Elins julekalender 2010: Luke 18

Knut Faldbakken har skrevet boka Nissen på Breistad, illustrert av Rune Johan Andersson. Nissen på Breistad var både sint og lei seg, for ingen hadde husket å sette ut mat til ham før jul, som god skikk er:

– De skal jammen passe seg! mumlet han for seg selv. – Ellers så skal de få se at gårdsnissen ikke er til å spøke med!
Han sukket og lot seg gli sakte nedover stanga som holdt neket. Noen frøkorn falt ned og ble hengende på lua hans. Selv småfuglene ble bedre behandlet enn Nissen på gården.

Den eneste som tror på Nissen er husmannsgutten Marius. Og en kveld fyller han bollen sin med grøt for å gi til Nissefar, og rusler ut til stabburet for å gi den til ham.

– Nissefar! Er du der..?
Ingen svarte, og ingenting rørte seg oppe på stabburet. Enda en gang ropte han, litt høyere nå, men fremdeles skjedde det ingenting. Marius begynte nesten å miste motet, kanskje var det bare eventyr og tull alt sammen med denne Nissenn… Men så ville han ikke gi opp heller.
– Nissefar! Jeg må få prate med deg! ropte han igjen. Enda litt høyere.
Ingenting, verken å se eller høre der oppefra.
– Nissefar! Jeg har med noe til deg!
Der var det visst noe! Han hørte en lyd… Noe raslet!

Etter litt om og men får Marius snakket med Nissen. Marius ber Nissefar om hjelp for faren, som har røket uklar med husbonden, og motvillig går Nissen med på å å hjelpe. Hjelpen blir dog ikke helt slik Marius hadde tenkt seg…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.