bøkene jeg hadde med meg var Lady and the Unicorn (som jeg skal blogge aldeles straks). Denne boka hadde jeg plukket med meg fra sona vår i Oslo, og kom dit helt fra Italia! En annen morsom ting med BookCrossing: man kan følge med på hvor bøkene har vært tidligere. Reisende bøker er kjempemoro!
Regner med at jeg også på neste tur får BookCrosset litt.
Jeg har akkurat blitt ferdig med Visjonenes bok skrevet av irakiske Muniam Alfaker. Jeg hadde aldri kommet til å lese denne hadde ikke Maren bedt meg plukke den med meg via BookCrossing.
Alfaker ble født i 1953 i Irak, men har bodd i Danmark siden 1986, og han har tidligere fått utgitt diktsamlinga Sky på flukt på norsk (1994). Visjonenes bok utkom første gang i Marokko i 1997, og kom på norsk i 2001.
Dette er dog ikke vanlige dikt, men er inspirert av den muslimske sufi-poesien. I bokas etterord advares leseren mot å vurderes og forstås som vanlig poesi nettopp på grunn av dette. Sufi-poesi er noe vi ikke har tradisjon for i Norge, verken tidligere eller nå. Så hva er så sufi-poesi?
Wikipedia forteller at sufisme er en mysterietradisjon innenfor islam. Etter å ha lest litt rundt skjønner jeg at det finnes mange retninger også innen sufisme, men at de da altså kort sagt er islamske tenkere med en bestemt verdensoppfatning, men de skal også ha protestert mot religionen islam som sosialt system.
«Den muslimske kultur er teosentrisk og har Gud som midtpunkt, og menneskenes mål er å vende seg mot midtpunktet. Gud er referanse for menneskets gjerninger og mål. Sufiene etablerte en ny tradisjon, som setter mennesket i midten.»
– Walid al-Kubaisi
Selv om jeg egentlig ikke helt visste hva sufi-poesi var (jeg er ikke en gang sikker på om jeg forstår det 100% enda), hadde jeg allikevel stort utbytte av boka da jeg leste den. Jeg syntes den rett og slett var vakkert skrevet. Jeg vil derfor bare avslutte med et lite sitat hentet fra Visjonenes bok:
«den som har hjerte
mestrer fornuften
og har seg selv»
At jeg elsker å reise er ingen hemmelighet. Å komme til nye steder og oppleve nye ting, kjenne nye lukter, smake nye smaker… Det er en fantastisk følelse. Dessverre strekker ikke alltid tid eller penger til, man får rett og slett ikke mulighet til å besøke alle land og alle steder man ønsker. Da er det jo fint man kan reise i fantasien! Og hva har man til å hjelpe seg der? Nettopp! Bøker!
Jeg vet ikke hva jeg forventet meg da jeg plukket med meg bookcrossing-boka Dubrovnik av Vigdis Hjort, men ganske sikkert noe annet enn den leseopplevelsen jeg faktisk fikk.
Dubrovnik er en vakker reiseskildring. Det vil si, det er jo egentlig to reiseskildringer: Én skildring fra forfatterens første reise til byen i 1977, og én som foregår i nåtid. Den inneholder ikke masse krig, elendighet og sorg, som jeg tror jeg forventet meg, men er fylt av vakre skildringer og betraktninger. Den legger først og fremst vekt på stemningene og opplevelsene til forfatteren. Ja, man får rett og slett følelsen av selv å være med på reisen. Og det er jo nettopp dét en god reiseskildring skal gjøre.
Denne boka blir definitivt kjøpt inn til biblioteket!
For de som fortsatt ikke har fått det med seg: Jeg er en BookCrosser! Og nå som sommerferien er over er det igjen tid for treff. På et slikt treffes man for å skravle og kanskje bytte bøker.
Det første treffet hadde vi i februar, og etter det har vi forsøkt å ha det første søndag i hver måned, med mer eller mindre hell. Nå blir det nytt treff i september. Hvis noen skulle synes dette virke spennende, er det bare å komme, og man trenger ikke ta med seg egne bøker, man kan eventuelt bare plukke med seg noen av de bøkene andre har med seg skulle det friste, det eneste kriteriet er at man registrerer funnet på BookCrossing.com.
Her er det du trenger å vite for å finne oss:
Søndag 2. september kl. 14.00
United Bakeries Paléet
Karl Johans gt. 37-43
0162 Oslo
Telefon: 22 41 27 53
Om én uke reiser jeg til London. Jeg har to hele dager jeg kan gjøre ting på, og særdeles få planer. Lunsj med en venninne på torsdag og pub med et knippe London-venner på fredag. Og én ting til: Book crossing!
Jeg har tidligere skrevet om at venninnen min og jeg book crosset i London da vi var der i desember, men jeg tror at det vil bli enklere å finne åpne OBCZer (OBCZ står for «Official Book Crossing Zone») denne gangen, siden det ikke er jul og helligdag.
Så langt har jeg lagt til side et par engelskspråklige bøker, samt skrevet ut en oversikt over OBCZer i London, og da burde jeg nok være godt forberedt. Kanskje finner jeg en bok eller to jeg kan ta med meg hjem også? Uansett: jeg gleder meg til å jakte bøker!
Det begynner å bli en god stund siden sist jeg snakket om BookCrossing. Jeg har vært en ivrig BookCrosser en stund nå, og på lørdag skal jeg faktisk være med på et BookCrossing-treff i Oslo, som jeg har satt igang. Jeg gleder meg veldig til det! Det kommer til og med en BookCrosser ned fra Trondheim som skal være med oss! Jeg har tro på at det blir et vellykket treff.
I utgangspunktet er BookCrossing en måte å spre bøker på. Man registrerer bøker man ønsker å dele med andre på hjemmesiden, merker bøkene med nummer og en liten forklaring (merkelapper kan skrives ut fra hjemmesidene helt gratis), slipper dem fri og registrerer hvor og når de er «sluppet».
Noe jeg synes er gøy er hvordan det hele har utviklet seg. Man har fått såkalte «ofisielle BookCrossing-soner» og man kan gjøre kontrollerte slipp, og den skandinaviske delen av forumet på hjemmesidene er rimelig aktive. I Oslo finner man den ofisielle sonen på Marienlyst Café, Kirkeveien 104 (åpen 15-01). Kan være verdt å ta turen innom hvis du er nysgjerrig på BookCrossing.
En venninne, som for tiden er ivrig BookCrosser på vestlandet, og jeg var I London i jula, og da var vi faktisk på en ofisiell BookCrossing-sone der, nærmere bestemt Stamford Arms i Waterloo. Vi både plukket med oss og satte bøker fri. Det var veldig gøy! Det gir nesten en lite adrenalinrus å slippe bøker fri! Og å gjøre det i utlandet føltes faktisk helt spesielt.
Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen: BookCrossing anbefales på det varmeste!
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive dette for en god stund siden, men så har tiden bare flydd fra meg i det siste. Det har overhodet ikke vært meningen å ignorere bloggen, men hver gang jeg tenker at «nå må jeg skrive», så kommer det ett eller annet i veien… Over til saken!
For kort tid tilbake fant jeg ut at jeg skulle frigjøre bøker for book crossing igjen. Jeg valgte å gjøre dette på to måter: «i det fri» og «kontrollert». For å ta det siste først, så hadde jeg med meg en bunke bøker til en venninne, hvor vi var flere som skulle møtes. Der fortalte jeg kort om hva book crossing var for noe, og delte så ut bøker til de som ville ha. Det blir spennende å se om noen av dem også blir hektet på book crossing.
Jeg valgte å slippe én bok ut i det fri. Det gjorde jeg ved å legge igjen en bok på en benk på Carl Berner t-banestasjon. Jeg er fullstendig klar over at bøker som slippes fri på denne måten kan forsvinne, siden det ikke er alle som registrerer bøkene de plukker opp, men dette er jo også noe av spenningen, synes jeg. På kvelden samme dag som jeg slapp boka fri, sjekket jeg min bokliste på Bookcrossing.com, og til min overraskelse så jeg at noen hadde plukket opp boka og registrert den som funnet! Vedkommende viste seg å være en australieren, og han eller hun hadde til og med registrert seg på sidene etter å ha funnet boka.
Jeg synes det er kjempegøy å se at book crossing faktisk vokser, og at flere og flere finner ut av hva det er. Kanskje det om noen år har blitt ganske vanlig?
Du kan lese hva jeg tidligere har skrevet om book crossing her.
