Lengselen etter en bok…

Muleum av Erlend LoeFanden ta deg, Leselama! 😉

Jeg leste nettopp Leselamas innlegg om Erlend Loes nye bok, Muleum, og nå fikk jeg lyst til å lese den. Jeg synes det rett og slett er dårlig gjort av henne å til stadighet trigge min lyst til å lese bøker.

Det er rimelig irriterende å ikke ha tid til å lese de bøkene man verker etter å lese, og denne føyer seg nå til listen over bøker jeg har store planer om å få lest i år.

Forlaget skriver følgende om Loes nyeste roman:

18 år gamle Julie mister storebror og foreldre i en flyulykke. Noen måneder senere begynner hun å skrive dagbok, på tross av at hennes far ettertrykkelig har gjort det klart at slike som dem ikke skriver. Julie ønsker ikke å leve videre, men da hun heller ikke lykkes i ikke å leve, blir hun nødt til å finne på noe. Hun begynner å fly rundt i verden. Hun er ensom og hun er fandenivoldsk. Hun er redd for livet og ikke for døden. Hun drar til steder hun aldri har vært på. Hun parrer seg med tilfeldige sportsutøvere. Hun begynner å løpe. Hun håper at alt snart skal ta slutt. Men det tar ikke slutt.

Liberaleren berømmer forslag om nedleggelse av bibliotek

I går kunne man i Liberalerens blogg lese at rådmannen i Lier foreslår å legge ned Tranby bibliotek. Ikke bare kan de rapportere om dette, men de berømmer forslaget.

I blogginnlegget sier de at «Liberaleren mener det er uhørt at staten, i dette tilfellet gjennom kommunene, skal drive med utlån av bøker, musikk og filmer i ren konkurranse med private aktører.» Jeg tror Liberaleren har misforstått kraftig hva et bibliotek er, og tør nesten vedde på at de aldri har satt sin fot i et offentlig bibliotek. I hvert fall ikke i voksen alder. Et bibliotek er langt mer enn bare utlån av bøker!

Jovisst kan man låne bøker, filmer og musikk på biblioteket, men jeg er sterkt uenig i at dette nødvendigvis er i konkurranse med noen. På biblioteket kan man nemlig låne bøker som ikke lengre er å få tak i noe annet sted. Eller få fatt i musikk som kanskje ikke finnes i salg lengre.

Et annet viktig argument for å ha bibliotek er dets plass i demokratiet. Hvis et land skal være demokratisk må alle borgere ha tilgang til informasjon. På et bibliotek kan alle, uansett økonomist situasjon, få tilgang til Internett, lese aviser, og ikke minst få hjelp til å lete seg fram i informasjonsjungelen vi lever i. Bibliotekarer er tross alt eksperter på informasjonsgjenfinning.

Jeg kunne sikkert fortsatt i et uendelige med hvorfor jeg synes det er viktig med bibliotek, men jeg tror jeg har fått fram mitt hovedargument. Og det undrer meg – klarer ikke Liberaleren tenke lengere enn bare penger? Har de noen sinne hørt om nytteverdi? Andre verdier enn penger overhodet? Jeg synes nesten synd på dem, de må ha et fattig liv.

Filmer hjelper bøkers salgstall

Tatt av kvinnen - filmenDe fleste har sikkert fått med seg at Erlend Loes debutroman Tatt av kvinnen nå er en film som går på norske kinoer. Da jeg leste boka i fjor føyde jeg meg inn i rekkene for de som liker boka. Jeg har fått inntrykk av at det er en slik bok man enten liker godt eller ikke kan fordra. Nok om det. Boka har som sagt blitt film, og i går kunne Dagbladets nettutgave fortelle at den nå er «tilbake blant bokhandlenes bestselgere, med en fjerdeplass på pocketlista i uke 36.»

At bøker som blir gjort til film rykker oppover på lista skulle man strengt tatt ikke tro var noe nytt. J. R. R. Tolkiens Lord of the Rings fikk jo et sterkt opprykk da de ble filmatisert for få år siden. Plutselig fikk den ventelister på bibliotekene og solgte svært godt.

Etter jul kommer filmatiseringen av Mannen som elsket Yngve, jeg blir ikke overrasket om boka gjør et salgsopprykk omtrent på samme tid.

And thanks for all the fish…?

Ikke langt fra der jeg bor ligger det en rød kirke i mur. Den ene veggen vender ut mot veien, og med sine store flater blir nok fristelsen for stor til ikke å skrible på veggen med tusj eller spray. Menneskene som driver kirken har hengt opp et skilt hvor de ber om at man ikke skal tagge på veggen.

Skiltet har orginalt nok ikke stor, fet og sint skrift, men et aldri så lite illustrert dikt signert V. T. 10/7-04:
Antitaggeskilt

Slutt med tagging
Vi bruker gift til fjerning
Vi må holde oss friske
For å gå og fiske

Jeg tilgir deg
Gud tilgir meg
Det hjelper lite
Giften kan vi ikke kvitte

Kom i kirken vår
Så skal vi be fader vår
For å holde naturen vår
Frisk og god i alle år

Ikke bare en tittel…

Mitt eksemplar av Av en annen verden For ikke mange dagene siden tikket det inn en kommentar i bloggen min. En forfatter hadde funnet meg ved å google tittelen på sin nye roman. I kommentaren utfordrer hun meg til å finne henne, og klarte jeg dét skulle hun sende meg en invitasjon til lanseringa av boka.

Jeg følte meg liten og litt forkommen etter å ha kommet løpende rett fra jurymøte i Brageprisen. Stod og kikket meg litt rundt, så på den morsomme filmen på veggen som multikunstnerforfatteren og hennes mann hadde laget, og tuslet så bort og skaffet meg et eksemplar av Av en annen verden. Med romanen godt presset mot brystet stilte jeg meg forventningsfullt i kø for å få den signert. Endelig var det min tur, og jeg presenterer meg som «hun med bloggen». Det ble en koselg liten prat med debutant Kari Fredrikke Brænne.

Signert bok!

Dette var mitt livs andre boklansering (den første var i 1992, for en bok hvor jeg hadde fått publisert noen dikt), og den første store. Det «offisielle» programmet ble innledet med sang av det lille koret Cyber Chicks, som for anledningen ble kallt Rubber Chicken Cyber Chicks, siden vi befannt oss på utestedet Rubber Chicken.

Aschehougs Mia Bull Gundersen introduserte så boka, og fortalte litt om hvordan hun hadde opplevd det å jobbe som redaktør for Av en annen verden: Hun hadde hatt tro på at dette kom til å bli en god roman, sa hun. Etter å ha hørt både Kari og Trond Brænne lese utdrag fra boka tror jeg henne, dette ser virkelig lovende ut! Nå gleder jeg meg virkelig til å få tid til lystlesing igjen.

1990-tallet

Som Leselama og en rekke andre skal jeg si noe om meg selv og bøkene jeg leste på nittitallet. Jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig, det er tross alt snakk om et helt tiår som for min del var veldig innholdsrikt. Det startet med å gå på videregående og ble avsluttet med å avslutte universitetsstudier og begynne i min første «ordentlige» jobb. Jeg gikk gjennom forskjellige faser i livet, noe også min lesing nok bar preg av.

Nittitallet var faktisk et tiår hvor jeg leste alt mulig rart. Jeg kom meg gjennom hele Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo, leste en rekke ungdomsbøker, The Outsiders av S. E. Hinton var fortsatt favoritten, jeg leste Tarjei Vesaas for første gang, og forelsket meg i Shakespeare da jeg gikk på siste året på Hamar Katedralskole. Engelskstudier bragte med seg en rekke forskjellige engelskspråklige romaner og barnebøker. Jeg var på Interrail og oppdaget Jane Austen på en liten bokhandel i Polen. Mens jeg bodde i Wales fallt jeg pladask for Ursula Le Guinns bøker. Og sånn kan jeg holde på i det uendelige. Å skulle trekke fram enkelte tror jeg blir for vanskelig, ulike bøker betydde mye for meg på forskjellige tidspunkt. Jeg leste mye også den gangen. Det står respekt av å kunne velge ut et fåtall bøker, men jeg beklager, dét klarer ikke jeg.

Banned Books Week 2007

Banned Books WeekI år er uka for forbudte bøker 29. september til 6. oktober. Banned Books Week går ut på å markere friheten til å kunne lese hva man vil. Hvorfor er dette viktig? Fordi det fortsatt i dag, selv i såkalt demokratiske land, forbys bøker. Spesielt USA er verstinger i så måte.

Ved skoler i USA forbys eller foreslås forbys bøker til stadighet. Bøker som ofte ønskes å forbys er blant annet bøkene om Harry Potter av J. K. Rowling, Huckleberry Finn-bøkene av Mark Twain, Om mus og menn av John Steinbeck, The Catcher in the RyeJ.D. Salinger, Å drepe en sangfugl av Harper Lee, Fluenes herre av William Golding, og Heksene av Roald Dahl, bare for å nevne noen få som finnes på lista. Grunnene er som regel at de er kontroversielle på en eller annen måte, eller okkulte.

Personlig synes jeg det er skremmende at man i 2007 faktisk ønsker å nekte barn, og voksne for den del, å lese enkelte bøker. Å skulle nekte folk å tenke selvstendig… For å sitere Voltaire: «Jeg er uenig i Deres meninger, men jeg vil inntil døden forsvare Deres rett til å hevde dem.»

Jeg oppfordrer derfor med dette alle til å markere Banned Books Week 2007 på en eller annen måte.

Bokstavkjeks

Kjøpte en grønn pakke bokstavkjeks i butikken i dag. På vei tilbake til skolen lød samtalen mellom min kollega og meg omtrent som følger.

Kollega: «Kanskje du skulle starte Bokstavkjekspartiet?»
Meg: «Ja! Bokstaver til folket!»
Kollega: «Hehe!»
Meg: «Og flere biblioteker! Det vi vi ha!»
Kollega: «Selvsagt!»
Meg: «For med flere biblioteker blir det flere bøker, og dermed flere bokstaver!»

I dag har jeg gitt min røde stemme i en blå kommune.

Godt valg!

Denne MÅ jeg lese!

I august skrev Leselama om den insisterende boka. Som jeg skrev i kommentaren til hennes innlegg, så har også jeg det slik noen ganger, at enkelte bøker bare dukker opp og presser seg på en. «Les meg!» roper den etter meg. Og ikke nok med at hun skriver om et fenomen som for meg er kjent, men boka hun skriver om er faktisk den samme som jeg opplever presser seg på meg for tiden, nemlig den som på norsk har fått tittelen Boktyven.

The Book ThiefJeg husker ikke hvor jeg så boka først, muligens i en bokhandel, men jeg tenkte nok at den kommer jeg kanskje ikke til å lese. Kult omslag, men det er vel ikke nok… Kul tittel, men… Nei, tror jeg står over. Siden har den dukket opp flere ganger, i anbefalinger av bøker, i blogger, og overalt! Og senest i dag dukket den opp da jeg kikket innom Tanums hjemmesider for å se etter informasjon om årets «Bok i sentrum». Der var den nemlig profilert som «Tanum anbefaler i september».

Jeg får vel bare kaste inn håndkleet og lese boka (etter at jeg er ferdig med Brageprislesing).

Drømmen om et bibliotek

BibliotekJeg er for tiden på flyttefot, og igjen blir jeg minnet på hvor forferdelig mange bøker jeg har. Ikke nok med at jeg har pakket ned esker med bøker fra bokhylla og rundt omkring, men jeg har esker med bøker i boden som jeg ikke har hatt plass til her hvor jeg bor nå. Jeg tror ikke små leiligheter er egnet for bokelskere, det vi egentlig trenger er hus, hvor vi kan ha vårt eget bibliotek.

Harriet Backer har malt et bibliotek, og helt siden jeg for en del år siden så dette maleriet på Nationalgalleriet har jeg drømt om å ha et slikt. Maleriet heter «Thv. Boecks bibliothek», og ser ut som et veldig koselig bibliotek med bokhyller til oppunder taket. I biblioteket mitt ville jeg hatt slike bokhyller, og så ville jeg hatt en stor ørelappstol jeg kunne synke ned i og drømme meg bort i bøkenes verden.

Desverre blir man ikke akkurat rik av å jobbe som bibliotekar, så jeg tror nok at det vil forbli med drømmen. Men en fin drøm kan ingen nekte for at det er. I hvert fall ikke for en bibliotekar.

Bildet er av maleriet som er nevnt i innlegget.