I dag, torsdag 11. august 2022, var jeg invitert til boklansering av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen sin nye bok «Eg blir her». Ann Helen bor til vanlig på Vestlandet, så det var slett ikke selvsagt at lanseringsfesten skulle finne sted på denne kanten av landet. Da jeg fant ut at den ville være i Oslo ble jeg glad, og gledet meg til arrangementet.
I tillegg til bobler i glasset og mingling, ble Ann Helen bokbadet av Merete Pharo, som jobber som salgs- og markedskonsulent for barne- og ungdomsbøker i Samlaget. Det var gøy å høre forfatteren bli intervjuet, og da det var over skulle jeg egentlig ønske at det hadde vart lenger! Det er alltid interessant å høre forfatterens tanker om det hen skriver, og Ann Helen hadde morsomme og fine svar på spørsmålene hun fikk.
I utgangspunktet hadde jeg tenkt å bare komme en liten tur, men jeg koste meg så mye at jeg endte opp med å sitte til de siste gikk. Det var definitivt et vellykket arrangement, og nå gleder jeg meg virkelig mye til å lese boka!
Nå som vi er godt i gang med 2021, er det på tide å se tilbake på leseåret 2020 og gjøre en oppsummerling. Det har definitivt vært et underlig år, og for min del har det nok også skilt seg ut lesemessig, noe jeg skal komme tilbake til.
På tampen av 2019 satte jeg meg noen personlige lesemål, som jeg har hatt for vane de siste årene. Jeg vet at mange slet med lesingen i 2020, men for meg ble året et særdeles godt leseår, og jeg sprengte absolutt alle må.
Særdeles fornøyd er jeg med at jeg leste hele 148 bøker! Det er langt over hvor mange bøker jeg leser på et gjennomsnittlig år. 2020-målet på 50 bøker nådde jeg allerede i løpet av sommeren, noe som nærmest er historisk for min del. Jeg kan ikke huske tidligere å ha nått lesemålet for antall bøker mitt før november eller desember.
Et annet mål jeg hadde var å lese minst 15 bøker på norsk. Dette var nok et mål jeg sprengte: Hele 68 bøker leste jeg på mitt eget morsmål, inkludert boka jeg leste tre ganger i forbindelse med jobb. Jeg teller alle tre gangene, siden boka faktisk ble lest, og jeg måtte nærlese den med tanke på hva årsaken til lesingen var. Mange av bøkene var dessuten ungdomsbøker, noe som passet godt med tanke på at jeg skulle lese fem ungdomsbøker skrevet av norske forfattere. Hele 30 bøker av norske forfattere endte jeg opp med å lese i 2020.
Når vi snakker om ungdomsbøker: Jeg hadde også et mål om å lese minst to diktbøker som passet for ungdom. Dette var et av målene jeg bare nådde «såvidt», jeg leste kun tre diktbøker som passet for ungdom. Selv om jeg ikke leste flere, så er jeg godt fornøyd med at jeg i det minste nådde målet jeg hadde satt meg.
For å få lest mer sakprosa, så har jeg de siste årene satt meg som mål å lese et visst antall sakprosabøker. Også for 2020 gjorde jeg det, men satte tallet ganske lavt. Kun to sakprosabøker var målet, og planen var at av disse skulle ei av dem være for ungdom. Da året var omme hadde jeg lest intet mindre enn 18 stykker, og av disse var tre skrevet for ungdom.
I løpet av 2020 deltok jeg dessuten i noen lesemaraton, blant annet ett som fokuserte på skumle bøker, og et par hvor vi leste bøker vinklet mot LHBTQ+. Hvor vellykket dette var for min del, varierte, men det fikk meg i hvert fall til å plukke opp noen bøker jeg kanskje ikke hadde lest ellers.
Selv om jeg har forsøkt å lese mer mangfoldig i flere år, har nok 2020 vært et år for min del med litt ekstra fokus på dette. Jeg har lest flere gode bøker om rasisme og LHBTQ+, og jeg har planer om å få skrevet bokomtale om noen av disse etter hvert.
Alt-i-alt var som sagt 2020 et fortreffelig leseår, og selv om jeg håper at 2021 også blir et godt år, har jeg ingen formening om at det skal bli like godt som 2020. Og det er helt OK. Jeg har satt meg noen mål, og håper selvfølgelig at om ikke annet, så klarer jeg å nå alle disse.
Hvordan var 2020 for deg lesemessig? Nådde du målene dine? Hadde du et godt leseår, eller slet du med fokus og gjorde helst andre ting?
Jeg kommer ikke til å snakke om året som var i dette innlegget, men jeg tenkte jeg skulle dele mine lesemål for 2021. Som vanlig setter jeg meg mål jeg tenker er realistiske. Noen tenker kanskje «Hva er vitsen med så enkle mål?», men jeg liker å ha mål jeg faktisk klarer å nå. For min del er det å ikke nå mål utrolig demotiverende, og disse er mest for å «styre» lesingen min i en positiv retning.
Godt nytt år! Vi har nå kommet noen dager ut i januar allerede, men forhåpentlig er det fortsatt innenfor å ønske godt nytt år. Tenk, 2019 er over, og enda et tiår er bak oss. 2019 var på mange måter et utfordrende år for min del, men nå ser jeg fram til nytt år og nye muligheter.
Når jeg setter meg lesemål, forsøker jeg alltid å sette meg mål jeg kan klare. Siden jeg kun kan snakke for meg selv, så er det dette som funker for meg. Blir målene for vanskelige å nå, blir jeg demotivert, og det er jo ikke poenget. Målene mine for 2019 var ganske generelle lesemål, siden det er disse som i stor grad funker for min del, og jeg var spent på hvordan det ville gå. Så, la oss komme til poenget, hvordan gikk det nå med disse målene?
Faktisk gikk leseåret 2019 over all forventning. Som vanlig hadde jeg et mål om å lese minst 50 bøker, noe jeg har hatt siden 2005, som også var året jeg begynte å skrive ned hva jeg leste. Den gangen hadde jeg en egen hjemmeside som jeg oppdaterte manuelt med kode. I dag er det heldigvis enklere, og for et par år siden gikk jeg over til å bruke Goodreads. I 2007 og 2018 leste jeg godt over målet på 50 bøker. I år så det faktisk mørkt ut i da kalenderen viste 1. januar og jeg fortsatt var et godt stykke unna å nå målet. I november deltok jeg på NaNoWriMo, og selv om jeg kun jobbet 80%, ble det veldig lite tid til lesing, når jeg skulle skrive minst 50 000 ord på en måned! Heldigvis ble desember en veldig god lesemåned, og jeg endte opp med en årstotal på 53 bøker.
En annen ting jeg ønsket, var å lese minst 15 bøker på norsk. Etter videregående studerte jeg engelsk, noe som unektelig har preget lesingen min siden den gangen. Jeg leste, og leser, mye på engelsk, og en periode leste jeg knapt litteratur på norsk i det hele tatt. Dermed tenkte jeg at 2019 skulle bli et år jeg i hvert fall fikk opp prosentandelen litt ved å lese mer enn hva jeg gjør normalt på mitt eget morsmål. Dette målet kan jeg vel si at jeg sprengte. Da vi forlot 2019, kunne jeg med stolthet se at jeg i løpet av året hadde lest hele 29 bøker på norsk! Og aldri i mitt liv har jeg lest så mye norsk samtidslitteratur som i 2019. I tillegg var 4 av disse 29 bøkene sakporsabøker, av totalt 8 sakprosabøker lest. Målet for 2019 var å lese 3 sakprosa bøker, og i tillegg til de 4 på norsk, leste jeg 4 på engelsk, og endte opp med 8 sakprosabøker totalt. Også et mål jeg endte med å sprenge helt.
Selv om jeg i utgangspunktet er veldig glad i dikt, leser jeg lite diktsamlinger. Dette ville jeg gjøre noe konkret med i 2019, og satte et mål på å lese minst 2 diktbøker. Jeg endte opp med å lese totalt 4, alle på norsk og alle kom ut i 2018. At alle kom ut i 2018 var faktisk en tilfeldighet jeg ikke var klar over før jeg satt meg ned for å skrive dette blogginnlegget.
Mitt siste mål for 2019 var å lese maks 5 bøker samtidig i det vi gikk over i 2020. Også her bestod jeg med glans, og var nede i kun 3 bøker samtidig i det rakettene lyste opp nattehimmelen. Med andre ord klarte jeg å nå alle lesemålene mine for 2019, noe jeg er svært fornøyd med. Hvordan var ditt leseår i 2019? Nådde du målene du hadde satt deg, eller gikk det skikkelig skeis?
Et nytt år står for trappene, og det er tiden hvor jeg legger nye lesemål. Hvordan det gikk med målene jeg hadde satt meg for 2019 skal jeg komme tilbake til når jeg jeg summerer opp leseåret 2019. Siden jeg starter 2020 i ny jobb, kommer lesemålene mine for det nye året til å bære preg av at jeg skal jobbe som ungdomsbibliotekar. Det kommer derfor til å bli mange ungdomsbøker framover. Heldigvis er det noe jeg liker, så det blir nok bra.
Målene mine for 2020 blir:
– lese minst 50 bøker
– lese minst 15 bøker på norsk
– lese minst 5 ungdomsbøker av norske forfattere
– lese minst 2 diktbøker som passer for ungdom
– lese minst 2 sakprosabøker, hvorav én skal være for ungdom
Onsdag 27. mars satt jeg på Bokdagene på Bibliotekenes hus og fikk presentert vårens nye bøker fra en rekke forlag. Det slo meg hvor mange bøker som så mer eller mindre like ut: damer man ser bakfra. Altså, dette er selvfølgelig noe jeg har lagt merke til før, disse «dameromanene» med løkkeskriftoverskrift og damer som stirrer ut over havet, eller et annet landskap. Men akkurat der og da ble det virkelig så åpenbart for meg hvor utrolig mange slike bøker som gis ut. Dermed kom jeg med følgende hjertesukk på Twitter:
Hva er greia med bokomslag med damer med ryggen til?
Jeg hadde faktisk ikke tenkt at det skulle skape videre diskusjon, men det så ut til å engasjere mer enn jeg hadde forventet. Jeg fikk en forklaring på at dette nok ble gjort fordi forlagene da mente de ville selge flere bøker (noe jeg i og for seg er klar over), men veldig mange svarte også at det nok heller ville medføre det motsatte for deres vedkommende:
«Ser jeg en slik bok snur jeg ryggen til jeg også.» – @ToveKje
«(…)det er ingenting for meg, og ved å ha rygger på coveret kan jeg lett utelukke dem!» – @skattebu
«Disse, hodeløse damer og løkkeskrift-romaner holder jeg meg ofte unna.» – @Kaffesnobb
Kjipt for forfattere også: "For many women authors who don’t happen to write breezy fiction, we feel caught in a double bind, with a cover that demeans the book in the eyes of the literary establishment while also promising readers a kind of book we didn’t necessarily write."
Etter å ha lest noen artikler om tema, har jeg forstått at blant annet i Asia er det ikke uvanlig med disse damene med ryggen til på bøker av kvinnelige forfattere, samt bilder hodeløse damer. Mannlige forfattere, derimot, får mer abstrakte bilder, eller av mennesker i becegelse eller bygninger. Og etter hva jeg har forstått, er det ikke så ulikt her i vesten.
Om disse ryggene og hodeløse kvinnene får folk til å kjøpe flere bøker vet jeg ikke, og jeg vet ikke hvor mye forskning det finnes på feltet, men for min helt personlie del vet jeg at sansynligheten nok er at jeg velger noe annet.
Hvordan er det med deg, kjøper du gjerne slike bøker, eller gjør du som @ToveKje og snur ryggen til?
Godt nytt år! I dag er det første dagen i 2019, og jeg synes det er på sin plass å se tilbake på leseåret som har vært. Hva leste jeg egentlig? Var det noen positive overraskelser? Og var det noen skuffelser?
Mine lesemål for 2018 satte jeg tidlig på året, og jeg øsnket å sette mål som var overkommelige. For hva er vel poenget med å sette mål man ikke kan nå? Og hvis man sprenger målene sine, som jeg faktisk gjorde i 2018, så er det vel et bonus? Antall bøker jeg skulle lese var 50, noe som igrunnen har vært mitt vanlige årsmål siden 2005. Man kan sikkert tenke at det er et enkelt mål å nå, men det har faktisk vært dårlige leseår, hvor jeg ikke engang har kommet halvveis. I tillegg skulle jeg lese minst 10 bøker på norsk, siden jeg har vært dårlig til å lese norske bøker lenge, minst 2 sakprosabøker, og ved årets utgang skulle jeg ikke lese mer enn 5 bøker samtidig. Det siste virket som litt av en jobb da jeg satte målet, for i januar 2018 leste jeg hele 17 bøker samtidig!
Kort oppsummert kan man si at 2018 var et flott leseår for min del. Jeg klarte å nå alle mål, og vel så det. I tillegg har det vært mange gode leseopplevelser, noe jeg har satt pris på. Det hjelper nok også på at jeg siden midten av august har hatt en ny jobb som både krever og inspirerer meg til å lese på fritiden (å lese på jobb er det definitivt aldri tid til).
Etter en liten leseinnspurt på tampen av året, endte jeg opp med å lese hele 70 bøker i 2018! Det er det meste jeg har lest på veldig mange år. Man kan si jeg er mer enn godt fornøyd med det. Av disse var faktisk hele 30 bøker på norsk, noe jeg ikke er rent lite imponert over meg selv for. Dessuten leste jeg 4 sakprosabøker, og da rakettene gikk av i natt var jeg nede i å lese 4 bøker samtidig. Så, mange klapp på skulderen til meg selv for god innsats. Ja, det må jo være lov å skryte litt av seg selv?
Som nevnt var det mange gode leseopplevelser i året som gikk. Det startet med at jeg leste ut Svøm med dem som drukner av Lars Mytting, ei bok som startet langsomt, men som etter hvert ble så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Noe som egentlig passet godt. Jeg startet med boka på nyåret, på en koselig kafé i Seminyak, Bali, og avsluttet den på den lange reisen fra Bali og hjem til Oslo.
Å skulle velge favoritter for 2018 merker jeg er veldig vanskelig, siden det har så mange gode bøker. Det ble et gjensyn med Neverwhere av Neil Gaiman, som jeg har lest mange ganger, og som fortsatt er min klare favorittroman. Jeg har lest bøker av forfattere som jeg elsker, som Emma Newman, Nnedi Okorafor, Cecilie Enger, Tor Åge Bringsværd, Jane Austen, og Simon Stranger. Nye bokbekjentskaper har det også blitt, og flere svært positive. Blant dem må jeg nok nevne Tore Kvæven, som vant Brageprisen i år (bokomtale kommer), Brit Bildøen, som jeg har tenkt jeg skulle lese lenge, Chloe Benjamin, Matt Haig, David Levithan, Yaa Gyasi, Naomi Alderman, og Zeshan Shakar.
Hvis jeg skal trekke fram noen skuffelser, må det være All the Crooked Saints av Maggie Stiefvater, Fransk åpning av Vigdis Hjorth, og The Blind Assassin av Margaret Atwood. Alle forfattere jeg har lest bøker av tidligere, og elsket. The Blind Assassin av Margaret Atwood var i og for seg ikke en dårlig bok, og en helt OK leseopplevelse, men jeg hadde nok høye forventninger etter The handmaid’s Tale. De andre to var dessverre ikke gode bøker, etter min mening, noe jeg synes var trist, med tanke på hvor gode jeg vet forfatterene kan skrive.
Hvordan var ditt leseår i 2018? Nådde du målene dine, eller kom livet i veien?
Først må jeg komme med en innrømmelse: Jeg er ofte veldig dårlig til å gjennomføre litterære utfordringer. Selv de jeg setter for meg selv. Det vil si, hvis jeg setter opp lister over bøker jeg skal lese, eller helt bestemte temaer, så funker det sjelden. Mer generelle utfordringer, derimot, kan funke. Som at jeg skal ha lest et visst antall bøker, så-og-så mange bøker på norsk, og liknende. I tillegg må målene være realistiske og gjennomførbare. Det er dette jeg har i mente når jeg setter opp mine årlige utfordringer for meg selv, og her er mine personlige utfordringer for 2019:
– lese minst 50 bøker
– lese minst 15 bøker på norsk
– lese minst 3 sakprosabøker
– lese minst 2 diktbøker
– lese kun 5 bøker samtidig på slutten av 2019
For at dette faktisk skal være gjennomførbart, kan ei og samme bok fint falle innunder flere kategorier. Hvis jeg for eksempel leser ei sakprisabok på norsk, vil den telle både som bok på norsk og sakprosabok.
Har du satt deg noen lesemål for 2019? Og hvis du har, hva er de?
Vi skriver 1. januar, og 2016 er forbi. Som for de fleste andre har året bydd på opp- og nedturer, men jeg har i det minste hatt et svært godt leseår. Totalt ble det 65 leste bøker, noe som er godt over et gjennomsnitlig år for min del. Mange av bøkene har jeg gikt svært godt, mens andre bøker har jeg blitt skuffet av.
En av de store leseoppturene i år kom faktisk på tampen av året. Riktignok hadde jeg forventninger om at Blodskraft skulle være en god leseropplevelse, men at Lise Forfang Grimnes skulle skrive en så spennende og god fortelling hadde jeg ikke trodd! Jeg tror dette kanskje kan kalles årets største leseopplevelse for min del.
Emma Newman har etter hvert blitt en av mine favorittforfattere, og jeg leste to av hennes nyere bøker i 2016: Planetfall, som kom ut i 2015, og A Little Knowledge, fjerde bok i Split Worlds-serien. Begge bøkene stod til forventningene og vel så det, og var svært gode leseropplevelser.
Å lese omigjen gode bøker er ikke alltid noe jeg prioriterer, selv om bøker jeg elsker stort sett er verdt å lese igjen. I 2016 tok jeg meg tid til å lese noen skikkelig godbiter, både Odinsbarn av Siri Pettersen (som var enda bedre ved annengangs gjennomlesing) og en liten bunke Jane Austen-bøker. Jeg koste meg virkelig med gjensynes av disse gode «bokvennene»!
Årets største skuffelse tror jeg må ha vært å lese The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy av Douglas Adams. Som SFF-fan hadde jeg store forventninger til boka, som rett og slett ikke ble innfridd. En annen skuffelse kom innen samme genre, nemlig Brave New World av Aldous Huxley. Dette var også ei bok som ikke stod til forventningene. Egentlig fortjener den et eget blogginnlegg, og jeg får se om jeg kommer så langt…
Ellers har det stort sett gått i gode bøker. Litt fagbøker har det blitt, men aller mest skjønnlitteratur. Mest har jeg lest på engelsk, med norsk som språk nummer to. Oversikt over alle bøkene jeg leste i 2016 finner du HER.
Så var vi kommet til 12. og siste dag av juleutfordringen. Tema er «oppsummering + julegaver», og så skulle man sende et ønske og et takk til alle som har hjulpet meg med å få mine ønsker til å gå i oppfyllelse. Bildet ble definitivt ikke tatt i dag, men jeg tok det tidligere i desember. Gavene ble naturlig nok åpnet i går.
Jeg har lest mange bøker i løpet av 2016, så de har ikke fått plass her. Dessuten føles det helt unaturlig for meg å skulle gi en oppsummering før året faktisk er omme. Det er fortsatt tid igjen til å få lest noen bøker, ikke sant?
I går feiret jeg jul, og kom tilbake til Oslo ganske sent i går. I år fikk jeg blant annet noen bøker, hurra! Ei hadde jeg riktignok fra før (og har lest), men den skal jeg få byttet. Ellers fikk jeg noen spennende mer eller mindre ukjente bøker. Det blir spennende å lese!
Fikk du bøker til jul i år?
For å se hvordan jeg løser resten av utfordringen, må du sjekke det ut på min Instagram-konto.
