«- Harry Potter har ødelagt barnelitteraturen» roper Dagbladets nettutgave, «Alle forsøker å kopiere, mener litteraturprofessor.» Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte. En litteraturprofessor burda da vite bedre? Eller…?
«- Nå sitter det forfattere over hele verden og prøver for harde livet å skrive noe som ligner på Harry Potter. Jeg har studert barnelitteratur i 50 år, og noe slikt har aldri hendt før. Vi vet ennå ikke hvilke konsekvenser dette vil få på lengre sikt, sier Faeti.»
Kanskje litteraturprofessor Antonio Faeti burde ha fått et litt bredere grunnlag for sin viten først, før han kom med slike uttalelser? Jeg mener, se på Shakespeares Hamlet. Var dét orginalt? Nei, de av oss med en med grunnleggende utdannelse innen litteratur vet at så ikke var tilfelle, og vi vet også at det tidligere faktisk var helt vanlig å «kopiere historier». For ikke å snakke om «kopieringen» av Tolkiens verker. Veldig mye fantasy etter Tolkien er sterkt inspirert av hans verker. Et annet slikt inspirasjonsfenomen (som jeg heller vil kalle det) er Ursula K. le Guinns serie om Jordsjø (i utgangspunktet en triologi). Så, nei, dette er ikke noe nytt, litteraturprofessor Antonio Faeti.
Ellers synes jeg Tor Åge Bringsværd sier det så fint:
«Jeg leker at alt hva mennesker gjennom årtusner har frembragt av musikk, kunst og litteratur, alle tanker og ideer … at alt dette finnes på et stort, imaginært roteloft. Døren står åpen for alle. Hadde den vært låst, ville jeg brutt meg inn. For her oppe går jeg omkring så ofte jeg kan. Uten dette loftet kunne jeg aldri ha skrevet. Jeg lytter. Jeg fotograferer og tar avstøpninger, noterer, skriver av. Snur og vender. Leter etter fragmenter jeg har brukt for – biter som passer sammen med de bitene jeg har i mitt eget hode. Og jeg føler ikke at jeg verken låner eller stjeler. Jeg betrakter alt som mitt eget. Eller rettere sagt: som vårt. For hva er kreativitet? Det finnes mange forsøk på definisjoner. Mitt er slik: Kreativitet – det er den evnen vi har til å mestre våre egne assosiasjoner.»
– fra London av Tor Åge Bringsværd, Spartacus 2003, s. 153-154