A Thousand Splendid Suns av Khaled Hosseini

Jeg leste egentlig ut A Thousand Splendid Suns på vei hjem fra Sverige på søndag. Nesten ei hel uke siden, med andre ord. Jeg har forsøkt å skrive en omtale av boka tidligere, men å skulle finne de riktige ordene viser seg å ikke være så lett.

Mariam er født utenfor ekteskap, og bor sammen med sin mor utenfor Herat i Afgahnistan. Mora, Nana, er ei bitter kvinne, med et negativt syn på livet og til menn i særdeleshet. Mariam gjør det hun kan for ikke å bli like negativ som mora, og opptar seg selv med å lære å lese og skrive av den snille, eldre Mullah Faizullah, samt farens ukentlige besøk. Faren er en rik forretningsmann som bor i et flott hjem sammen med sine koner og andre barn i Herat.

På Mariams femtenårsdag er det eneste hun ønsker seg er at faren skal ta henne med på kino og se Pinocchio. De har avtalt at faren skal komme og hente henne, men da han ikke dukker opp, bestemmer hun seg for å gå til hans hjem, og for første gang i livet beveger Mariam seg utenfor sin hjemlige sfære. Faren nekter å se henne, og hun ender opp med å sove ved inngangen til huset hans. Det er når Mariam kommer hjem neste morgen hun opplever det forferdelige: Moren har tatt sitt eget liv! Faren lar datteren bo i huset sitt noen dager, men det går ikke lang tid før hans koner bestemmer at hun skal giftes bort til en langt eldre skomaker i Kabul.

Og det er her den egentlige historien begynner. Vi følger Mariam gjennom «hvetebrødsdagene» (hvis man kan kalle dem det) og videre gjennom et langt ekteskap med den brutale Rasheed. Etter hvert får vi også møte Laila, som tidligere har levd et relativt bra liv med sine foreldre, men som i desperasjon etter å ha mistet alt i et rakettangrep, mer eller mindre tvinges til å si ja til ekteskap med Rasheed og bli hans andre kone. Mariam og Lailas skjebner tvinnes på denne måten sammen.

A Thousand Splendid Suns er ei sterk bok, og vi får følge kvinners skjebner i Afgahnistan gjennom flere epoker i relativt nyere historie. Spesielt under Talibans styre lider kvinnene. Vi får se hvordan kvinner nektes behandling på sykehus og hvordan de mishandles av Talibans menn, skulle de våge seg ut av huset alene. Vi får oppleve sult, sorg og et hardt liv. Men også vennskap og kjærlighet.

Leselama spurte meg i en kommentar om hvordan jeg likte denne boka sammenliknet med The Kite Runner. Jeg må ærlig si jeg synes det er vanskelig å skulle sette disse to veldig forskjellige bøkene opp mot hverandre. Jeg synes strengt tatt ikke den ene er bedre enn den andre, men tematikken gjør nok at A Thousand Splendid Suns griper meg i større grad enn The Kite Runner.

Jeg er allerede nå i januar rimelig sikker på at A Thousand Splendid Suns kommer til å trone høyt på min «topp ti leste bøker i 2008». (Skulle jeg komme til å skrive ei slik liste, rettere sagt. ;))

Én kommentar til “A Thousand Splendid Suns av Khaled Hosseini”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.