Da jeg leste Betre død enn homofil? av Arnfinn Nordbø skjønte jeg raskt hvor heldig jeg selv er. Hvor fantastiske mine åpne og tolerante foreldre er, og hvor greit jeg har det som har venner som ikke snudde ryggen til meg da jeg kom ut av skapet.
Denne boka er delt i to: I første del møter vi Arnfinn Nordbø som forteller sin historie. Om sin gode og trygge oppvekst, om hvordan han som ungdom skjønte at han var homofil, om skammen og de vonde følelsene, om hvordan han kjempet mot sine egne følelser. Han forteller sin komme-ut-historie i et konservativt kristent bedehusmiljø, et svært vanskelig miljø å komme ut i. Han mistet venner, familien hans tok det svært hardt, og han går inn i en svært vanskelig tid. Behandlingen han får fra sitt eget miljø får hårene i nakken til å reise seg på meg, og jeg får fryktelig lyst til å gi ham en god klem. (Skulle du komme til å lese dette noen gang, Arnfinn, så får du en cyberklem).
I andre del går han inn på Bibelen, hva den sier om homofili og han kritiserer de konservative «bokstavtro» for hvordan de blåser opp dette med homofili, mens de nærmest «overser» andre ting det skrives om. Han trekker fram paradokser, og forteller og henviser. Og denne delen er minst like interessant å lese, selv for en hedning som megselv.
Dette er ei sterk og godt skrevet bok, og jeg ønsker mange, mange vil lese den. Både skeive, tolerante familier og venner av skeive, men ikke minst disse konservative kristne. Hvis denne boka kan være med på å åpne øynene til i hvert fall én konservativ kristen og få ham eller henne til å se hvilken urett vedkommende begår, da har vi kommet i det minste ett skritt videre.
Takk for boka, Arnfinn, du er en modig og sterk person!
God bokomtale! Og ja, det er morsomt at man ignorerer fex. at det i samme bøker i bibelen omtales at homofili er syndig, men at det å gå med lin og bomull sammen er like syndig.
Eg har også veldig lyst til å lese denne boka eg har bare ikkje fått tid endå. Eg hadde tenåra mine i det same konservative miljøet som Nordbø, og har høyrd kva ein del folk har sagt, når boka kom ut – utan å ha lese ho. Det er ganske skremmande kva vaksne folk framleis kan få seg til å seie til andre, på 2000-talet.
Barb: Det står mye rart i Bibelen… 😉
bai: Jeg må ærlig innrømme at jeg er glad jeg ikke kommer fra et slikt miljø. Da hadde jeg antakelig fortsatt gjemt meg i en krok i skapet mitt. Tror det er en grunn til at det ikke akkurat er så mange som kommer ut i slike miljø av oss som faller for folk av ulike kjønn. Men les boka! 🙂
Eg er glad eg har flytta bort frå det. Det er alt for tøft å ikkje vere som dei andre, i slike miljø. Når det kjem til så intime og personlege emne som legning, er det heilt sikkert mange fleire som går på akkord med seg sjølv for å halde maska i miljøet, som du seier. Eg merka det sjølv då eg blei sambuar og det er jo ein bagatell i forhald til å komme ut av skapet.
Dette gjer jo boka til Nordbø så utruleg viktig!
Syns Arnfinn er tøff som har gitt ut denne boka. Må innrømme eg ofte hadde tårer i augene under lesinga.
Veit ikkje korleis det hadde gått for meg om eg hadde komt frå eit slikt miljø, men det gjer eg heldigvis ikkje. Verken mine eller mi kjære sine foreldre vart overbegeistra då vi kvar på vår kant «kom ut» for mange år sidan, men det har aldri vore snakk om anna enn å akseptere dottera (og svigerdottera då ho dukka opp) som dei me er. Me er også heldige og har supre søsken som aldri har sett seksuell legning som noko som gjer store forskjellen.
Veit elles ikkje om størrelsen på plassen gjer så stor forskjell. Sjølv budde eg på ein veldig liten plass då eg kom ut, og der var det heilt greit. Men så var det ikkje verdas mest religiøse samfunn heller 🙂
Jeg velger og ikke kommentere så voldsomt på denne, siden jeg ikke har lest boken, men jeg er i mot at det finnes kristen prester for eksempel. Uansett, for meg er det i grunnen likegyldig hva folk tror på eller gjør. Så lenge jeg kan gjøre det som føles best for meg.
Jeg visste ikke at du er homofil. Har du vært det lenge?
Jeg så han på tv. Hvilket program var det igjen? Det gjør dypt inntrykk på meg at foreldre kan slå hånden av barna sine. Det er en virkelig en av de mørkeste gjerninger jeg kan tenke meg. Nei, nå ble jeg helt berørt igjen….. Kanskje fordi jeg er mamma selv?
bai: Det er mange som sliter i slike miljø, det er sikkert. Det er nok ikke uten grunn selvmordstallene blant homofile er høyere enn blant andre… Veldig trist.
~*~
Eva: Selv om jeg tror det ville vært hakket lettere å komme ut som lesbisk, så har det egentlig gått kjempefint for min del. Noen trengte kanskje litt tid å venne seg til tanken om at «går det ann?», men når man skjønner at jo, det går ann, så går det fort greit. 🙂
~*~
Caroline: Jeg er ikke homofil, jeg er skeiv. For å si det enkelt, uten å gå inn på definisjonsdebatt, kan jeg si at jeg ikke styrer hvilket kjønn jeg forelsker meg i (følelsene er like uansett). Og jeg er nok født slik. Legning er ikke noe man velger, man BLIR ikke skeiv, man ER det. Jeg husker første gang jeg forelsket, og det var i ei jente. Svært feminin sådan. Men dette er egentlig ikke noe jeg ønsker å gå nærmere inn på i bloggen, det er tross alt en litteraturblogg. Les boka, hadde vært interessant å høre hvilket inntrykk den hadde gjort på deg. 🙂
~*~
Knirk: Jeg ser igrunnen ikke TV, men han nevner i boka at han var med i Migrapolis. Kan det ha vært der?
Jeg har lest boka hans. Jeg blei såå sint og fikk såå vondt av å lese den… Eg synest han er uendelig sterk og tøff… Han er nesten blitt som et forbilde for meg. Jeg har hengt i en konservativ menighet uten å være konservativ selv. Jeg har fortrengt en del av meg selv av å være i et slikt miljø. Jeg har tenkt seriøst å bryte av menigheten. Men har ikke klarte å gjøre det siden jeg har vært redd for å bli fordømt og utstøtt. Men jeg har heldigvis en ikke kristen familie og venner som alltid er der… Jeg tenkte når jeg leste boka at når han klarer å stå fram og «miste alle» rundt seg så skal jeg jammen klare å bryte ut av menigheten jeg går i.
Jeg skjønner heller ikke hvordan konservative kristne kan være sååå vonde og fordømmende….