Tonje Glimmerdal av Maria Parr er både prisbelønnet og har fått mye skryt av flere bokbloggere tidligere. Lenge har jeg tenkt jeg skulle lese denne, og omsider tok jeg den med meg den fra biblioteket…
Jeg vet ikke om det er mulig, men jeg tror jeg er forelska i denne boka. Den er rett og slett fantastisk! Som tittelen tilsier, handler boka om Tonje Glimmerdal. Tonje er ei skikkelig tøff jente, og eneste unge i Glimmerdalen. Bestevennen til Tonje er Gunnvald. Gunnvald er en gammel mann, men de har et spesielt nært forhold, og kjenner hverandre ut og inn. Det er i hvert fall det Tonje tror.
En annen karakter vi treffer i denne romanen er Klaus Hagen. Klaus Hagen driver Hagen Helsecamping, og kan ikke fordra barn. Han er generelt en ganske sur fyr, og kan kanskje kalles Tonjes verste fiende. Tonje er en slik unge Klaus Hagen virkelig ikke liker:
Det er noko med henne som gjer at alle feriegjestene hans skjønar med ein gong dei treffer henne at det eigentleg er Tonje sin dal dei er på besøk i, om dei bur på Hagen Helsecamping aldri så mykje. Heldigvis er Glimmerdalens vesle keisarinne meir enn normalt glad i besøk. (s. 15)
En av de mange tingene jeg liker med boka er selve hovedpersonen, Tonje. Det er ei jente med futt og fart, og ikke minst: Bein i nesa. Hun hopper på ski, og helt uten frykt forsøker hun å ta salto. Hun setter utfor bakker på kjelke med en enorm fart, og understreker sin glede med skrålende sang. Her er det virkelig snakk om å knuse det normale kjønnsrollemønsteret!
Tonje bor dessuten sammen med faren, som er bonde, mens mora er ute på jobb. Tonjes mor er havforsker, og borte i lange perioder, mens Tonjes far tar seg av hus og hjem. Det beste med hele: Det er skrevet på en måte som om det er det mest naturlige i hele verden. Tommel opp!
Tonje Glimmerdal er ei svært velskrevet bok. Språket er lekent og sprudlende og passer som hånd i hanske med bokas innhold. Boka handler om vannskap og om forholdet mellom foreldre og barn, som ikke alltid nødvendigvis er lett. Den er fullspekket av humor, men er også til tider svært alvorlig. Få bøker får meg til å le, enda ferre får meg til å gråte. Denne boka klarte begge deler.
Denne boka går inn i rekken med bøker jeg kommer til å anbefale på det varmeste, også på jobb. Jeg håper virkelig den vil bli lest av mange, både voksne og barn. Den er god, den er fullspekket med humor, og ikke minst: Den egner seg godt til høytlesning. Hva venter du på?
Tenkte på dette innlegget fra deg da vi plukket opp boken på biblioteket tidligere denne uken 🙂 Nå har vi kommet frem til sjuende kapittel her i heimen, vi er nok litt forelsket her også. Vi skal liksom lese et kapittel hver kveld men i dag leste jeg og 5-åringen tre kapitler før vi gav oss. 5-åringen er veldig opptatt av kartet i boken og når bestemte steder eller fjell blir nevnt må vi stadig slå opp på kartet for å finne ut av hvor i Glimmerdalen det er.