Kategori: lesebrett og e-bøker

Først har jeg en innrømmelse å komme med: I motsetning til de tidligere lesebrettene er ikke dette brettet lånt, men det er mitt. Etter å ha kikket på et tilhørende Fylkesbiblioteket i Finnmark, fant jeg ut at jeg ikke ville vente meg å kjøpe meg et eget, for så nær som farget e-blekk, så var dette midt i blinken!

Sony PRS-350 er et lesebrett med en skjerm på fem tommer, noe jeg synes er en flott størrelse. Det er utrolig lite og lett, at det smidig går ned i veska, og er veldig fint å holde i når man leser på senga om kvelden. I tillegg har den det aller nyeste innen e-blekk, nemlig E Ink® Pearl. Dette er så skarpt og papiraktig at det er like godt å lese på som vanlig papir!

En annen ting jeg likte godt var ordbokfunksjonen. Med brettet følger en liten «penn», som til vanlig oppbevares oppe til høyre på brettet. Med denne pennen kan man «klikke» på det engelske ordet man lurer på hva betyr, og man får en definisjon nederst på skjermen. Veldig greit! Man kan også gjøre notater i bøkene sine, men dette er ikke en funksjon jeg har brukt så mye, siden jeg ikke bruker å skrive notater i bøkene mine. Man kan også markere i bøkene med «markeringspenn», som også ligger under notatfunksjonene.

Å overføre bøker til lesebrettet er også veldig enkelt. Det følger med et «bibliotek» (library), det vil si et program som holder orden på bøkene du laster ned. Man importerer filene lett til dette programmet, og man kan synkronisere brettet mot PCen eller bare «dra» bøkene over til brettet. Å installere programmet var så enkelt at jeg ikke engang gadd å se på bruksanvisningen som fulgte med!

I motsetningen til Cybook Opus, som jeg testet tidligere, er dette brettet kjapt. En annen ting jeg liker ved det er dets uavhengighet. Jeg slipper det jeg likte minst med Kindle: Jeg er ikke avhengig av Kindle-formatet, men Sony, som er uavhengige, støtter flere format.

Det er også veldig enkelt å manøvrere seg rundt på brettet. Man kan enten bla ved å berøre skjermen, eller man kan klikke fram og tilbake på knappene nede under skjermen. Der finner man også knapper for «hjem», instillinger o. l. Man kan også stille inn i flere skriftstørrelser, skulle man ønske dette.

Jeg vet ikke om jeg er blendet av min forelskelse i dette brettet, men slik teknologien er i dag, har jeg ikke noe negativt å si om brettet. I hvert fall ikke etter mine personlige forhold. (Og dette er jo selvsagt privat, personlig synsing, jeg er ikke noen teknologisk ekspert! Da får du heller gå til et magasin som spesialiserer seg på dette).

Gleder meg til å reise uten å ha med meg en bunke bøker, og til å kunne lese PDF-dokumenter uten å skrive ut en hel regnskog…

I noen dager for litt siden fikk jeg låne en Samsung Galaxy Tab, og det er denne som regnes for å være den sterkeste konkurrenten til Apples iPad. Igjen vil jeg presisere at det er dens funksjon som lesebrett jeg har testet denne. Jeg er klar over at den er noe mer, et multimediabrett, men dette er ikke noe jeg kommer til å legge vekt på her, da det ikke er relevant for min test.

Galaxy Tab som lesebrett.

I likhet med iPad, er ikke denne ideell hvis det er et lesebrett du ønsker deg. Den er grei å bla i, men med sin svarte bakgrunn og hvite tekst syntes jeg kanskje den var litt mer anstrengende å lese på enn de andre jeg har testet. Å finne tilbake til det stedet i boka du var i boka er også lett, da dette er noe den gjør automatisk for deg.

Som de andre lesebrettene, hadde også denne en søkefunksjon med ordbok. Dette ordboksøket var helt greit, og fungerte bra. Noe jeg ikke syntes var så bra, var at man ikke kan lage notater i teksten. Personlig har jeg sjeldent behov for dette, men siden dette er en fubksjon mange setter pris på, synes jeg det var et stort minus med Galaxy Pad. Man kan dog søke i både tekst, og når man er på bokhylla kan man søke blant titler, noe som helt klart er en fordel.

En annen ting jeg ikke like med Galaxy Tab var skjermen: Man er avhengig av skjermens egne lys, men dette lyset hadde innimellom plutselig en tendens til å justerere seg, noe jeg fant svært ubehagelig for øynene. I tillegg hadde skjermen et gjenskinn, som heller ikke var behagelig.

Galaxy Tab som multimediabrett.

Generelt sett syntes jeg kanskje Galaxy Tab var litt treig, men ikke plagsomt, slik som Cybook Opus. Formatet likte jeg definitivt bedre enn iPad, da den er betraktelig mindre og lettere. Den er med andre ord lettere å håndtere, selv om jeg merket at jeg etter en tids bruk følte det litt anstrengende.

Galaxy Tab er egentlig en telefon, men litt i største laget for denne bruk, synes jeg. Den er langt større enn andre smarttelefoner, og gir deg litt følelsen av de enorme mobiltelefonene man hadde før i tiden.

Å laste ned e-bøker og andre filer er enkelt, både når man er direkte på nett og via egen PC. Det er også lett å finne tilbake til filene, da man har et mappesystem, i motsetning til iPad, hvor det er nærmest umulig å finne tilbake til nedlastede filer, da man ikke selv kan lage mapper.

Jeg svaner også et tastatur. Selv etter en del bruk, blant annet en hel dags twitring, følte jeg det å ikke ha et skikkelig tastatur hemmende. Da er det bedre med en liten min-PC til Internett-bruk.

Samsung Galaxy Tab er definitivt ikke noe jeg personlig ville kjøpt meg, og jeg synes definitivt ikke den egner seg godt som lesebrett. Jeg holder med andre ord fortsatt en knapp på Kindle 3 blant de jeg har testet så langt.

Bookeen Cybook Opus er lesebrettet man kan få kjøpt på Digitalbok.no, og det var dette brettet jeg lånte med meg hjem for å teste denne onsdagen. Jeg var veldig spent på hvordan det ville være å teste nok et lesebrett som benytter seg av e-blekk så kort tid etter at jeg testet Kindle 3.

Cybook Opus er et lite og lett lesebrett som ikke tar stor plass i veska. Den er sånn sett en veldig kjekk sak å skulle ha med på reiser. I likhet med Kindle 3 bruker også denne e-blekk, og er dermed svært behagelig å lese på. I tillegg er den grei å navigere rundt på, i hvert fall så lenge jeg leste e-bøker i ePub-format. Det var hakket mer klønete med PDF-filer, men det gikk jo greit, det også. Selve lesebrettet er med andre ord godt å lese på, og fungerer greit.

Ting jeg ikke likte med Cybook Opus var først og fremst at det var veldig treigt. Det tok ualminnelig lang tid å starte brettet, og først lurte jeg på om det rett og slett ikke fungerte! Det samme gjalt da jeg hadde lastet ned bøker til brettet, skjermen viste at den stod plugget inn i PCen, selv om jeg haddet koblet den fra for lengst. Hadde treigheten bare vart noen sekunder hadde jeg nok ikke reagert så sterkt, men jeg er sikker på at det tok minst ett minutt.

Skulle du være på ferie uten tilgang til PC og går tom for lesestopp, kan du ikke bare koble deg opp mot et nettverk og laste ned ei ny bok. Cybook Opus har nemlig ingen mulighet til dette. Den eneste muligheten du har for å få bøker over på dette lesebrettet er å koble den til en PC og laste dem over. I og for seg kanskje ikke et stort problem, men et lite minus, spesielt sammenliknet med Kindle 3.

Alt-i-alt er dette et greit lesebrett, lett å håndtere og veldig lite og praktisk å ha med i veska, men treigheten og den begrensede muligheten til nedlasting av bøker trekker desverre ned.