Tyskerjenter. Tyskertøser. Vi har alle hørt uttrykkene om disse kvinnene som under andre verdenskrig hadde en eller annen form forhold til en tysk soldat, til fienden. I Tyskerjentene av Helle Aarnes møter vi noen av disse unge kvinnene, og får høre om deres historier. Dette er «historiene vi aldri ble fortalt».
Utgangspunktet for boka var forfatterens artikkelserie «Tyskerjentene» i Bergens Tidende (BT) våren 2008. Artikkelserien skapte debatt både i BT og andre medier. Aarnes fikk mange personlige henvendelser i kjølvannet av at den stod på trykk, og det var mange som ønsket å vite mer, forteller hun i forordet. Dermed ble hun motivert til å skrive ei hel bok om temaet.
I boka er det tyskerjentenes egne historier vi blir fortalt, men disse settes også i kontekst, slik at vi som lesere får litt mer «kjøtt på beinene». Det er sterke historier vi får lese, og vi skjønner raskt hvor urettferdig jentene ble behandlet. Man kan kanskje diskutere hvor rett eller galt det var å «gå til sengs med fienden», som det heter, men hvis man ser på liknende handlinger til menn, ser man lett hvor diskriminerende det hele var. Mange menn som f. eks. drev handel med tyskere under krigen ble aldri straffet på noen måte. Ei heller menn som hadde forhold til tyske kvinner.
Det var sterkt å lese om hvordan «mobben» kunne behandle jenter de mente kunne hatt befatning med tyske soldater. Jentene hadde i seg selv ikke brutt noen lov, alikevel satte disse mennene seg til doms og straffet jentene med bl. a. å klippe av dem håret, trakkasere og skjende dem. Grufulle handlinger de aldri ville komme til å stå til ansvar for, ei heller blir dømt for av politiet.
De færreste av kvinnene som ble angrepet og klippet, anmeldte saken. Sakene som havnet i retten, endte ofte med henleggelser og svært milde dommer, også i tilfeler der de anmeldte hadde kommet med innrømmelser. Da to klippere nektet å godta boten på 250 kroner de var ilagt, reduserte retten summen – aksjonen var en «naturlig og sunn reaksjon blant den ungdom som har holdt rett kurs i disse vanskelige år».
– s. 48
Dette var ei sterk og interessant bok, og definitivt ei bok jeg tror de fleste hadde hatt godt av å lese!
Eg såg boka i fjor og blei litt interessert. No skjønar eg at eg må lese ho:)
Denne så veldig interessant ut! Min bestemor fikk et barn med en tysker, men klarte å holde dette hemmelig for alle (inkludert barnet) helt til etter hennes død. Det sier kanskje litt om hvor mye man gjorde for å unngå å bli stemplet som «tyskerjente».
Har lest boka. Disse jentene ble veldig dårlig behandlet etter krigen. Noe vi ikke bør være særlig kry over.Enda verre at barna ble satt i «egen bås» og ofte ble mobbet. Tenk at dette har hengt ved disse uskyldige barna i årevis.
Denne skal jeg lese! Leste om den på bloggen til Beate, og boka høres veldig bra ut!