Hun
elsket sin
ensomhet
slik noen
elsket sine mennhun elsket sine
tause tanker
som fløy
rundt henne
stillheten ga
roen til å
feste ordene
hun kjente
Fra Pronomen av Marja Mathisen.
Dikt på en fredag.
TE
Vet du
at vonde dikt
er som vond te
du blir aldri ferdig med dem!
Fra Erobringer av Kajal Ahmad, gjendiktet av Hawdam Salih Jaf og Inger Østenstad.
Orvilsk! var magisk.
Onsdag 26. januar klokka 19.00 kunne man på Hammerfest bibliotek benke seg ned, sette seg godt til rette og bare lytte. Ingvild Koksvik Amundsen og Lars Jakob Rudjord spilte dikt av Ernest Orvil de hadde tonsatt, og jeg tror alle som hadde tatt turen dit satt som fjetret.
Med melankolske toner skapte de en magisk tone, og med Arktisk kultursenter i bakgrunnen var det som om man ble bragt inn i en helt annen verden. Under deler av konserten føyk det masse snø utenfor vinduet, man skulle nesten tro det var planlagt og iscenesatt, så godt passet det med stemningen!
Ernst Orvil hadde en enorm produksjon, men til tross for dette er det knapt to linjer skrevet om ham på Wikipedia, og de ferreste har hørt om denne fantastiske dikteren. Ingvild Koksvik Amundsen og Lars Jakob Rudjord sitt prosjekt med å reise land og strand rundt i Norge må ha vært en genistrek for å få dikteren fram i lyset, i tillegg til den flotte musikken, fortalte nemlig Ingvild Koksvik Amundsen om dikteren. En flott måte å formidle dikt på!
Selv ble jeg så begeistret at jeg kjøpte meg CDen de har utgitt, som også heter Orvilsk! Jeg vet ikke om de skal ha flere konserter, men skulle de ha det, og du befinner deg i nærheten, vil jeg bare si: Gå, gå, GÅ!
Foto: Andreas Ulvo. Gjengitt med tillatelse.
Dikt på en fredag.
Gatevinden
Gatevinden er vond.
Den stryker langs fortauet
og legger seg inntil de nakne
leggene dine som piggtråd.
I det gule lyset blir du stående
rolig og vente:
Snart er det vår.
Fra Gatevinden av Gert Nygårdshaug.
Dikt på en fredag.
EG ER KALD
Eg er kald. Mine kvite bein med
blåknudrete blodårer står vaklevorne
som morkne tre. Sevja sig
ut av meg. Eg tørkar inn, musklar og sener
blir til tre: Eg blir eit tre
overgitt til vêr og vind og bonden
sitt handlag med øksa
Fra Eg vandrar som kjentmann på jorda av Halvdan Magnus Hansen.
Dikt på en fredag.
7. Døende sommerfugl
Som kjølie honningflammer,
mellom de høstlige stammer,
en sommerfugl synes å følge
det flyktende lys av dag.Vi fanger en sky og kjenner
i rykninger, viljen brenner.
Et flammende dyp av døden
i foldede vingeslag.
Fra Vandringer : samlede dikt 1955-1970 av Ernst Orvil.
Dikt på en fredag.
Ved enden av Vergils utsagn om at
No har vi skoda alt.
er det en flekk, sjokolade, eller te,
muligens, dratt ut, dratt ubarmhjertig og grovt
ned over siden.
Som var den òg på en berghylle
har setningen tatt inn over seg
sitt eget innhold og gjort slutt på elendigheten,
med et sprang ut i avsnittets intet.
Fra Biblioteket skrevet av Hans Petter Blad.
Dikt underveis.
En ting jeg liker med Oslo sporveier, eller Ruter som det heter nå, er deres «Dikt underveis». Siden 1995 har kollektivtransporten i Oslo hatt plakater hengende oppe på trikker, t-baner og busser. Et friskt pust og en deilig pause fra alle reklameplakatene, og en fabelaktig måte å formidle dikt på.
Selve kampanjen hadde sitt utspring i «Poems on the Underground«, startet i London på midten av 80-tallet. En god del av diktene er til og med kommet i bokform, første gang i 1999. Jeg innehar selv et eksamplar av boka, fikk den til jul eller bursdag en gang. Den ligger dog i en av eskene mine med bøker…
Har du lyst til å lese noen av diktene, kan du se HER for dikt som har hengt på kollektivtransport i Oslo, og HER for dikt som har befunnet seg på Londons undergrund.
Dikt på trikken. Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Liker du Tim Burton?
Her er en godbit for de av dere som liker Tim Burton! Orginaldiktet til «A Nightmare Before Christmas» (Kjent som «Et førjulsmareritt» på norsk) av Tim Burton. Det er Christopher Lee som leser.
Har du hørt om Gillian Clarke?
Jeg må innrømme, halvveis flau, at jeg ikke kan huske å ha hørt om den britiske poeten Gillian Clarke. Ikke før jeg leste på hjemmesidene til The Independent at hun hadde fått Dronningens gullmedalje for poesi.
Jeg kunne lese at denne poeten var født i Cardiff i Wales, hvor jeg tross alt har bodd en periode, og nysgjerrigheten min var pirret. Jeg måtte rett og slett lese noe av denne dikteren! På Clarkes egne hjemmesider kan man finne noen av hennes dikt. Diktene var flotte, men det var ikke så mange, så nå har jeg bestilt Collected poems fra 1997, slik at jeg kan låne den på biblioteket.
Prowl the house sniffing out gas leaks,
a cloth festering somewhere,
spilt milk, cat–piss, drains.Such talent needs exercise.
Putting the cat out, inhale her musk
as she pours herself into the night
Fra diktet «Breathing», skrevet av Gillian Clarke.