Kategori: lyrikk

Because I could not stop for Death

Because I could not stop for Death –
He kindly stopped for me –
The Carriage held but just Ourselves –
And Immortality.

We slowly drove – He knew no haste
And I had put away
My labor and my leisure too,
For His Civility –

We passed the School, where Children strove
At Recess – in the Ring –
We passed the Fields of Gazing Grain –
We passed the Setting Sun –

Or rather – He passed us –
The Dews drew quivering and chill –
For only Gossamer, my Gown –
My Tippet – only Tulle –

We paused before a House that seemed
A Swelling of the Ground –
The Roof was scarcely visible –
The Cornice – in the Ground –

Since then – ’tis Centuries – and yet
Feels shorter than the Day
I first surmised the Horses’ Heads
Were toward Eternity –

Skrevet av Emily Dickinson.

HVIS DU VIL

Har du varme
nok?
Du har.
Søvnen, tankene
er gitt deg gratis.
Men varmen i deg
må du gi
og gi igjen.

Også du
kan si et ord om glede.
Du har en hånd,
varm,
hvis du vil.

– fra diktsamlingen Tenk på noe annet skrevet av Rolf Jacobsen.

Til ungdommen

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
Her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Skrevet av Nordahl Grieg.

Fredag 27. mai kl 20.00-22.00 arrangerer Foreningen !les NM-delfinale i poesislam. Evenementet finner sted i kaféen på Kulturhuset Banken, Lillehammer, under litteraturfestivalen. Deltakere i denne delfinalen er Guro Sibeko, Henning Gärtner, Håvard Rem, Ingebjørg Liland, Katja Hogset, Peter Dyreborg og Sofie Skjerve. Konfransier er Therese Bakkevoll, som van NM i poesislam i 2008. Vinneren av delfinalen stikker av med bokpakke og billett til finalen i Oslo på Cafeteatret 4. november.

De som befinner seg i Lillehammer under delfinalen oppfordres til å delta som publikum, og det er helt gratis. Publikum er nemlig essensiet for en god poesislam, og det settes pris på om man er aktive og applauderer og kommer med tilrop. Publikumsjuryer blir plukket ut i begynnelsen av arrangementet, og disse avgjør slampoetenes skjebne. Derfor er det lov til å kritisere disse, men aldri deltakarane.

Du kan lese mer om poesislam på poesislam.no.

I dag er det fest og moro over hele landet. Små og store feirer Norges nasjonaldag, grunnlovsdagen. Tenk, for snart 200 år siden satt det en gjeng menn på Eidsvoll og signerte grunnloven vår på denne dagen, og med det erklærte de Norge som en uavhengig nasjon.

Her i Hammerfest snør og blåser det, så noen is har det ikke blitt på meg. Men jeg har kost meg med god frokost, sett tog på TV, vært en kjapp tur ute og luftet bunaden, før jeg ruslet hjem og inn i varmen igjen.

Jeg vil med dette ønske dere alle en riktig fin 17. mai! Hipp, hipp, hurra!

Nordmannen

Millom Bakkar og Berg ut med Havet
heve Nordmannen fenget sin Heim,
der han sjølv heve Tufterna gravet
og sett sjølv sine Hus uppaa deim.

Han saag ut paa dei steinutte Strender;
det var ingen, som der hadde bygt.
«Lat oss rydja og byggja oss Grender,
og so eiga me Rudningen trygt.»

Han saag ut paa det baarutte Havet;
der var ruskutt aa leggja ut paa;
men der leikade Fisk ned i Kavet,
og den Leiken den vilde han sjaa.

Fram paa Vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare Land!
Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,
fekk han Hug til si heimlege Strand.

Og naar Liderna grønka som Hagar,
naar det laver av Blomar paa Straa,
og naar Næter er ljosa som Dagar,
kann han ingenstad vænare sjaa.

– Skrevet av Ivar Aasen

Armen min er fortsatt ikke 100%, så vi fortsetter med videoinnlegg en stund framover. I dag vil jeg gjerne dele dette diktet, framført som poesislam: «Pretty» av Katie Makkai.

Eclipse of the Moon

Whose shadow’s that?

Who walked in the evening
at his own ghost’s back?

Who trod in the circle,
left a toe-print on the frozen pond?

Who looked in the mirror
and clouded the glass?

Who snatched the white moth
in his closed fist?

Who drowned
reaching for the coin?

Fra Collected Poems av Gillian Clarke.