Den mørke hemmeligheten i Tysfjord av Anne-Britt Harsem

I mange år har jeg vært interessert i det man kaller «True Crime», eller krim fra virkeligheten. I et forsøk på å se litt mer på saker fra Norge, endte jeg opp med å låne med meg Den mørke hemmeligheten i Tysfjord av Anne-Britt Harsem hjem fra biblioteket. Selv om saken har vært omtalt en del i media, tror jeg ikke egentlig jeg helt visste hva som ventet meg.

Boka "Den mørke hemmeligheten i Tysfjord" ligger på et bord med hvit duk. Til venstre er det æverst i hjørnet ei grønn plante, og under den to kongler. Foto: Av en annen verden © 2021
Foto: Av en annen verden © 2021

I 2016 stod elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om overgrep de hadde opplevd i barndommen. Politietterforskningen avdekket 151 seksuelle overgrepssaker, alle skjedd innen samme miljø i Tysfjord. Denne boka er ei fortelling om hvordan samfunnet sviktet en av de aller mest sårbare. Dette er historien til ett av barna.

«Liv» var en av de som stod fram i media, og her forteller hun om sin egen barndom. Barndommen hennes er preget av omsorgssvikt og overgrep. Faren er voldelig, og gir både kone og barn juling for den minste ting. Moren forsvinner inn i alkoholen for å flykte. «Liv» er bare ni år gammel når faren begynner å forgripe seg på henne seksuelt. Til tross for at det er tegn på at ikke alt er som det skal være hjemme hos familien, skjer ingen ting. «Liv» tør ikke fortelle noen om hva som faktisk skjer, fordi faren truer med det «farlige barnevernet».

Da til faren etter hvert settes i fengsel for overgrepene mot «Liv», blir ting verre snarere enn bedre: Plutselig er hun «fritt vilt», og overgrepene tiltar. Overgrep mot barn virker som om det er hverdagskost i den lille bygda.

For oss som er på utsiden kan det være vanskelig å forstå at noe som virker som et samfunn med systemiske overgrep mot barn finnes. Hvordan er det mulig at noe slikt forties? Hvorfor er det ingen som ser og griper inn? Dette finnes det ikke noe enkelt svar på, og svaret er nok komplekst.

Selv om det lese om livet til «Liv» var vondt, vil jeg anbefale boka. I hvert fall hvis du ikke trigges av de sterke beskrivelsene av overgrep og vold. Den er godt skrevet, og det er tydelig at Anne-Britt Harsem har satt seg godt inn i saken. Dette er uten tvil ei viktig bok i samfunnsdebatten, som jeg håper mange vil lese.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.