Kategori: underveis i boka

Publisert

Smakebit fra Kurtby.

Jeg leser gjerne flere bøker på samme tid, og en av bøkene jeg leser for tiden er Kurtby av Erlend Loe. Her kommer en liten smakebit fra boka:

«Men hva skal jeg finne på? spør Anne-Lise som er litt misunnelig for at det er oppstyr rundt rundt Kurt og ikke rundt henne.
Deg forventer vi ingen verdens ting av, sier Kirsti Brud. Du skal bare hjelpe og støtte pastoren og ellers stelle hjemme og hekle grytekluter eller sånne underlag som man setter eggeglasset på når det er påske.
Men jeg hater å hekle, sier Anne-Lise.
Da blir det helvete på deg, sier Kirsti Brud og ruser ut døra mens hun trekker en pastor-kledd Kurt etter seg.»

Publisert

Smakebit.

«Jeg har på meg en kjole av natursilke, den er slitt, nesten gjennomsiktig. Den hadde vært mammas, men en dag syntes hun plutselig at den var for lys, så hun sluttet å bruke den og ga den til meg. Kjolen er uten ermer og svært utringet. Den har den brunaktige tonen som natursilke får ved bruk. En kjole jeg husker. Jeg synes den kler meg.»

– fra Elskeren av Marguerite Duras

Publisert

Det skjønne er skjønt.

Jeg må innrømme det: Å omsider lese skjønnlitteratur igjen er deilg. Etter å ha lest sakprosa de siste månedene, er jeg utrolig glad over å nå kunne nyte litteraturen til fulle. Det å bare kose seg med boka og slippe å tenke så mye på om den er verdig en nominasjon eller ikke er rett og slett herlig.

Misforstå meg rett: Å sitte i en jury er definitivt spennende arbeid. Man lærer mye og oppdager nok litteratur man ellers kanskje ikke ville ha vurdert å lese. Det er allikevel veldig slitsomt, siden det er så intenst. Det er rimelig mange bøker som skal vurderes før man er i mål.

I dag er det ei uke igjen til Brageprisen deles ut. Jeg er veldig spent. Hvilken av de nominerte er det som stikker av med den gjeve statuetten i år?

For tiden leses Camillas Läckbergs kriminalroman Sjöjungfrun. Boka har enda ikke kommet ut på norsk, så jeg er ikke sikker på hva den komer til å hete på norsk. Jeg vill nok ha gjettet på «Havfruen», vi får se om jeg får rett… Boka starter slik:

«Han hade vetat att det förr eller senare skulle komma fram i ljuset igen. Nogåt sådant gick inte att gömma. Varje ord hade fört honom närmare det onämnbara, det förfärliga. Det som han under så många år hadde forsökt att förtränga.»

Publisert

Små og blå?

Holder for tiden på med boka The Wee Free Men av Terry Pratchett. Dette er et nytt forsøk på å lese denne forfatteren som er så populær blant mange av mine leseglade venner. Har tidligere lest Good Omens, som han skrev sammen med Neil Gaiman, og som fikk meg hektet på ham (altså Gaiman), og The Colour of Magic, som jeg overhodet ikke ble imponert over.

For å berolige de av dere som liker Pratchett: Dette møtet er definitivt mer vellykket enn møtet med The Colour of Magic! Jeg koser meg virkelig med denne boka! Følgende sitat fik meg virkelig til å humre:

«See their swords? They glow blue in the presence of lawyers.»
– fra The Wee Free Men av Terry Pratchett

Jeg klarer bare ikke å ikke like ei bok som har en referanse til ei av mine favorittbøker!

Publisert

Ting tar tid…

Å skulle gå over til nytt system i bloggen tar tid. Spesielt nå som jeg har vært ekstra sliten pga. en bilulykke jeg var med i for en drøy uke siden. En brist i brystbeinet gir en del smerter, samt generell mørbankethet, så jeg sover dårlig, og dermed går alt litt ekstra sakte.

Dette betyr dog ikke at bloggen er glemt eller at jeg ikke leser. For tiden leser jeg The Historian av Elizabeth Kostova, en spennende bok om vampyrer. Det er lenge siden jeg første gang hørte om den, og da tilbudet om å lese den via en bookcrossingboksirkel bød seg, slang jeg meg på. Når jeg er ferdig med boka vil den reise videre til neste på lista.

Ellers jobber jeg med å kategorisere alle gamle ukategoriserte innlegg. Dette er en større jobb enn hva jeg anet, så det er noe som definitivt vil ta tid. Jeg skal forsøke å få tid og overskudd til vanlige blogginnegg innimellom også.

Publisert

Litt sånn i jobbsammenheng.

Ondt landskapJeg sitter her og jobbleser*. Akkurat nå er det Ondt landskap av Khalid Hussain som konsumeres. Drar du kjensel på forfatterens navn? Hvis jeg sier Pakkis går det kanskje opp et lys? Ja, det stemmer, det er samme forfatter. Jeg visste faktisk ikke inntil ganske nylig at han hadde gitt ut ei bok til. Dessuten er det mannen bak manus og regi til filmen Import Eksport.

Ondt landskap er veldig forskjellig fra Pakkis: Det er ei spenningsbok. Hva den handler om og hva jeg synes om den kan jeg komme tilbake til når boka er ferdiglest.

*jobblese = lese skjønnlitteratur i forbindelse med jobb

Publisert

Maria, Maria…

Få meg på, for FaenHolder på med den kritikerroste Få meg på, for faen. Jeg er veldig usikker på hva jeg synes om den. Enn så lenge har den ikke helt skapt den store piffen for meg. Det er noe med hovedpersonen, Maria, som irriterer meg, tror jeg. Man kan vel kanskje si at hvis en person i ei bok irriterer en, så er det en god ting… Jeg er likevel ikke overbevist. Jeg skal gi boka noen sider til og se hva jeg synes da. Hvis ikke, må den nok si takk for seg.

Publisert

En slags klassiker?

BazarTor Åge Bringsværd skriver rett og slett knakende bra. Jeg er nå i gang med Bazar (pådyttet meg i et øyeblikk hvor jeg var i skrikende behov for ei ny bok, da jeg hadde lest ut mi og ikke tatt med meg ei ekstra). Underlig bok. Jeg tror jeg liker denne også.

Fortsetjing fylgjar…

Publisert

Solkur.

A Thousand Splendid SunsI forbindelse med lesesirkelen jeg er med i, holder jeg nå på med boka A Thousand Splendid Suns av Khaled Hosseini (bedre kjent som forfatteren av The Kite Runner). Det er rart hvordan enkelte bøker bare ikke fenger en overhodet, mens andre bøker har man knapt lyst til å legge vekk.

A Thousand Splendid Sus er blant sistnevnte. Jeg har ikke kommet så langt i boka, men det var med tungt hjerte jeg måtte legge den fra meg for å sove i går kveld. Aller mest hadde jeg lyst til å sitte oppe halve natta og lese. Det kunne jeg desverre ikke, jeg skulle jo på jobb i dag!

Skulle er riktig betegnelse, for jeg befinner meg ikke på jobb. Derimot er jeg hjemme fra jobb og syk. Tror jeg skal orke å lese litt, i hvert fall. Godt det er ei flott bok jeg kan pleie meg selv med. For bøker kan regnes som medisin, ikke sant?

Publisert

Ikke akkurat tekstiler…

SilkeEtter et heller ublidt møte med The File of H, som jeg, ikke overraskende nok, ga opp og la fra meg, er jeg nå i full gang med Silke av Alessandro Baricco. Nok en BookCrossing-bokring. Jeg leser den i svensk oversettelse.

Enn så lenge er alt vel. Det føles som en befrielse å lese ei bok jeg liker etter å ha forsøkt å tvinge meg selv til å lese ei bok jeg bare følte motstand for. Så nå gleder jeg meg bare til å lese resten av boka, regner med å kanskje bli ferdig i løpet av dagen.