For ikke så lenge siden leste jeg HoneyBunny av Hans Petter Laberg. Boka handler om Steinar på 16 år, som er sammen med skolens rareste jente: HoneyBunny. Hun er ei jente som helst vil gjøre akkurat som hun vil, og blåser i hva lærerene måtte mene.
Steinar bor sammen med sine foreldre. En dag får Steinar et brev fra sin biologiske far, men han er usikker på om han er klar for å møte ham. Faren stakk av da han var liten, og dette er noe Steinar kjenner han er sint for. Egentlig, mener Steinar, har brevet kommet alt for sent!
Tema i boka er relasjoner mellom mennesker. Man finner relasjonene mellom ungdommene vi blir kjent med, og mellom dem og deres familier. For Steinar handler det om forholdet til sine foreldre, som han bor sammen med, og jeg får inntrykk av at dette i bunn og grunn er godt. Hans forhold til sin biologiske far er mer komplisert og fyllt av mange følelser, som svik og skuffelse, men også nysgjerrighet.
Jeg fikk inntrykk av at HoneyBunnys forhold til sine foreldre ikke er så godt. Det ser rett og slett ikke ut til at de bryr seg spesielt mye om henne, og viser ingen interesse for hva hun holder på med. Jeg tror det er dette som gjør henne til den hun er, og at det skaper problemer for henner, selv om det ikke er noe som egentlig snakkes så mye om i boka.
Boka er godt skrevet og språket er moderne og flyter godt, og er definitivt ei bok jeg håper flere vil lese.
Takk skal du ha, Elin! Har jeg forresten husket på å si at «Av en annen verden» er min absolutte favorittblogg? 😉
*le* Ja, den er vel det. 😉
Denne boken er god » HOLDE HARDR OG ALDRI SLIPPE 😉