Mannen tok sekken på ryggen og sparket av garde bortover vegen. Kjerringa satt i sekkelommen og pratet med seg sjøl, men hu pratet veldig lågt så ikke mannen skulle høre det.
«Du verdens rike så pent det er her i bygden,» sa hu. «Så mange pene hus, og julenek utafor hvert eneste ett! Fuglebrett framfor glaset og sikkert mistel-kvister over dørkarmen. Ja, ja, bare vent, det skal snart bli like fint hos meg!»
Fra Teskjekjerringa på julehandel av Alf Prøysen.