Hotellitteratur?

Jeg reiser mye. Mye reising betyr mange netter på hotell. At det (i hvert fall her i Vesten) alltid ligger et eksemplar av Det Nye Testamentet (DNT) på rommet har alltid undret meg. Hvorfor gjør det egentlig det?

De som kjenner meg vet at jeg ikke er kristen. Som ikke-kristen lurer jeg noen ganger på om jeg egentlig føler meg litt støtt over at den eneste litteraturen jeg finner på hotellrommet er DNT. Man kan kanskje si at dette er ei bok som kan leses uten religiøs betydning, men det er ikke til å stikke under en stol at boka, i hvert fall til en viss grad, er forkynnende. Ikke at dette er et stort problem for meg, jeg har stort sett med meg mer enn nok av annet lesestoff selv.

Ville det ikke vært mer interessant for de fleste besøkende om det lå noe annet å lese på hotellrommet? Som foreksempel reiselitteratur? Eller gjerne brosjyrer over byen man besøker. Jeg vet at i hvert fall jeg hadde satt mye større pris på dette. Hva tror dere? Hva er egentlig grunnen til at nettopp DNT er å finne på hotellrommet? Og hva ville dere satt størst pris på å finne?

Det nye testamentet på hotellrommet. Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

32 kommentarer til «Hotellitteratur?»

  1. Hmm, Gideonittbibelen ser visst litt annerledes ut enn den som du har tatt bilde av. Da er det sannsynligvis en liknende organisasjon som har plassert den der. Disse organisasjonene bruker ofte å få lov av hotellene og hotellkjedene til å plassere ut bibler.

  2. Jeg har tenkt på det samme når jeg nå overnatter på hotell. Hadde sett at det heller lå en guide eller kart der – selv om det egentlig ikke plager meg nevneverdig.

  3. Å, jeg ville ELSKET hvis hotellene hadde forskjellige bøker på forskjellige hotellrom! Gjerne litt lettleste – som Leser søker boks 100-liste. Men dette er jo et spørsmål om økonomi, og som ab skriver bruker Gideon sine penger på dette.

    Det ser ut som alle mine kommentarer forsvinner. Kommer denne frem mon tro? Jeg har av og til på følelsen av at jeg må jobbe ekstra hardt for å få tilgang på å lese og kommentere bloggen din – jeg skulle ønske at du hadde full RSS og ikke utdrag – det gjør det mye bedre for oss som abonnerer med RSS-leser. Har du mulighet til å endre dette?

  4. Jeg liker godt at det ligger en Bibel eller et eksemplar av NT på hotellrom, men det har kanskje litt å gjøre med at jeg er kristen? Men kanskje ikke bare – jeg liker det når litt snodige tradisjoner overlever. Disse bøkene er tross alt ikke mer påtrengende enn at man kan la dem bli liggende i skuffen. Og det er heller ikke noe man betaler for gjennom rombetalingen, ettersom det er misjonsselskaper som står for Biblene. Alternativet må i så fall være at en gruppe pengesterke engasjerte går inn for egen spredning av reiselitteratur eller hva nå de måtte ønske å fylle nattbordsskuffene med. Føler man seg støtt av hotellbibelens nærvær, kan man like godt føle seg støtt av at det finnes kirker i samme by som en selv eller av mangfoldet av de kristne metaforene dagligsspåket vårt er fylt med.

    1. Nå skal jeg ikke la dette gå over i en trosdebatt, det har jeg ingen interesse av, men hvis det først ligger religiøse skrifter på rommet, hvorfor da ikke ha mangfold, og legge inn Koranen, Baghavad Gita, o. l. der også? Eller hva med å la den stå i hotellobbyen.

      Å sammenlikne med bygg i samme by synes jeg ikke henger på greip, den er ikke inne på rommet…

      1. Bibelen er sant nok inne på rommet, men i en skuff du selv kan lukke. Var det slik at du hadde lyst til å oppbevare noe annet i akkurat den skuffen? Hvis bare nærværet av en hotellbibel, utenfor synsrekkevidde til og med, oppleves som støtende, synes jeg man begynner å bli litt vel hårsår. Jeg var for en tid tilbake på et hotell med et bilde av Zevs på romveggen. Det kunne jeg ikke engang legge ned i en skuff. Var det meningen at det skulle støte meg?

        Hotellet inngår sant nok i et samarbeid med misjonsorganisasjonene som står for disse Biblene, men det er et samarbeid som koster lite for hotellene. De andre forslagene som er dukket opp her, blant annet om et utvalg brosjyrer på rommet, er slikt som krever ekstraarbeid og økt materiell. Og økte kostnader, også for deg som kunde.

        Jeg hadde ikke hatt noe imot et utvalg hellige skrifter på rommet, eller en pil eller Koran (dog er ikke det så sannsynlig med tanke på at muslimer legger større vekt på renhet knyttet til koranlesning enn kristne under bibellesning) i et hotell eid av muslimer eller et hotell i et muslimsk område. Men noen skal betale for det. Har du undersøkt om det finnes ikke-kristelige misjonsorganisasjoner som har fått avslag når de har kontaktet hoteller for ordninger lik Gideons? Og hva begrunnelsen var?

        Ellers har også bedrifter visse rettigheter og friheter når det gjelder religion. De kan selv velge om de vil gi forrang for visse religioner eller misjonsforeninger. Og vi kan også velge hvilke bedrifter vi vil handle med.

        1. Jeg vet ikke hvor mye du reiser, men det er slettes ikke alltid DNT ligger i en skuff, selv om den gjør det på illustrasjonsbildet her. Jeg har opplevd at den ligger ganske mange forskjellige steder, bl. a. på nattbordet, godt synlig. Og det var kanskje en grunn til at jeg åpnet skuffen? Det var definitivt ikke for å se etter om det lå en bibel der eller ikke.

          Bilde av Zevs er vel ikke noe man finner på ethvert hotell, og neppe en guddom noen tror på i dag. Og selvsagt er det fullt mulig å ta det ned av veggen og legge vekk, skulle det støte deg. Ikke er det hengt på veggen for å misjonere heller – eller oppfattet du det slik? Følte du at noen med bildet forsøkte å få deg til å «komme på den rette vei»?

          Jeg vet ikke om noen ikke-kristne misjonsorganisasjoner. Det er vel i stor grad kristne som driver misjon, i hvert fall i mye større utstrekning enn f. eks. muslimer, her i Vesten. Og jeg synes uansett misjonering er en uting. Religion er noe man selv skal finne ut av, man skal ikke forsøke å overbevise andre om at ens egen religion er noe bedre enn andres. Hvis noen absolutt ønsker å bli kristen, la dem selv oppsøke religionen. Man skal ikke som religiøs være oppsøkende og dytte sin sannhet over på andre. Det er uhøflig og respektløs.

          1. For det første er misjon normen blant verdensreligionene, og Vesten ble for noen tiår siden ansett som en ny misjonsmark for tradisjonelt ikke-vestlige religioner. Hinduer, buddhister og muslimer misjonerer aktivt i Vesten. Også horder av nyreligiøse grupperinger misjonerer aktivt over hele Europa og den engelsktalende verden.

            For det annet er majoriteten av Europas befolkning i stor grad kristne. Hotellbiblene dreier seg derved ikke bare om misjon og omvendelse av ikke-kristne, men også om et tilbud til allerede kristne reisende. Det er fortsatt en del som regner med og ønsker å finne Bibler på hoteller. Sant nok kan de ta med sin egen, men nå er det tross alt tradisjon for hotellbibler også.

            For det tredje er det ikke gitt at misjonering er uhøflig og respektløst. Du kan sevfølgelig mene at det er det, men det er likevel en modernistisk oppfatning som det ikke er full enighet om. (Selv stiller jeg meg ambivalent til misjonering.) Vi har religionsrettigheter som lar oss selv bestemme hva vi skal tro og ikke, men det er ingen lover eller menneskerettigheter som sier at mennesker ikke kan søke å overbevise andre. En ganske annen sak er tvang, men begynner man å oppleve enkle meningsytringer som tvang, da sliter man om man ønsker å fortsette å bo i et demokrati…

            Vi har åpenbart delte meninger om hva «pådytting» innebærer, for jeg mener at det er et ord som blir brukt altfor ofte i disse dager. Det virker som om folk føler seg invadert av bare å ense nærvær av annerledeshet. Meninger man ikke liker, blir ikke lenger «ytret», de blir «pådyttet» – skjøre som vi er.

            OK, så ligger ikke Bibelen alltid i skuffen – hva så? Og hva så om du oppfatter at noen mener du ikke er på «den rette vei» – hvorfor har det noe å si for deg og ditt liv? Så lenge Bibelen ikke slenger seg opp i armene dine, bjeffer til deg om du ikke leser den, eller noen banker på hotellromsdøren din for å snakke om Jesus, hva gjør det at det ligger en bok du ikke vil lese på hotellrommet ditt?

          2. Når noen kommer til meg og sier at det jeg tror og mener er uriktig og at deres sannhet er den eneste rette sannhet, da er det pådytting. La meg ta et eksempel:

            Året er 1994. Noen venner og jeg er på en pub. På denne tiden drakk ikke mine venner og jeg, men ingen av oss var kristne. Vi kom i prat med noen som fortalte oss de var «frelst». Greit nok. På slutten av kvelden spør den ene meg: Kan jeg få be for deg? Jeg tenkte selvsagt, i min naiivitet, at om han ønsket å gå hjem å be for meg, så måtte han da få lov til det, det var uansett ikke noe jeg kunne hindre ham i. Ikke plaget det meg heller. Jeg svarte bekreftende, og han la armen om skuldrene mine og ba høyt for meg der og da. Jeg ble mildt sagt paff, beklemt og følte det svært ubehagelig. Dessverre var jeg for «høflig» til å si ifra om at dette ikke var noe jeg syntes var OK. Er ikke dette pådytting?

            Når det gjelder reisende kristne, så er det vel egentlig naturlig at også de skal ha med eget lesestoff, som alle oss andre. Og hvis hotellet skal ha bibler, hvorfor ikke legge dem i lobbyen, eller i biblioteket hvis hotellet har et slikt? Så kan man gå dit og låne bibel, skulle man ønske å lese. Det trenger ikke ligge på rommet. (Forøvrig har alle kommuner folkebibliotek, der kan man også låne bibler og andre hellige skrifter).

          3. Nå synes jeg det er en viss forskjell på din opplevelse og en hotellbibel eller litt brosjyreutdeling, bare så det er sagt. Jeg synes han helt klart hørtes påtrengende ut, men jeg føler trangen til å flisespikke litt når det gjelder «pådyttingen». Jeg mener at han ikke nødvendigvis pådyttet deg troen hans, siden han spurte om tillatelse til å be og fikk en bekreftelse – og kunne ikke nødvendigvis vite at du misforstod ham når det gjaldt tidspunkt. Men jeg mener at han helt klart dyttet seg selv på deg. Det bør f.eks. ikke være vanskelig å forstå at man sprenger noen intimgrenser når en legger armen rundt en fremmed. Så helheten i det han holdt på med synes heller ikke jeg at er i orden. (Dette er i det hele tatt en kristendomsform som er ganske fremmed for meg; jeg er oppvokst med en litt mer «temmet» kristendom hvor man helst ber på «anviste steder».)

            Det er jo en del hoteller som har gått bort fra rombiblene, men hvor man kan spørre etter et eksemplar i resepsjonen, og det er forsåvidt greit nok. Jeg ser det likevel slik: Når du kommer til et rom med en hotellibel, trenger ikke du gjøre annet enn å ignorere den eller legge den tilside for å oppfylle ønsket ditt om ikke å måtte lese den. Men med ditt forslag, må den som ønsker å lese i hotellbibelen gå ned til resepsjonen og så videre. Ikke at det krever forferdelig mye arbeid, men det krever likevel mer enn i motsatt tilfelle. Så lenge det finnes en god gruppe mennesker som ønsker hotellbiblene, om ikke annet enn bare for å ha dem der, synes jeg man kan ta i betraktning at det tross alt ikke krever noe særlig ekstrainnsats for ikke-bibelleserne ikke å lese i boken. Så med tanke på at det er en bok som ellers bare kan bli liggende, virker det litt unødvendig å skape ekstraarbeid for dem som ønsker boken der.

          4. For meg er religion noe som er privat, og bør derfor holdes innenfor privatsfæren. At noen står og ber for andre, høyt, i den offentlige sfære, synes jeg er svært upassende. Slikt gjør man bare ikke! Tråkker man over denne grensen mener jeg man på et vis dytter sin religion over på andre.

            Jeg er sterkt imot all form for misjonering. Hva som er sant for deg er ikke nødvendigvis sant for en annen. At bibelen er lagt der med en baktanke om misjonering tror jeg de fleste fatter ganske kjapt.

            Jeg ser overhodet ingen problemer med at man skal gå og spørre om bibel i resepsjonen. Dette er jo tross alt en ekstraservice for kristne. Hvorfor skal kristne «sys puter under armene på» og få spesialbehandling med hotellbibel? Legger man bibel på rommet, bør det i det minste også ligge andre skrifter der: Koranen, Baghavad Ghita, osv. osv.

  5. Guidebok, kart, roman av lokal forfattar, nesten kva som helst hadde i grunnen vore betre. Dersom det no skal vere misjonslitteratur så burde dei iallfall ha eit representativt utval av misjonerande religionar.

  6. Synes liksom at den derre bibelen hører med. Da skjønner jeg at jeg er kommet til et ordentlig hotell. Men begynner kanskje å bli farlig svekka? (Har for øvrig alltid med meg eget lesestoff)

  7. Eg har alltid med meg eige lesestoff, men eg kunne godt tenkt meg å funne reisebrosjyrer (liknande dei som kanskje ligg i lobbyen), kart over byen/stedet og liknande ting, men dette er kanskje ting som høyrer heime i ein hotellobby?

  8. Jo, det börjar kännas rätt förlegat.
    Jag tror dock att det förekommer andra skrifter i länder där majoriteten tillhör en annan religion – jag vill minnas att det hängde böner på dörrposterna i Israel.
    Jag tycker i så fall att det vore en bättre idé att hotellen hade ett lager av skrifter för flera religioner och kunde tillhandahålla dem till gästerna på begäran, men att böckerna inte är utplacerade i rummen.
    Gideoniterna kan säkert sponsra med biblar även om biblarna förvaras i ett hotell»bibliotek».

  9. Da jeg bodde på luksushotell i Egypt for et par år siden var det av forståelige grunner ikke noen bibel på rommet, men det var en pil i taket som pekte mot Mekka … 😀 Alle tenker på sitt, heter det, og alle kaster bort tida si på sitt også … 😀

      1. Jag tror att pilen kallas quiblat, och är mycket vanlig på hotell i muslimska länder. Ibland står det på den vart den pekar, men ofta är det underförstått. Ibland sitter den i taket, och senast, i Oman, såg jag den i lådan i nattygsbordet.

        Vi får kanske se Gideoniterna som en sorts BC-are, som snöat in på en och samma bok?;-)

  10. Norge har statskirke og er i teorien iallfall et kristent land. Hvis det i det hele tatt er naturlig at ei religiøs bok ligger på hotellrommet bør det kanskje være en bibel?
    Men ligger den på nattbordet, så kan du kanskje putte den i ei skuff?;)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.