Jeg fikk Alltid Andrea av Tor Fretheim tilsendt som ei av bøkene jeg er med på å lese i forbindelse med Bokbloggturneen. Tidligere har jeg lest et par andre bøker av forfatteren, så jeg var spent på hva denne ville handle om.
Jeg sier det først som sist: Jeg kommer ikke til å si noe om handlingen i denne boka. Det vil nemlig ødelegge hele leseropplevelsen til en ny leser. Og akkurat dét vil jeg ikke ha på min kappe. Det tok meg over 30 sider før jeg begynt å like boka. Før det følte jeg den var vanskelig å gripe, den ga meg liksom ikke noe. Dette var noe som undret meg, siden Fretheim ikke har hatt problemer med å levere tidligere. Dette endret seg heldigvis etterhvert som jeg skjønte tegninga.
Det skulle egentlig ikke mange puslespillbitene til før jeg forstod hele bildet. Allerede tidlig i boka skjønte jeg hva som var «tingenes tilstand», hvis man kan kalle det dét. Det betyr ikke at det ødela min leseropplevelse – snarere tvert imot! Fra å være ei bok jeg bare hadde lyst til å skyve unna, ble det til ei jeg knapt kunne legge vekk.
Alltid Andrea er ei av disse ungdomsbøkene som like gjerne kan leses av voksne. Pokker heller, den BURDE leses av voksne. Den burde rett og slett leses av alle! For Tor Fretheim skriver godt. Han tar opp noe som tas opp så alt for sjelden, og han gjør det på en brilliant måte. Han skriver språklig godt, og får oss til å tenke. Dette er ikke ei sånn bok man glemmer når man er ferdig med å lese den, men tankene spinner videre, og man kommer på stadig nye ting man har lest, selv om det kanskje ikke ga mening der og da. Kort sagt: Løp og kjøp eller lån den på biblioteket!
I går var det Karin som fortalte hva hun mente om boka, og i morgen er det Nadiyya sin tur.
Men den var jo FRYKTELIG trist, da! Det er jo liksom INGEN grenser!