Det var ved en tilfeldighet at jeg kjøpte Cuban heels av Emily Barr. I 2004 hadde jeg fem ukers praksis på et lite bibliotek i Hawick, en liten by i Sør-Skottland, og jeg hadde vært i Edinburgh. Jeg ventet på bussen som skulle ta meg tilbake til den lille byen, og i en kiosk fanget boka blikket mitt. På forsiden av boka kunne man lese slagordet «Bored with your life? Steal someone else’s…» («Er du lei av ditt eget liv? Stjel noen annens…») Jeg endte opp med å plukke med meg boka, og jeg startet sågar å lese den, men av en eller annen grunn ble den etter hvert liggende, og det var ikke før nå jeg fikk samlet meg til å lese den ut. Jeg trodde først det skulle være en lettlest chick lit-bok, men det skulle underveis vise seg at dette ikke bare var ei bok om å reise til Cuba fordi man hadde overhørt naboene snakke om det…
Boka har i hovedsak to hovedpersoner: Maggie og Libby. Mens kapitlene sett fra Maggies ståsted er skrevet i førstepersons synsvinkel, er de som omhandler Libby skrevet i tredjeperson. Dette synes jeg passer fint, det er med på å skille de to. Jeg tror dessuten det er med på gi Maggie mer troverdighet.
Maggie flytter til Brighton etter et brudd med Mark, som hun har hatt et lengre, seriøst forhold med. Hun er høyt utdannet, men klarer ikke å finne seg jobb, og starter derfor å jobbe som stripper. Hun klarer heller ikke å få seg nye venner, og fyller tiden med å skrive brev. Dagens høydepunkt er når posten kommer. Etter at hun får vite at søsteren skal få barn kjøper hun et sett babycall i gave, og oppdager at hun kan overhøre naboene Libby og David, som har fått en sønn. Libby har gitt opp sin karriere som advokat for å være mor, og finner livet som fulltidsmor problematisk. Når Libby forsøker å overtale David til å la henne gå tilbake til jobben, får han beskjed om å ta et sabbatår. Han har alltid hatt lyst til å reise, og overtaler Libby til å reise til Cuba for en persiode. Dette overhører Maggie på babycallen, og siden hun er besatt av nabeoes liv, bestemmer hun seg for å reise etter dem til Cuba, og for å registrere seg for å lære spansk på samme kurs som David…
Maggie sliter med vonde minner, spesielt om hennes avdøde søster. Hun kom aldri over søsterens død, og sliter med en enorm skyldfølelse. På Cuba kommer disse tilbake til henne sterkere enn noen sinne, og vi kan langsomt følge henne mot et sammenbrudd.
Boka er en fin skildring av et moderne Cuba, som i tillegg til å vise hvor vanskelig det er for lokalbefolkningen, gir et innblikk i hvor mye enklere det er for utlendinger å få tak i ting. Men selv Maggie og Libby og David lever ikke i overflod. De lider ingen nød som utlendinger, men utvalget er selvsagt begrenset, selv om de har tilgang på varer som den vanlige cubaner ikke har anledning til å skaffe seg, i hvert fall ikke på lovlig vis.
Jeg likte boka kjempegodt, faktisk mye bedre enn hva jeg hadde forventet meg. Mitt forhold til Maggie underveis var ambivalent: Samtidig som jeg fant en del av oppførselen hennes svært frastøtende, var det allikevel noe ved henne som fikk meg til å like henne. Det var noe som sa meg at til tross for en del av det hun gjorde, så var hun egentlig god på bunn. Innerst inne var hun et godt menneske, hun hadde bare en del baggasje å slite med.
Boka kan definitivt anbefales, spesielt til de som har interesse for Cuba. Jeg leste boka samtidig som jeg leste Drømmehjerte, og det var faktisk helt tilfeldig at Cuba var tema i begge bøker. Det var ikke et bevisst valg fra min side. Jeg følte at bøkene på sett og vis utfylte hverandre. Mens Drømmehjerte gir et bilde på Cubas historie, viser Cuban heels et bilde at hvordan samtidens Cuba kan være for en som reiser dit.
En ting er i hvert fall sikkert: Min lyst til å besøke landet er i hvert fall ikke svekket etter å ha lest disse to bøkene!