Bokhandleren i Kabul = sakprosa?

I serien «Bøkene som endret Norge» har i dag Dagbladet.no kommet til nummer 16 på lista: Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad. Dette er nok definitivt den av hennes bøker som har gjort den største salgssuksessen, og selv i dag skaperer den til tider oppstyr. Nå spør Dagbladet.no «Er suksessboka hennes sakprosa?»

Nettavisa skriver blant annet følgende:

«Boka, som er basert på hennes fire måneder lange opphold som gjest hos en middelklassefamilie i Kabul, innbrakte henne Bokhandlerprisen samme år, og har plassert henne blant Norges mestselgende forfattere gjennom tidene.

(…)

«Bokhandleren i Kabul» er en viktig bok i etterkrigstidas prosahistorie ved sin eventyrlige salgssuksess og gjennom all diskusjonen den har utløst. Den har vært rost for innlevelse og dokumentasjon og blitt hardt kritisert for mangelen på det samme.

(…)

På omslaget av den norske utgaven finnes et fotografi som virker riktig autentisk. Den leseren som ikke hopper over forordet, får ganske klar beskjed om at svaret er «sant»: «Til grunn for det jeg skriver, ligger virkelige historier.»»

Dagbladet.nos største kritikk mot boka er nok Seierstads manglende kildehenvisninger. For skriver man fakta må man kunne henvise til kilder, det vet selv skolebarn, sier avisa.

««Jeg kan ikke få understreket nok at alt i denne boken er sant ut ifra det jeg har sett, og jeg kan stå for hvert eneste avsnitt,» sier [Seierstad] for eksempel til VG 30.8.2003. Rett nok har det lenge vært på moten å relativisere sannhetsbegrepet. Men å hevde at «det som er sant for meg er ikke sant for deg», holder ikke når det er tale om journalistikk og dokumentarlitteratur.»

At hun selv hevder at det hun har skrevet er strengt tatt ikke nok. Hun må kunne bygge opp under sine påstander. Jeg skjønner med andre ord Dagbladet.nos spørsmålstegn.

3 kommentarer til «Bokhandleren i Kabul = sakprosa?»

  1. Ang. Åsne er vel det største problemet nok ikke bare mangelen på kildehenvisninger i seg selv, men at den gode Åsne faktisk tror at hun gjengir sannheten, og ikke bare sin fortolkning av observasjoner. Objektiv sannhet er vel et ekstremt flyktig begrep, for å si det på en forsiktig måte.

  2. Nei, det er et godt poeng. Nå har jeg riktignok ikke hatt så veldig sansen for boka i utgangspunktet, den er dårlig skrevet. Så lenge hun holder seg til repotasjestil og viser at dette er fra hennes side av saken, så blir ting så meget bedre…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.