Dikt på en fredag.

Skumringskatten

Katten jeg møtte i fløyelsbløt blekblå
skumring var unaturlig stor, en branngul
egyptisk sfinx med tusenårsblikk stirret
mot meg og forbi. Alléens trær ble anfalt
av vind, steilende sto de og flyktet
under skyer som hadde fått en grønnlig glans
av fordervelse. I neste nu var katten borte.
Som ved et trylleslag. Skyene frisknet til,
trærne rettet seg opp. Men de siste strimer
av sol lignet klomerker i et sjelemaleri.

– Av Peter R. Holm, hentet fra Katte-strofer : en diktantologi.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.