Lesesnobberi

En av skribentene på Forfatterbloggen.no spurte i går følgende spørsmål:

«Hva er vitsen med litteratur i Norskfaget?
Hvorfor står de bøkene, novellene, diktene, whatever, essays, som står der der?»

Det sier seg selv at slikt skaper diskusjon. Skribenten, som enten kaller seg eller heter Adolph, hevder i en av kommentarene til sitt eget innlegg at det å lese ikke er noen verdi i seg selv. Og her er jeg nok sterkt uenig med denne Adolph. Jeg mener faktisk at det å lese har en egen verdi. Skaper det ikke verdi hvis leseren leser Sandemo eller Hardyguttene, som blant annet nevnes i diskusjonen, og faktisk har glede av det? Er ikke leseglede en verdi i seg selv?

Jeg innrømmer gjerne at jeg blir provosert av slike utsagn, og jeg regner også med at det er meningen å provosere. Dog synes jeg det er trist hvis en person ikke kan se verdien i leseglede. Leser vedkommende kun for å «bli mere dannet»? Hvis det er så, synes jeg oppriktig synd på vedkommende, tenk alt han eller hun går glipp av!

Det å kunne finne glede i å lese en bok, det være seg Bobsybarna eller Hamsun, synes jeg faktisk er en verdi i seg selv. Faktisk kan jeg se verdien i å lese det meste, også aviser, tegneserier, blogger på nettet, brev, stortingsmeldinger eller hva det måtte være. Så lenge leseren faktisk får noe ut av det den leser, synes jeg lesingen er en verdi i seg selv. Her er jeg sterkt uenig med Adolph. Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen: Litteratursnobberi har jeg lite til overs for.

5 kommentarer til «Lesesnobberi»

  1. Litteratursnobberi har jeg også lite til overs for. Mildt sagt.

    Jeg kjenner at jeg ikke orker gå inn på denne Adolphs side og lese hva jeg fornemmer vil vise seg å være det reneste sprøyt. (Jeg synes denne Forfatterbloggen har utviklet seg til et sted for snodige og ufine krangler i det siste.)
    Jeg håper også virkelig ikke denne Adolph har stilt spørsmålet «Hva er vitsen med litteratur i norskfaget?» på alvor…

  2. leselama: Jeg aner at det er mest for å provosere, men på den annen side tror jeg at det nok finnes personer som tenker slik på alvor. Jag har møtt litteratursnobber (så dem stadig vekk da jeg studerte). Synes egentlig synd på dem, de går glipp av så mye, mener jeg.

Legg igjen en kommentar til elin Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.