Kategori: barne- og ungdomslitteratur

Publisert

Emma Thompson skal skrive ny Peter Rabbit-historie.

Emma Thompson, en av mine favorittskuespillere, skal skrive en ny historie om Peter Rabbit, kan BBC News fortelle. Dette skal være med på å markere Beatrix Potters orginalhistorie sitt 110-årsjubileum. Thompson hadde i et intervju med den amerikaske talkshow-verten Craig Ferguson sagt at hun hadde fått et lite jobbtilbud, og at hun planla å la Peter Rabbit få komme til Skottland.

Det er forventet at Emma Thompsons Peter Rabbit-fortelling skal utgis i 2012, og Jennifer Cooper fra forlaget Frederick Warne har bekreftet Thompsons oppgave.

Peter Rabbit ble først introdusert av Beatrix Potter i hennes historier i 1902. Han var basert på hennes eget kjæledyr, og det hele hadde startet som illustrerte brev fra Potter. Og nå kommer det altså en ny historie om den lille kaninen, denne gangen ført i pennen av den suksessrike britiske skuespilleren Emma Thompson.

Publisert

Knerten gifter seg.

Anne-Cath. Vestlys bok om Knerten kunne vi se på kinolerretene i fjor, og 24. september har oppfølgeren premiere. I Knerten gifter seg møter Knerten bjørkepinnen Karoline, Mor utsettes for en bilulykke og Lillebror drømmer om en ny, fin sykkel, som bare er hans…

Publisert

Er du forfatter(spire)?

Gyldendal lyser i disse dager ut romankonkurranse med en førstepremie på 100.000 kroner! Stikkordene er «romantikk», «fysikk» og «mystikk», og målgruppa er ungdom fra 15 år og oppover. Gyldendal skriver blant annet følgende på sine hjemmesider:

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (RENATEsenteret) ønsker å gi realisten/teknologen et nytt og heftig image. Derfor inviterer de, i samarbeid med Gyldendal, til konkurranse om beste skjønnlitterære ungdomsroman. Målgruppa er ungdom i alderen 15 år+ som skal ta stilling til de store spørsmålene i livet; hvem er jeg og hva skal jeg bli.

Tematikk og kunstnerisk frihet

For å nå opp i konkurransen er det viktig å skrive slik at ungdom kjenner seg igjen i romanens personligheter, miljø og språk. Ungdomsromanen skal ikke være en fagbok, men en fengende skjønnlitterær bok som gjennom bruk av mystikk og romantikk trigger interessen for teknologi og realfag, for eksempel fysikk.

Både nye og etablerte forfattere er velkomne til å delta i konkurransen, og fristen for å sende inn manus er 1. november i år. Vinneren vil bli kåret til våren.

Publisert

Tåresuppe : en oppskrift på heling etter tap av Pat Schwiebert, Chuck DeKlyen (tekst) og Taylor Bills (illustratør).

Forlaget skriver følgende om boka Tåresuppe : en oppskrift på heling etter tap av Pat Schwiebert, Chuck DeKlyen (tekst) og Taylor Bills (illustratør) på sine hjemmesider:

TåresuppeEn universell historie om sorgarbeid
Sorg er en reaksjon på tap. Den fremtrer ikke bare i forbindelse med dødsfall, det kan være tap ved skilsmisse, tap av kjæledyr eller at du ikke kan få barn. Sorg er en helt naturlig reaksjon og et arbeid som verken kan stanses, fremskyndes eller fjernes. Sorgen må ta den tid den tar, og det er viktig å kunne snakke om det. Denne boken er med på å gjøre det enklere å dele og forstå sorgarbeide.

Suppekoking og sorgarbeid har felles grunntrekk
I denne rikt illustrerte boken har Lillemor nettopp hatt et stort tap i livet, og hun setter i gang med å lage sin egen unike porsjon ”tåresuppe”. Boken gir deg innblikk i Lillemors liv etter hvert som hun legger inn forskjellige ingredienser i sin egen sorgprosess. Tåresuppen trøster henne og hjelper henne å fylle livet på nytt etter tapet og det store savnet.

Matlaging krever ofte nøyaktig måling av ingredienser. Annerledes med suppe. Det er en kunst, og du er kunstneren. Du improviserer underveis, og formålet med denne suppen er å skape en blanding som både tilfredsstiller sulten og lindrer dine sår.

Dette er med andre ord ei billedbok som handler om sorg og sorgarbeide. Det er ei ganske sår bok, og jeg satt flere ganger med en klump i halsen da jeg leste den. Illustrasjonene er vakre i duse, men mørke farger, og jeg synes de passer veldig godt med stemningen i boka.

Skal jeg si noe negativt om boka, må det være sidene som handler om da Lillemor går i kirka. Siden dette er ei billedbok, er det svært begrenset hvor mye tekst man finner på hver side, og jeg ble derfor overrasket over hvor mange ganger de klarer å skrive «Gud» på disse to sidene som omhandler religion. For de som er kristne kan sikkert disse sidene være en trøst, men for de av som ikke er kristne, kan vi egentlig bare hoppe over disse sidene uten at det gjør hverken fra eller til.

Ser man vekk fra disse to religiøse sidene, synes jeg alt over boka er fin, og jeg tror at barn (eller voksne, for den del) som sørger over tap på en eller annen måte kan finne trøst i den.

Publisert

Don Fridtjof av Anna Bache-Wiig (tekst) og Aisato (illustrasjoner)

Don FridtjofDon Fridtjof av Anna Bache-Wiig (tekst) og Lisa Aisato (illustrasjoner) er definitivt et av årets høydepunkter når det gjelder årets utgivelser av billedbøker.

Anna Bache-Wiig er 34 år, og debuterte med ungdomsboka Det aller fineste i 2003. Noen husker henne kanskje fra ungdomsserien Borgen skole som gikk på TV på slutten av 80-tallet? I tillegg har hun vært med i TV-serien Lekestue fra 2002, samt i filmene Buddy (2003) og Naboer (2005).

Lisa Aisato tror jeg virkelig er en illustratør vi kommer til å se mer fra i framtiden. Hun har allerede rukket å gi ut sin helt egen billedbok: Mine to oldemødre, som kom ut i 2008, samt illustrert billedbøker skrevet av blant annet Tor Åge Bringsværd.

Boka handler om katten Don Fridtjof, som er gatas skrekk. Han er definitivt ingen snill pusekatt, og de fleste er veldig redde for ham. Bortskjemt er han også, av matfar får han nemlig gourmetmat! Så en dag lander det plutselig ei dansemus i matskåla hans. Musa er uredd, og erter Don Fridtjof, og dermed setter han etter henne:

Jakten begynte, snart løp de om kapp,
det var en dramatisk duell.
Musa var først, hun var liten, men kjapp,
og kvitret «Så ta meg, da vel…»
Dess gladere mus, jo sintere pus,
Don Fridtjof svingte sin klo!
Han løp som en villkatt, det var som en rus,
kjente i hodet et svimlende sus:
Det var rødt, det var lukt av blod!

Jakten ender fatalt for Don Fridtjofs del: Han havner nemlig på ei grein, og der blir han sittende, og tør ikke kravle seg ned igjen…

Som du kanskje har skjønt er boka skrevet på rim, og språket er lekent og friskt. Illustrasjonene er utrolig flotte! Få de første sidene er det en illustrasjon av Don Fridtjof, med en osende sigar i munnen og forskremte hunder bak et hushjørne. Dette er med på å kjennetegne ei god billedbok i mine øyne: Når illustrasjonene i seg selv får meg til å gapskratte. Boka har også en egenskap som kjennetegner gode barnebøker: Den er til like stor glede for voksne som for barn.

Forøvrig egner den seg svært godt til høytlesing, og jeg må innrømme at leste deler av den høyt for meg selv. Anbefales!

Publisert

Gamle godbiter…

Denne gangen er det Eli som er nysgjerrig (du vet, sånn «tagging») på hva jeg likte av billedbøker som barn. Siden jeg alltid har lest masse, og foreldrene til broren min og meg leste for oss som små, er det sikkert mange billedbøker som gjorde inntrykk, men som jeg rett og slett har glemt. Jeg skal dog gjøre et forsøk på å nevne noen som jeg husker.

Det røde epletDet røde eplet av Jan Lööf: Boka kom, så vidt jeg vet, ut på midten av 70-tallet, og handler om en mann i en stripete dress som legger et rødt eple i en vinduskarm for at det skal modne. En pappegøye dytter til eplet, slik at det faller ut og ned i hodet på en dame. Dette setter i gang en rekke underlige hendelser. En morsom og rar historie.

Morfar er sjørøverMorfar er sjørøver av Jan Lööf: Morfar er sjørøverkaptein, og en dag tar han med seg barnebarnet på sjørøverferd. De drar for å finne Omars skattkammer, som skal være fyllt av gull og sølv! Skatten befinner seg i en hule under jorda, så den er ikke lett å finne! Boka tar oss med andre ord inn i morfarens fantasiverden, og jeg syntes den var skikkelig spennende!

Puttes äventyr i Blåbärskogen av Elsa Beskow: Det jeg kanskje husker best fra å besøke (min svenske) farmor som barn var de svenske billedbøkene vi kunne finne i bokhylla i finstua. Puttes äventyr i Blåbärskogen er nok den av bøkene jeg husker best, og jeg ble aldri lei av å bla i dem.

Puttes äventyr i BlåbärskogenBoka, som kom ut første gang i 1901, handler om Putte som skal ut og plukke blåbær. I skogen møter han blåbærkongen, og ved å røre ved blåbærkongens stav blir han forminsket. På denne måten får han oppleve eventyr: Blåbærene blir store som epler, og et løv kan brukes som seil til en båt man kan seile nedover bekken i… Etterpå tror Putte at han har drømt det hele, men kurvene hans er fulle av bær! En skjønn historie!

Annette og Nicolai på torgetEn annen koselig historie fra min barndom var Annette og Nicolai på torget av Satomi Ichikawa. Denne handlet om et søskenpar, Annette og Nicolai, som blir sendt til torget for å handle mat. De får med seg handleliste og kurv og går avgårde.

I ettertid har jeg funnet ut at vi hadde hele to eksemplarer av denne boka, men jeg aner ikke hvorfor. Noe jeg oppdaget, som jeg helt hadde glemt, var at jeg i det ene eksemplaret hadde klistret inn «datotavle». Med andre ord lekte jeg faktisk bibliotekar som barn. Jeg husker godt hvordan jeg tråkket mine barneføtter på Åsnes folkebibliotek, og at bibliotekaren der visste hvem jeg var, men at jeg faktisk lekte bibliotek har gått i glemmeboka for lenge siden.

Hvem skal trøste Knøttet?Ei av de skumleste bøkene jeg visste om som barn var Tove Janssons Hvem skal trøste Knøttet? Knøttet er en liten og redd fyr som helst bare vil gjemme seg bort og være anonym. Han føler seg ensom, og legger ut på en reise, hvor han treffer mange ulike skapninger, men alle er så skumle, og han er så liten og redd at han ikke tør blir kjent med dem. Spesielt Hufsa var ekstra skummel, husker jeg. Heldigvis går det bra til slutt, for Knøttet møter noen som er enda mindre og reddere enn seg selv: Nurket. De blir gode venner og kan trøste hverandre. Dermed trenger de ikke være redde mer!

I dag synes jeg nok ikke boka er skummel lengre, snarere litt trist og sår, og ikke minst veldig vakker. Jeg undres på om ikke dette egentlig er ei billedbok som først og fremst egner seg for voksne? Jeg var i hvert fall ikke spesielt begeistret som barn (den var som sagt for skummel), men liker den veldig godt i dag.

Jeg kunne sikkert ha nevnt en hel rekke andre bøker, hadde jeg husket tittelen på bøkene, noe jeg desverre ikke gjør. Som eksempel kan jeg nevne boka om en person som finner ut at han eller hun skal besøke noen han eller hun kjenner, og for å komme seg dit pakker han eller hun seg inn som pakke og sender seg selv i posten. På denne måten følger vi «pakka» på reisen. Selve boka husker jeg med andre ord ganske godt, men jeg husker ikke tittel, og i hvert fall ikke forfatter! Kanskje noen der uten kan huske hva denne boka het?

Med dette vil jeg sende utfordringen videre: Jeg vil gjerne vite hvilke billedbøker som gjorde inntrykk på Aina, Beate, Maren og Stjernesøkeren som barn (altså ikke som voksne)! Gleder meg til å høre!

Publisert

Charlie og Lola på en torsdag…

Jeg har stående noen Charlie og Lola-bøker jeg burde kommet meg gjennom. Har strengt tatt dem på leselista mi, og planen var å skrive om dem etterhvert. Imens får vi bare kose oss med denne lille, søte filmsnutten.

Publisert

Da Reven feiret 17. mai av Fredrik Møystad (tekst) og Bo Gaustad (illustrasjoner).

Da reven feiret 17. maiDa Reven feiret 17. mai av Fredrik Møystad (tekst) og Bo Gaustad (illustrasjoner) er eventyret om da folkene på gården drar for å feire 17. mai i byen, og mens de er borte forsøker den sultne Reven å lure dyra opp i gryta si. En etter en besøker ham dem og overtaler dem til å være med for å gå i tog, slik at også de kan feire denne dagen. Lite aner de om Revens skumle planer…

Fortellingen minner på mange måter om eventyret om Pannekaka i stil, og den er på sin måte ganske humoristisk. Spesielt godt likte jeg de morsomme illustrasjonene i boka. Definitivt ei bok som blant annet kan brukes i barnehagen før 17. mai for å markere nasjonaldagen vår.

God 17. mai, folkens!

Publisert

Hestenes klan av Live Bonnevie.

Jeg fikk Hestenes klan av Live Bonnevie i posten før jeg var ferdig med Merket, som jeg omtalte her i bloggen om for halvannen uke siden. Da jeg stod med den i hendene første gang kunne jeg ikke en gang huske at jeg hadde sagt jeg ønsket å lese boka, så jeg hadde egentlig ingen høye forventninger til den.

Hestenes klanHestenes klan av Live Bonnevie handler om Amanda Fivel, 17 år og konkurranserytter. Amandas far, Wilhelm Fivel, er en gambler, og i all hemlighet satser han gård og grunn i et veddemål som setter Amanda på prøve. Følgende av dette skal vise seg å bli større enn verken faren eller Amanda noen sinne kunne ha forestilt seg.

Jeg må innrømme at jeg elsket boka. Jeg vet ikke om det er hestejenta i meg som gjør at jeg liker den som godt, men jeg velger å tro at det ikke er det. Boka har et godt språk, den er spennende og jeg liker historien. Jovisst hjelper det å kjenne til en del av heste-terminologien som brukes i boka, men det er ikke verre enn at man kan slå opp i ei ordbok skulle man føle det blir for vanskelig…

Boka er på mange måter en fortelling med mange nivåer. Det er en fortelling om Amanda og hennes forhold til hestene sine, det er en fortelling om en dysfunksjonell familie, det er en fortelling om ei jente som gjennomgår en reise, ikke bare fysisk, men også psykisk. For å nevne noe.

I begynnelsen syntes jeg ikke Amanda virket som en bra person, men etterhvert som jeg lærte henne å kjenne så jeg at det rørte seg langt mer under overflaten enn det man får inntrykk av ved første blikk. Hun er helt klart farget av presset hun får fra foreldrene, spesielt fra faren.

Wilhelm Fivel er antakelig en av de mest usympatiske romankarakterene jeg har vært borti, han har en sterk selvmedlidenhet etter en ulykke, og bruker handicapet han fikk i denne ulykken til å presse og utnytte menneskene rundt seg. Han framstår rett og slett som en ond jævel. Men er han egentlig så kald og kynisk som han virker som? Eller er det noe mer der, som vi ikke kan se? Jeg skal ikke si for mye, vil heller oppfordre til å lese boka!

Før jeg avslutter vil jeg si at boka er utgitt som ei ungdomsbok. Jeg er litt usikker på hvorfor, da jeg synes den like godt kunne ha blitt utgitt som voksenbok. Jeg regner med at grunnen er at Amanda bare er 17 år. Men jeg håper ikke dette vil skremme vekk voksne lesere, for denne kan definitivt leses av oss over 30!

Jeg var den første til å blogge om boka i denne omgangen i Cappelen Damms bokbloggturné, og i morgen er det Ingalill som skal si hva hun mener om boka. Blir spennende å se hva de andre synes!

Publisert

Sverre Henmos åpne brev til kulturminister Anniken Huitfeldt.

Sverre Henmo har skrevet et åpent brev til kulturminister Anniken Huitfeldt, hvor hab stiller spørsmål vedrørede at barne- og ungdomslitteratur skal stille på lik linje som litteratur skrevet for voksne under vurdering av nominasjonene til Nordisk råds litterturpris. Han skriver blant annet:

Ungdomsbokforfattere (NBU) ser gjerne at barnelitteraturen måles med samme alvor og ressurser som voksenlitteraturen blir målt med. Vi mener riktignok at barnelitteratur bør måles med andre kriterier enn voksenlitteraturen, men dette er et vanskelig felt og inntil det er på plass, er det flott at ministrene tar initiativ til at barnelitteraturen nå skal vurderes for den eksisterende Nordisk Råds litteraturpris.

(…)

Vi vet at kulturministeren i disse dager skal utnevne nye medlemmer av den norske juryen til Nordisk Råds litteraturpris. Og vi regner med at kulturministeren denne gang sikrer seg at jurymedlemmene har den nødvendige barnelitterære kompetansen. For selv om vi ønsker å bli målt med strenge og seriøse kriterier, sier det seg selv at det krever en egen kompetanse å kunne vurdere for eksempel en billedbok som Stian Holes ”Garmanns sommer” (en stor internasjonal suksess) opp mot Karl Ove Knausgårds ”Min Kamp 1” (en tilsvarende suksess i voksenverdenen).

Jeg anbefaler på det sterkeste å lese hele brevet her:
Er barnelitteraturen like god som voksenlitteraturen?