Først har jeg en innrømmelse å komme med: Jeg har ikke lest ei eneste bok skrevet av Cecilia Samartin. At denne forfatteren er populær har det dog ikke vært vanskelig å få med seg. Bøkene hennes har hatt lange ventelister på biblioteket, og de lånes stadig ut fortsatt, alle sammen. Jeg vet egentlig ikke så mye om bøkene hennes (heldigvis), men må medgi at jeg faktisk har lyst til å lese i hvert fall ei av bøkene hun har skrevet…
Til høsten kommer Cecilia Samartin til Norge, for å legge ut på sin andre Norgesturné. Dagbladet.no skriver blant annet:
– Jeg er bare kjempebegeistret over å ha blitt invitert til Norge igjen. Nå får jeg en ny mulighet til å føle den norske ånden som har tatt så varmt imot meg tidligere, og til å se den uberørte skjønnheten til det vakre landet deres igjen!
(…)
Til høsten skal Samartin på Norgesturné for andre gang, og denne gangen skal hun også innom Bokfest i Operaen 18. og 19. september. Hun gleder seg stort til å møte leserne sine, og mener det er det mest givende og inspirerende med å være forfatter.
Til høsten kommer forfatteren med to nye bøker: En roman og en kokebok. Kokeboka skal være knyttet til romanen. Kanskje dette er noe for meg?
Hvorfor heldigvis?
Fordi jeg liker best å lese bøker uten å være farget av hva andre måtte tenke/mene om boka. Jo mindre jeg vet om ei bok på forhånd, dess bedre og personlig leseropplevelse. Det samme gjelder igrunnen film. Jo mindre jeg vet, dess færre forventninger og forutintattheter.