Denne bokomtalen kunne like gjerne ha fått navnet «Much ado about nothing». Grunnen til dette at det tidligere i høst raste en debatt i media om dette var ei egnet bok for barn, på grunn av at Rune Belsvik her skriver om barns sexdrifter. Etter nå å ha lest boka undrer jeg på hva greia egentlig var. Joda, det stemmer at også dette tas opp i boka, men hvor sentralt er det? Etter min mening er det ikke sex som står sentralt, men faktisk helt andre ting.
Tjuven handler om Jolver. En dag når Jolver kjeder seg går han ned til vennen Bob. Bob har besøk av søskenbarnet sitt, og de spør Jolver om han vil være med inn i bua. Der har de noe hemmelig, sier de. Så Jolver blir med dem, og der finner de et blad med nakne damer. Jolver er veldig fascinert av de nakne damene. Nabojenta Eline er også med.
Siden treffer Jolver Eline igjen, og hun sier at han kan få se søstra hennes, Ramona, naken hvis han gir Ramona smykket Eline viser ham bilde av. Jolver har veldig lyst til å se ei jente naken, og dermed gjør han noe han egentlig ikke hadde gjort ellers: Han stjeler penger fra mammas lommebok og kjøper smykket. Han får selvsagt aldri se Ramona naken, hun bare tar smykket og føyser ham unna.
Tjuven handler, slik jeg ser det, mye om samvittighet. Jolver får veldig dårlig samvittighet etter å ha stjålet penger fra mammas lommebok. Det plager ham, men han går alikevel til butikken og kjøper smykket Ramona har sagt hun vil ha.
Jeg synes boka viser at ingenting er svart/hvitt, og at også barns verden kan være komplisert og vanskelig. Man dras mellom lyst og hva som er rett. Barn er som alle andre mennesker, de er ikke bare små, uskyldige vesner. De mangler dog den modenhet og forståelse av konsekvenser vi voksne har.
Jeg tror mange voksne kan se seg selv som barn og kjenne seg igjen i Jolver. Dette er kanskje noe som skremmer dem? Jeg vet ikke. Jeg synes uansett det har vært mye bråk over lite i forhold til denne boka.
Så mye som det har vært skrevet om denne bør jeg vel få lest den snart! Godt du bekrefter intrykket jeg satt igjen med etter å ha fulgt diskusjonen: at noen har hektet seg opp i en liten del av en bok, og blåst det opp til noe stort – uten å ta hensyn til resten av boka 🙂 Nesten fristende å trekke tråder til Sangen om den røde rubin? 😉
Eg gler meg til å lese denne boka, særleg etter at eg har høyrt Rune Belsvik lese den frykteleg rørande slutten, med masse innleving, for små barn som låg på puter på golvet og slappa av. Fin fyr, fin bok, meiner no eg!
Eg seier som Aina, etter å ha lytta til Rune som les slutten av boka, vil eg gjerne lese den. Og som eg har skrive før: Rune tek ikkje omsyn til kva som «passar seg», fordi Rune er opptatt av det som er VIKTIG.
Stjernesøkeren: Man kan vel trekke tråder til så mangt. Ored som «beverpelsen» får meg til å le hver gang. 😉
Aina: Ja, gled deg! Synes den er fin, spesielt kanskje slutten.
Rune er en fin fyr og Cathrine K. (i Blabla) kan noen dytte utfor en skrent. 😉
Jeg har lest boka på nytt nå etter en tur i barnebokhyllene:) Jeg likte den forsåvidt som et forsøk på å beskrive barnlig seksualitet. MEN jeg likte ikke jentenes roller (lurer på hvordan handlinga ville vært med Eline som forteller? «Jeg legger meg ned med på loftet med disse guttene, så de kan gni seg mot meg…og så lover jeg dem at de skal få se storesøster naken hvis hun bare får det smykket hun har lyst på. Ikke sikkert at hun går med på det, men. LURT!» Det ser litt annerledes ut fra den vinkelen, ikke sant?
Og i «gni-scenen» med Jolver spør Jolver Eline: var jeg like god som de andre (guttene)? Dette syns jeg er utrolig trist, at konkurranse og prestasjonspress skal være en del av seksualiteten så tidlig. Håper ikke det er representativt.
Jeg er også redd for at den skammen som Jolver føler etter tyveriet, ikke er klart nok forbundet med den forbrytelsen for unge lesere. De ser at han utforsker noe seksuelt, og så skammer han seg fordi han gjør noe foreldrene ikke vet om. Da kan lesere som ikke får snakket om det de har lest med noen tro at skam er noe en skal føle over kropp og seksualitet.
Så god ide, men jeg syns boka kunne vært bedre bygd opp.
MEN Belsvik balanserer jo «tyveri-skammen» med Jolvers mange tanker om hvor fine damer er… og farmorens reaksjon når hun blir avslørt på kjøkkenet vil nok et barn skjønne er skam som ikke burde være skam – eller?
Jeg klarer ikke bli helt enig med meg selv.