«Det er så mange gørrkjedelige voksne der ute!»

Eirik Newth er astronom og har skrevet en rekke fagbøker for barn og unge. Om ikke lenge er han igjen aktuell med ny bok, som kommer ut i forbindelse med Astronomiåret i 2009. Han sier selv at dette blir hans siste bok på veldig lenge. Newth er også kjent for sitt brennende engasjement for barne- og ungdomslitteratur, og det falt derfor naturlig at dette ble tema da jeg fikk møte ham og kattene Ada og Linus denne uka.

Begge foreldrene dine er forfattere. Føler du at dette på noen måte har påvirket deg til å skrive selv? På hvilken måte?

Selvsagt! Først og fremst så skjønner du at det ikke bare er mulig skrive, men det går faktisk ann å leve av å skrive. Veldig mange har forfatterdrømmer, men de ferreste er klar over hva det vil si hva det er å leve av det. Dette visste jeg, siden jeg vokste opp med det.

Du har i hovedsak skrevet for barn og unge, har dette vært et bevisst valg?

Ja, det har det. Noe har med tradisjon å gjøre, det er det vi gjør i vår familie. Blant annet er begge foreldrene mine er barne- og ungdomsforfattere. Også har det med markedet å gjøre. Da jeg begynte å skrive, var det på barne- og ungdomsområdet det var mest upløyd mark. Så er det selvsagt det morsomste området innen bok- og bibliotekbransjen. Det er så mange gørrkjedelige voksne der ute!


Eirik og Linus
Eirik og katten Linus er gode venner.

Barne- og ungdomslitteratur er ofte sett litt ned på. Det er ikke sett på som like «seriøst» og «bra» som voksenlitteratur. Hva tror du er årsaken til dette?

Mye av det skyldes det jeg kaller statuspyramiden i bokbransjen, der voksen skjønnlitteratur rager øverst, og smal voksen skjønnlitteratur aller øverst! Beviser for det ser du i omtalen. Hvem omtales mest? Hvem finnes det flest litteraturpriser for? Hvem er det storsamfunnet bryr seg mest om, som i hvem får gater og torg oppkalt etter seg? Man må skrive egne litteraturhistorier for barn og unge, det sier alt. Å skrive for barn og unge matcher det å jobbe med barn og unge ellers i samfunnet, det har lav status og lav lønn.

Tror du at du som forfatter kan gjøre noe for at barne- og ungdomslitteratur kan bli tatt mer på alvor?

Nei, ikke nå lenger. Jeg har jobbet ganske lenge med det, og har jobbet som litteraturformidler i ca 15 år, og vært fagpolitisk aktiv i forfatterforeninger, har skrevet kronikker, tidsskriftartikler, har forelest, har sittet i kulturrådet og utallige komitéer og utvalg, samt deltatt i debatter. Jeg ser nesten ingen virkning. Jeg tror ikke de andre som jobber med det samme med hånda på hjertet kan si at det har blitt noe særlig bedre nå enn hva det var tidligere. Da måtte man i så fall se en voldsom heving av status for barn og unge, og det kommer neppe med det første.

Har du noen tanker om hvordan man som leser av barne- og ungdomslitteratur kan påvirke media til å skrive mer om barne- og ungdomslitteratur, blant annet gjennom anmeldelser?

Det har vært eksempler på lærere som har satt igang prosjekter hvor elever har fått anmelde, og hvor anmeldelsene har blitt publisert i lokalavisene, men jeg har mye større tro på nettet. Folk må gjøre dette selv. De store riksmediene kommer ikke til å endre på vanene sine, og folk bruker Google uansett. Det betyr at forfattere og lesere finner omtalen din uansett. Det er like enkelt å finne en bokomtale som ligger ute på nettet som i mediene.

Hadde du en favorittbok som barn?

Det hadde jeg. Det var vel Farlig midtsommer av Tove Jansson. Det var først og fremst den unike finske stemningen og den sære humoren som gjorde det. Hun var jo egentlig veldig humoristisk.

Hva betyr denne boka for deg i dag?

Den betyr nøyaktig like mye som da jeg var barn. Jeg leste den igjen senest for to år siden, og jeg syntes den var nøyaktig like bra. For meg er Tove Jansson den beste gjenlesingsforfatteren av alle. Jeg har en sånn ca 5-6 forfattere jeg leser om og om igjen, men ingen har jeg lest så ofte som henne. Det å bli lest omigjen synes jeg er det største komplimentet en forfatter kan få.

Har du en favorittbok eller -forfatter i dag?

Nei, jeg leser så mange bøker at jeg nok leser på en litt annen måte i dag. Det er langt flere bøker å velge mellom nå enn hva det var da jeg var barn. Det var ikke så mange å velge mellom, så da var det lettere å få en favoritt.

Hvis Bløtkakemannen og Matilda møttes i kamp, hvem tror du hadde vunnet?

Newth ler godt og sier:

Matilda ville kortslutte!

Er det noe annet du gjerne vil fortelle til Av en annen verdens lesere?

Fortsett å lese Av en annen verden, for det gjør jeg!

9 kommentarer til ««Det er så mange gørrkjedelige voksne der ute!»»

  1. Aina: Takk! Ja, det har han absolutt. 🙂
    misa: Det spørsmålet må jeg innrømme at det ikke var jeg som kom på. Da jeg satt og forberedte intervjuet ga jeg nemlig bestekompisen muigheten til å stille Eirik et spørsmål. 😉

  2. Flott intervju, Elin. Jeg gleder meg til vi får en så engasjert og skrivefør bibliotekar til barneavdelinga i Hammerfest bibliotek!

  3. Mange takk for flott intervju, Elin. Veldig morsomt å endelig få et forfatterportrett inkludert min faste følgesvenn på tastaturet (Linus). 🙂

  4. Ja, du kan glede deg til å jobbe i Hammerfest bibliotek, har jobba der sjøl og det ligger bare sååå fint til på kaikanten! Og så får du skikkelig trivelige kolleger og mange morsomme lånere, både store og små, tro meg! Lykke til 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.