For en tid tilbake leste jeg Nattsøsteren av Unni Lindell. Jeg leser egentlig ikke så mye krim, men etter å ha hørt både positiv og negativ kritikk av boka, bestemte jeg meg for å lese den, bare for å se hva jeg synes selv.
Jeg har ingen planer om å krype rundt grøten. Boka var rett og slett elendig. For det første har ikke forfatteren gjort skikkelige undersøkelser rundt enkelte ting hun skriver om. I boka skriver hun blant annet om livemiljøet. Dessverre beskriver hun et livemiljø som ikke stemmer overens med livemiljøene som faktisk finnes. For noen få år siden var jeg selv en del av livemiljøet i Oslo, men jeg kan ikke si at jeg så noen som helst likheter mellom Lindells livemiljø og det miljøet jeg kjenner selv. Isteden for å ha undersøkt miljøet og funnet ut hvordan det faktisk er, vil jeg påstå at hun heller er med på å fyre opp under fordommene som allerede finnes der ute. Lindell er en av Norges veldig populære forfattere, derfor synes jeg det er ekstra trist at hennes beskrivelse av et miljø hun tydelig ikke vet noe som helst om, kanskje kan være med på å skape vanskeligheter for unge mennesker som kan hende sliter med skeptiske foreldre fra før. Jeg kan forestille meg en mor som blir skremt av Lindells beskrivelse av miljøet, og samtidig vet at hennes sønn eller datter holder på med live. Ikke usannsynlig vil hun tro at man faktisk løper rundt i skogen og ofrer høner og smører seg inn med blod, selv om dette er så langt fra virkeligheten man kan komme.
At boka bærer preg av slett research er én ting, en annen ting er at jeg faktisk synes hun skriver dårlig. Ofte synes jeg hun lar ting henge igjen litt i løse lufta, slik at boka på en måte får tråder som blir hengende igjen i løse lufta. Generelt hadde jeg inntrykk av at det rett og slett var dårlig flyt i språket, noe som gjør boka litt slitsom å lese.
Kort sagt er dette en bok jeg vil anbefale venner og kjente å holde seg unna.