Neil Gaimans Neverwhere – TV-serien

Min favorittbok Neverwhere var i utgangspunktet en TV-serie, den også skrevet av Gaiman. Nå har jeg omsider fått sett serien på DVD, og det var som om å se boka! Jovisst, det var noen småforskjeller, men serien var virkelig herlig!

TV-serien ble først vist på BBC Two i 1996, og hadde sitt utspring i en samtale med Lenny Henry, som han skrev TV-serien sammen med. Henry hadde i utgangspunktet foreslått en TV-serie om hjemløse som hadde dannet stammegjenger (tribes) i Lonodn. Gaiman var skeptisk, han var redd for at det skulle virke som om at det å være hjemløs ville være kult, og at dette kunne føre til at unge mennesker ville rømme hjemmefra for å bli hjemløse selv.

Hovedpersonen, skotske Richard Mayhew, bor i London, kommer en sen kveld over jenta Door, som ligger skadet på gata. Til tross for hans forlovedes sterke protester, hjelper Richar Door, og tar henne med hjem, slik at hun får hvile og forbundet sårene sine. Det viser seg at Door kommer fra London Below, som er en helt annen verden enn det London vi kjenner fra virkligheten. På denne måten blir Richard selv en del av denne nye, ukjente verdenen. Han mister jobben, leiligheten, kjæresten, og blir ufrivillig kastet ut i et eventyr han ikke kunne ha forestilt seg.

Neverwhere er også utgitt som tegneserieroman, men denne har jeg ikke lest. Jeg har dog hørt av noen at de ikke var så begeistret. Planen er å gjøre meg opp en egen mening om akkurat dét etterhvert.

3 kommentarer til «Neil Gaimans Neverwhere – TV-serien»

  1. Etter nettopp sett første episode av Neverwhere er jeg forundret! Hvordan i huleste kan jeg ha oversett denne?

    Jeg innrømmer, jeg ble nysgjerrig etter ha lest om den her, og som Neil Gaiman fan ble DVDen fluksens bestilt fra England. Serien bringer magien og det uforutsette tilbake til fjernsynsskjermen. Takk for tipset!

  2. Husker at en kamerat av meg fikk tak i denne i England da den ble sluppet på videokassetter første gang, og vi satt en vennegjeng og så serien sammen. Selv syntes jeg den dengang var strålende, og jeg får vel se den omigjen ved anledning. Det var mange fascinerende små detaljer.

Legg igjen en kommentar til Elin Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *