Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø.

«En mørkhåret kvinne står sammen med mannen som skal bli far til barnet hun bærer. De kysser hverandre, raskt. I den skarpe vintersola legger han ikke noen merkbar lidenskap for dagen. Han er brydd. Det er tydelig.»
Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø, s. 7

Venstre hånd over høyre skulderSlik åpner Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø, ei av bøkene jeg leste for ikke så lenge siden. I utgangspunktet hadde jeg planer om å lese den i fjor sommer, men på grunn av bilulykka jeg var med i da, orket jeg ikke lese den da og leverte den tilbake til biblioteket ulest. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å plukke den opp igjen, for jeg likte denne boka.

Slik jeg ser det har boka flere sentrale personer som vi følger: Helen, Elvira, Georg og Alma. Vi følger hver av disses historier, og ser etterhvert hvordan de på ulike vis knyttes sammen.

Den gang da Helen var yngre bodde hun en periode i Dutch Harbor i Alaska. Denne perioden endte hun opp med å skrive en roman om, men hun skrev aldri flere bøker enn denne ene. Nå bærer hun en gift manns barn. Hun elsker denne mannen, og synes synd på seg selv på grunn av dette.

Elvira er femten år, hun er god i norsk og dårlig i matte. Elvira sliter med mye skyldfølelse. Hennes mor fikk store brannskader i ansiktet da hun reddet Elvira ut av en brann, faren ligger i koma og søsteren er død. Mye av dette føler hun at hun er skyldig i. Elviras historie er skrevet i form av brev til søsteren.

Georg er gift med Marta. Marta er demens, og Georg forsøker så godt han kan å ta vare på sin syke kone, selv om det ikke er lett for ham.

«Fitte, sa Marta
Fitte, fitte, fitte.
Klokka var ikke mer enn fem på ni. De hadde stått opp altfor tidlig og Georg angret allerede.
Det var nyttårsaften. Ingen av dem skulle noe. Georg så på sin kone der hun satt i den flekkete morgenkåpen, flekker hun aldri ville ha latt passere for bare et knapt år siden, og ropte fitte.»

s. 85

Alma er Elviras mor. En gang var hun vakker, en gang ble hun tatt av storm av Simon, som hun giftet seg med. Sammen fikk de to barn. Alt endret seg da den yngste datteren, Elivras søster, ble syk.

Jeg skal ikke røpe for mye av bokas handling, men her møter vi utroskap, demens, og en god del sorg. Det er ei vakker fortelling om vanskligheter man kan møte i livet, om ensomhet, skyldfølelse og sorg. Boka har et fint språk og er lett å lese.

Dette var andre gang jeg leste ei bok av Selma Lønning Aarø, og hun er definitivt en forfatter jeg kunne tenke meg å lese mer av etterhvert. Så langt har hun ikke skuffet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.