Jeg lengter…

For å være ærlig, jeg var ikke klar over hvor mye skjønnlitteratur betydde for meg. Ikke før nå hvor jeg må konsentrere meg om fagprosa i forbindelse med Brageprisen. Jeg merker hvordan jeg simpelthen lengter etter skjønnlitteratur. Jeg tenker på romaner jeg kan flykte inn i, vekk fra realisme og hverdag. Langt bort i andre verdner, andre tider og andres liv vil jeg gjemme meg. Det kan jeg ikke nå, ikke i dag og ikke i morgen. Jeg må pent vente. Og inni meg roper sjelen etter skjønnlitterær føde.

Hei, jeg heter Elin, og jeg er skjønnlitteraturiker.

skjønnlitteraturiker – avhengig av skjønnlitteratur

2 kommentarer til «Jeg lengter…»

  1. *stor klem* Du får i det minste jobbe med skjønnlitteratur på jobben 🙂 Jeg savner den kontakten jeg hadde med bøkene i bokhandelen… Her har vi fagbøker jeg ikke engang tør åpne! (Illustrerte sykepleiebøker/jordmorbøker o_O)

  2. I det siste har jeg faktisk ikke hatt tid til å jobbe med noe skjønnlitterært på jobb heller. Men det kan vi snakke om privat, synes jeg, vil ikke snakke jobb på min private blogg. 😉

Legg igjen en kommentar til Elin Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.