Skamfulle bøker

Skamfulle bøker
Beste måten å lese bøker man er flau over å lese på?
Tidlig en mandag morgen i august kom jeg over innlegget «Kva bøker vil du helst ikkje bli sett offentleg med?» på NRK sin litteraturblogg. Her spør de rett og slett om hvilke bøker vi ville blitt flaue av å lese, hvis andre fant det ut:

Når ein les ei bok som kvensomhelst på lang avstand kan sjå er av låg litterær kvalitet, gøymar ein då sin guilty pleasure – eller les ein vidare i alles påsyn?

Spørsmålet måtte jeg tygge på, og jeg tenkte – er det egentlig noen bok jeg helst ikke ville blitt sett offentlig med? Og hvis så, hvorfor ville jeg ikke det?

Etter å ha tenkt lenge og vel, kom jeg fram til at det egentlig ikke er noen bøker jeg ville ha vært flau over å ha lest. Det vil si, ingen av bøkene jeg faktisk leser. Jeg tenker som så – hvorfor skal man være flau over å lese noe man liker? Hvis det finnes bøker som gir meg glede, burde det ikke være bra nok?

Finnes det bøker du ville vært flau over å bli sett med?

8 kommentarer til «Skamfulle bøker»

  1. Jeg er sett på som en bokorm blant mine motbakkeløpervenner, og tenker at kiosklitteraturen Nattmannens datter, ikke blir med når vi skal til Italia og menge oss med fiffen i 1 uke i høstferien.

  2. Svaret er nei.
    Eg les ikkje bøker som eg ikkje kan stå for.
    Reint hypotetisk kunne det kanskje skje at eg vart flau over lesemateriale, t.d. om ein tok eit litterært studium og den ansvarlege for faget hadde plukka ut pensum som var heilt tragisk, men då kunne ein sjølvsagt lese eit samandrag på nettet og satse på å ikkje komme opp til i eksamen i akkurat den boka 😉
    Elles skal eg innrømme at eg ein gong blei tilsnakka på bussen for boka eg leste i, og forventa ein sur kommentar om temaet, men så var det snarare ein som vil diskutere temaet 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.