Løpeturen som nesten regnet vekk

Etter at jeg startet å løpe, har jeg funnet at det gjør mye godt for min mentale helse, og i det siste har jeg kanskje ikke vært like god på å komme meg ut som jeg burde. Da jeg sola som skinte i dag tidlig, gledet jeg meg virkelig til å komme meg ut for løpetur i ettermiddag, så jeg kan ikke nekte for at skuffelsen var stor da det øste ned da jeg kom ut døra og skulle sette i gang med dagens løpeøkt.

Selv om været var øs pøs, kunne jeg ikke la det stoppe meg, og jeg sette i gang. Jeg er veldig fornøyd med at jeg kom meg ut, men turen ble definitivt ikke helt som jeg hadde håpet. Resultatet ble kun 3,51 km på 31:21, med andre ord en gjennomsnittsfart på 8:56, som er rimelig treigt. Ikke akkurat futt og fart. Men jeg kom meg ut! Og dét er det viktigste akkurat nå…

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2017

Kliss klass løpesko
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2017

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping av Haruki Murakami

Jeg har faktisk aldri lest noe av Haruki Murakami før. Tro det eller ei. Jeg vet ikke hvorfor, men «det bare blidde sånn». En gang, for en sånn 10 år siden, lånte jeg ei av bøkene hans på biblioteket, men jeg fikk aldri somlet meg til å lese den. Da jeg for en tid tilbake plukket med meg Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping fra biblioteket, var det i og for seg ikke forfatteren som gjorde utslaget, men tema. De av dere som har fulgt bloggen min stund, bør ha fått med seg at jeg løper. Egentlig startet jeg med løping i 2012, da jeg hadde fått det for meg at jeg skulle løpe halvmaraton allerede samme høst. Vel, det gikk ikke så bra, jeg gikk på en smell og la joggeskoene på hylla. I januar i fjor, derimot, startet jeg opp igjen, og har siden det tatt det i små steg, og ikke gapet over for mye om gangen. Dermed løp jeg mitt livs første arrangerte løp 3. mai 2015, Wings for Life, og 10 km under Stavanger maraton, og hentet inspirasjon fra boka Løpehjerte, som jeg blogget om. 8. mai i år løp jeg igjen Wings for Life, og jeg er igjen påmeldt 10 km under årets Stavanger maraton. Hovedårsaken til at jeg plukket med meg Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping av Haruki Murakami fra biblioteket var altså at jeg hadde lyst til å lese mer om løping. Ikke nødvendigvis noe løpeteknisk, men noe jeg kunne hente inspirasjon fra. Dermed falt valget på denne.

Det skulle ikke ta lang tid før jeg skjønte at dette var ei bok jeg virkelig likte. Greit nok at forordet av Frode Grytten fikk meg til å smile, men det var Murakami selv som fikk meg til å forelske meg i den. På en lett og ledig måte vimser han avgårde i teksten, og snakker om løping. Og om skriving, selv om hovedfokus definitivt er på løping. I tillegg er det mye av det han skriver jeg kjenner meg igjen i! Som når han skriver om hva han tenker når han løper:

Jeg blir støtt spurt om hva jeg tenker på mens jeg løper. De som spør er gjerne mennesker som aldri har prøvd å løpe langt selv. Jeg må alltid tenke meg nøye om. Hva er det egentlig jeg tenker når jeg er ute og løper? For å være helt ærlig, har jeg problemer med å huske detaaljer.

(…)

Når jeg løper, så løper jeg bare. Det er som om jeg befinner meg i et vakuum.

Selv om Murakami har hovedfokus på løping og hvordan han opplever dette i boka, så er dette også ei selvbiografisk bok: Han skriver mye om seg selv og om sitt liv. Biografier er ikke noe jeg leser mye av, men denne boka hadde en fin balanse mellom selvbiografiske elementer og løping, og jeg koste meg veldig.

Man trenger slettes ikke være løpeinteressert for å ha glede av den. Murakami skriver godt, og boka er godt oversatt, så hvis man er Murakami-fan, tror jeg nok denne er et «must» å lese. Jeg hadde i hvert fall stor glede av boka, og kommer definitivt til å lese flere bøker av forfatteren.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Smakebit på en søndag

Kalenderen viser søndag 8. mai 2016, og jeg skal løpe Wings for Life i dag. Wings for Life er et løp hvor 100% av deltakeravgiften går til forskning på ryggmargsskader, og slagordet er «vi løper for dem som ikke kan». Løpet arrangeres i flere byer over hele verden, og alle løpet på samme tid. Startskuddet går kl 13:00 norsk tid, og jeg skal løpe i Stavanger.

Søndag betyr også at Mari er vert for smakebiter på blogging sin, Flukten fra virkeligheten. For tiden leser jeg, passende nok, Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping av Haruki Murakami, og dagens smakebit er hentet fra første kapittel:

For øyeblikket er målet å tilbakelegge flest mulig kilometer. Hvor fort det går, er av mindre betydning. Jeg tar meg god tid løper lange turer. Føler jeg for å løpe fortere, kan jeg alltids øke tempoet, men da reduserer jeg samtidig tiden jeg løper. Det viktigste er at den gode følelsen jeg har i kroppen etter en løpetur, blir med videre til neste dag. Dette er et triks jeg også bruker når jeg skriver romaner. Jeg setter alltid punktum når jeg føler at jeg kunne skrevet mer, for da blir det lettere å komme i gang neste dag.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Løpehjerte : fra frustrert tvillingmor til New York maraton av Cecilie Josefsen da Silva

Jeg har forsøkt å starte med løping tidligere, men hver gang har det etter kort tid glidd ut i ingenting av ulike grunner. Da jeg begynte igjen i slutten av januar i år, hadde jeg egentlig ingen store vyer om å skulle klare å fortsette, men bestemte meg for å starte i det små, med korte turer to-tre ganger i uka. I tillegg trente jeg styrke sammen med personlig trener, noe som forhåpentlig ville gi et godt grunnlag.

Mitt første mål var å løpe 5 km, et mål jeg nådde 27. mars. Den 3. mai deltok jeg i mitt livs første løp, Wings for Life, og jeg tilbakela 7,44 km. Det er virkelig gøy å se framgang, og 26. juni passerte jeg 10 km for første gang. (Jeg hadde planer om å lage meg et nytt løpemål, men har fortsatt ikke klart å bestemme meg for hva det skal være).

Løpehjerte av Cecilie Josefsen da Silva ramlet jeg tilfeldigvis over en gang jeg søkte etter bøker om løping i katalogen til bibliotekket mitt. Så vidt jeg vet, finnes den kun som e-bok, og jeg lånte den i eBokBib.


Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2015
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2015

Jeg skal ikke påstå at Løpehjerte er spesielt vitenskaplig eller av høy faglig kvalitet, ei heller preges den av spesielt godt språk, men alt dette er helt OK. For meg funker boka til det formålet den nok hovedsaklig er ment for: Til inspirasjon. Jeg vet ikke hvor stor nytte drevne løpeentusiaster får ut av boka, men jeg tror mange nybegynnere kan ha glede av den.

Cecilie Josefsen da Silva skriver på en lettfattelig måte om å finne løpegleden. Hun forteller om sin egen vei mot å løpe maraton, og gir nyttige tips til oss som er nybegynnere. For eksempel understreker hun at man ikke bør «kjøre på» for fullt med det samme, men ta det litt etter litt, og venne kroppen til å løpe. Hun snakker også litt om skokjøp, skader og gir noen gode råd med tanke på trening. Et av tipsene hun gir er dette med delmål, noe jeg selv bruker, som nevnt over. Det synes jeg er et godt tips. Jeg har også sansen for det hun sier om å ikke stresse med å nå målet, men å ta den tiden man trenger.

Lørdag 29. august skal jeg løpe 10 km under Stavanger maraton, og jeg gleder meg faktisk til dette. Kanskje det er noen av dere andre som også skal løpe da? Sees vi der?

En liten løpeoppdatering

Først må jeg bare fortelle at jeg endelig har fått meg nye sko! Jeg dro inn til Stavanger etter jobb i går for å gå på Löplabbet. Der fikk jeg løpe på ei tredemølle mens de filmet beina mine. Utifra dette fant den hyggelige, unge mannen jeg snakket med ut hvor jeg trengte støtte. Han klødde seg litt i hodet for å finne sko som passet mine knøttsmå føtter, men fant til slutt et par som både passet og hadde riktig demping. Jeg fikk prøveløpe dem i butikken, og de var virkelig behagelige å ha på! Og sånn ser de ut:

Løpesko

Ellers har jeg funnet ut at både vær og dagsform har mye å si for hvordan jeg føler det når jeg løper. De verste løpeforholdene, for min del, er enten sterk solskinn eller tåke. Dette med solskinn har med at jeg har behov for solbriller, slik at jeg ikke får vondt i hodet, og mine solbriller dugger veldig når jeg løper med dem. Dermed ender jeg opp med å ikke se noe som helst. Tåke gjør det vanskeligere å puste, og pusten er som vi alle vet viktig.

Jeg har tidligere fortalt at målet mitt med løpingen er å gjennomføre et halvmaraton. Av ulike grunner satser jeg på å gjennomføre dette i 2013, altså om over et år, men i mellomtiden har jeg som delmål å løpe et løp på 10 km. Det finnes mange å velge mellom, og jeg har ikke bestemt meg for hvor og når per i dag. Det er flere ting som skal klaffe, blant annet dette med at jeg helst ikke skal jobbe den lørdagen, naturlig nok.

Inntil videre får jeg bare løpe avgårde. Det i seg selv er jo et helt OK mål, ikke sant?

Tåke på løpeturen
Lørdag 24. mars løp jeg på tåkelagt sti…

Treningsuka 12. – 18. mars

Denne uka har det blitt dårlig med trening. Da jeg våknet mandag morgen følte jeg overhodet ikke i form. Jeg løp på do. Jeg var kvalm. Og ikke minst: Jeg forbannet regelen som sa at man må ha jobbet i ny jobb i minst to måneder før man kan ta egenmelding. Med andre ord, jeg slepte meg på jobb, men to timer før dagens slutt innså jeg at jeg bare måtte komme meg hjem, jeg fikk heller jobbe de to timene inn igjen siden. Og jeg kom hjem i grevens tid, for å si det mildt.

Tirsdag følte jeg meg heldigvis langt bedre, men jeg har vært slapp og i ulage fram til og med fredag. Da sovnet jeg på sofaen på kvelden, og der sov jeg til jeg våknet i halv åtte-tiden lørdag morgen. Lys våken, og i langt bedre form. Der og da bestemte jeg meg for at denne lørdagen måtte jeg få trent.

Lørdagen bragte med seg perfekt løpevær. Jeg liker å løpe etter mørkets frambrudd, og det var helt stjerneklart og etter en dag med sol var det fortsatt varmt og vårlig i lufta. Egentlig aner jeg ikke hvor jeg løp, siden jeg løper på måfå, men jeg endte etter hvert opp i området Lura/Smeheia, hvor det er fint å løpe. Etter å ha løpt i 40 minutter kjente jeg dog at det begynte å bli tungt, og siden jeg ikke ante hvor jeg var, bestemte jeg meg for å legge inn partier med gange. Det tok heldigvis ikke lang tid før jeg var på rett spor igjen, og etter det gikk det på nærmest autopilot resten av veien. Hele turen ble på drøye 55 minutter, med tilsammen kanskje 10 minutter gange, inkludert siste biten av veien, hvor jeg går for å avkjøle musklene litt. Da jeg kom hjem ble det dessuten 5 minutter med situps, og deretter 5 minutter uttøying.

Søndagen møtte meg med strålende sol. Altfor fint til å sitte inne, og jeg fant ut at jeg ville gå meg en tur. Dermed ble det en gåtur på drøye 45 minutter, noe som var utrolig deilig. Det deilige vårværet ser ut til å få fram krokusen overalt! Og det kan man ikke klage på.

Siden jeg hadde gått tur på dagen, ble det bare en kort løpetur på kvelden. Da jeg kom ut regnet det, men bare litt, og det tok ikke lang tid før det ga seg, og det ble kjempefint løpevær. Selv om det bare ble 20 minutter, følte jeg at det var helt OK.

Tanker jeg gjør meg er blant annet at jeg har behov for nye løpesko. Selv om jeg forsøker å løpe på mjukere underlag mest mulig, blir det mye løping på asfalt. Både knærne og ryggen småklager når jeg kommer hjem etter å ha løpt. Jeg vurderer å dra til Løplabbet inne i Stavanger for å få hjelp til å finne riktige sko for meg. Det største problemet kan bli å finne noe i min størrelse, siden jeg har størrelse knøtt (dvs. 34/35).

Jeg har også funnet ut at om treningstøyet ikke nødvendigvis må se fancy ut for min del, er det faktisk viktig at det er behagelig å ha på seg. Treningstøy som irriterer er utrolig distraherende og kommer i veien for flyten i løpinga.

Ja, og så ønsker jeg meg et slikt løpebelte jeg kan ha nøkler og vannflaske i. Jeg tror det hadde gjort seg å kunne innta vann underveis. Etter hvert kan det hende jeg ønsker meg andre ting også, men det er jo lenge til både bursdag (slutten av oktober) og jul, så det er ikke noe poeng i å lage liste riktig enda.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Dette bildet ble tatt på søndagens gårtur.

Leserene har talt!

Egentlig skulle jeg skrive dette i går, men siden jeg var rammet av en skikkelig sjau omgangssjuke, ble det ikke slik. For ei uke siden spurte jeg dere om dere hadde lyst til å følge meg på veien til halvmaraton, med svaralternativene «ja», «nei» og «ingen mening/vet ikke».

Jeg har nå telt opp stemmene, og det har kommet inn hele 30 stemmer. Det var et overveldende flertall som hadde svart «ja», hele 25 sa de ønsket å lese om trening og resultater her i bloggen, mot bare 4 «nei», og 1 «ingen mening/vet ikke».

Så nå bare venter jeg på å være i god nok form til å ta løpeskoene på og sette igang igjen!

Veien mot et halvmaraton

Stavanger maratonMuligens jeg har blitt gal, men jeg har fått det fore meg at jeg skal løpe halvmaraton i Stavanger 1. september. Jeg forsøker å samle så mye motivasjon som mulig, og vurderer å skrive om veien min dit her i bloggen. Ville du ha vært interessert i å lese om trening og resultater underveis her i bloggen?

Les resultatet av avstemmingen her!