Forfatter: Elin

Mulig jeg erter på meg en mengde norsklærere nå, men jeg må bare si det: Jeg tror ikke man må ha lest Hamsun for å bli en god nordmann. Selv ikke for å bli en god leser. Heller ikke tror jeg man blir åndsfattig av å ikke ha lest Hamsun. Faktisk tror jeg det å tvinge ungdomsskoleelever til å lese Hamsun heller vil være med på å drepe videre leseglede.

Misforstå meg rett – selvfølgelig synes jeg det er viktig å kjenne til en forfatter som regnes for å være blant de største norske forfatterene, men holder det ikke å fortelle om Hamsun til en på 14? Så kan man heller bestemme selv senere om man vil lese disse klassikerene når man blir litt eldre. Mener nå jeg.

Three Bags Full heter ei krimbok skrevet av Leonie Swann. Jeg leste om boka først på Bokklubbens hjemmesider, og den har fått tittelen Glennkill på norsk. «Morsom sauekrim» sier Hamar Arbeiderblad. Dagbladet, derimot, er veldig uenige, og mener den er «Brekende kjedelig». Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Anmeldelser er og blir subjektive.

Play.com beskriver boka på følgende måte:

On a hillside, near the cosy Irish village of Glennkill, a flock of sheep gather around their beloved shepherd George, who lies murdered, his body pinned to the pasture with a spade. Fortunately, George has left behind an unusually intelligent group of sheep. Every night since they were lambs, he has read aloud to them – fairy tales, factual books about ovine disease, even detective stories – in order to help them sleep. Faced with a real-life investigation, the flock spring into action. They are led with fortitude by Miss Maple, the cleverest sheep in Glennkill and possibly the world, She is aided by Cordelia, who loves long words; and Othello, a ram with a dark past. Together they uncover the truth behind the life and death of their shepherd. Why did George tie little packets under their bellies before they crossed the meadow? And whose blood does Ham the butcher have on his hands? While some of the detectives insist on chewing the evidence, or even forgetting it, together they succeed in shedding the revelatory light on the inexplicable world of human beings, and even on themselves.

Tror jeg må legge denne til lista over bøker jeg har lyst til å lese…

Knut Nærum kom nylig ut med ny roman: Monster. Jeg har så langt lest både hva forlaget og hva Biblioteksentralen skriver om boka, og bare dette har fått meg til å humre og le. Nærum er, etter min mening, en genial forfatter, og jeg digger den tørre humoren hans.

Forlaget sier følgende om boka:

Året er 2013. Siv Jensen er statsminister, og den arktiske isen er snart borte. Isbjørnen vandrer sørover, og en utagerende hotellkonge oppretter enorme reservater for å la den leve på det norske fastlandet. Med katastrofale følger.
Er det en skrekkroman? Er det en brannfakkel i klimadebatten? Er det satire? Monster er alt dette og mer.

…og Biblioteksentralen sier dette:

I Norge går det isbjørner i gatene, tror flere amerikanere. I denne humoristiske klimathrilleren blir det sant: Den arktiske isen smelter, isbjørnene trekker sørover til fastlandet og mennesket blir en truet art. Norske politikere er usikre på hvordan trusselen skal håndteres, og landet står snart på randen av noe som ligner en borgerkrig. Dyrene når til slutt hovedstadens gater, regjeringen setter inn hæren, men det er for sent: Borgerne forsvarer seg med det de har og det blir et blodbad uten like.