Kategori: fantasy

For litt siden leste jeg ut tredje bok i serien om Septimus Heap. På norsk har boka fått navnet Alkymi, men jeg leser serien på engelsk.

Serien handler om Septimus Heap, en sjuende sønn av en sjuende sønn, som innehar mektige magiske evner. Physik starter med at Silas Heap, Septimus’ far, bryter forseglingen av et glemt rom, og på den måten slipper fri ånden til den tidligere dronningen Etheldredda, som har vært fanget i sitt portrett inne i dette rommet. Da Etheldredda levde var hun ei ond dronning, og hun har ikke blitt snillere etter sin død!

Allerede før Etheldredda dør har hun en plan om å skaffe seg evig liv for å kunne regjere som dronning til evig tid, og denne planen har hun ikke gitt opp. For å få sin slu plan satt ut i live, trenger hun å få Jenna (den levende prinsessen) fjernet fra makten, Septimus’ forsvinning og hjelp fra sin 500 år gamle sønn Marcellus Pye. Det er med andre ord duket for ei bok stappfull av spennende handling!

Septimus Heap-serien er gode fantasybøker for ungdom. Her har vi både magi og drager. Selv har jeg nok lagt litt ekstra elsk på Septimus’ drage Spit Fyre. Spit Fyre er en matglad drage, som nok ikke helt fungerer uten å ha fått frokost, i likhet med meg selv.

Nå gleder jeg meg til å lese fjerde bok i serien, selv om det nok ikke blir med det aller første, da jeg har en rekke andre bøker jeg skulle ha lest først. Det er dog alltid fint å ha noe å glede seg til, ikke sant?

Circus er første av tre bøker i fantasyserien Mare skrevet av Ruben Eliassen, mest kjent for Phenomena-bøkene. I denne boka møter vi Mare for første gang, i det han blir funnet flytende i ei elv av den skjeggete damen Esmeralda. Men hvem er Mare? Han husker ikke noe om hvem han er eller hvorfor han har havnet i elva. Han har tatovert en tåre på kinnet, men den kan han heller ikke huske hvordan han har fått. Egentlig husker han ikke sitt eget navn heller, det er derfor de kaller ham Mare.

Esmeralda tar med Mare til Circus Carvaggio, hvor artistene ikke er som artister på andre sirkus. Her finner vi ekte vampyrer, en engel og andre underlige og uvanlige skapninger. På sirkuset tar Esmeralda vare på Mare, og de får et godt og nært forhold. Sirkusdirektør, Carvaggio, derimot er ikke så glad for å ha fått Mare som en del av truppen, og aller helst vil han levere Mare på første og beste barnehjem.

Boka har illustrasjoner ev Olve Askim, og disse er rett og slett en fryd for øyet! De er utrolig fine, og passer veldig godt til både historien og atmosfæren i boka. Her kan dere se et eksempel på en av tegningene tidlig i boka:

Circus er ei spennende bok, og jeg tror at mange unge kommer til å like den, spesielt de som allerede har sansen for det som er litt uvanlig og spesielt. Den kan også leses av voksne, den har litterære referanser jeg tror mange av de aller yngste leserne kanskje ikke vil plukke opp. Selv gleder jeg meg allerede til bok nummer to, som så vidt jeg har skjønt kommer allerede senere i år.

The Wee Free Men kom ut i 2003, og var i utgangspunktet ment for yngre lesere, i følge Wikipedia. Til tross for dette, jeg vet at det er flere enn meg som er voksen og som synes boka er ypperlig lesing!

Boka handler om alvedronninga som forsøker å invadere Discworld. Dette gjør hun ved å stjele barn, og infiltrere menneskenes drømmer. Jenta Tiffany Aching finner på en måte ut av at hun er heks, og også at mormoren også hadde vært det. Alvedronninga stjeler så broren til Tiffany, og sammen med Nac Mac Feeglene setter hun ut for å finne broren sin, og ta ham med hjem igjen…

The Wee Free Men er full av litterære referanser, blant annet til Lord of the Rings og Moby Dick for å nevne de kanskje mest åpenbare. Jeg elsker bøker med litterære referanser! I tillegg til dette er boka spekkfull av humor. Man kan ikke hjelpe for å bli glad i de små, blå Nac Mac Feeglene. De har en egen sialkt, som stammer fra skotsk og skotskgælisk. Litt sært og uvant i starten, men man venner seg fort til det.

Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke ble spesielt begeistret etter å ha lest Colour of Magic av samme forfatter, men dette var noe helt annet! Og jeg kommer definitivt til å lese mer av Terry Pratchett siden.