Kategori: underveis i boka

Det har riktignok ikke blitt søndag enda, men det er ikke lenge igjen, og jeg har planer om å krype under dyna straks. Jeg er egentlig veldig B-menneske, men i dag tidlig ble jeg vekket av bråk i forbindelse med rehabiliteringen av bygget jeg bor i. Jeg setter overhodet ikke pris på å bli vekket like etter klokka åtte en lørdag morgen, det er sikkert og visst!

Denne uka er jeg kattepasser for den nydelige, lille pusen Lumos. Mens jeg har vært på besøk etter jobb, har jeg forsøkt å lese litt i boka Hotel on the Corner of Bitter and Sweet skrevet av Jamie Ford. Boka fikk mye ros da den kom ut, og jeg har egentlig hatt lyst til å lese den lenge. Da jeg var i USA for to og et halvt år siden fant jeg den i et «Little Free Library», og den ble med hjem. Jeg er litt over halvveis i boka, men smakebiten er hentet fra første side. Det er faktisk åpningssetningene i boka, noe jeg syntes passet godt denne gangen.

«Old Henry stood transfixed by all the commotion at the Panama Hotel. What had started as a crowd of curious onlookers eyeballing a television news crew had now swollen into polite mob of shoppers, tourists, and a few punk-looking street kids, all wondering what the big deal was. In the middle of the crowd stood Henry, shopping bags hanging from his side. He felt as if he were waking from a long forgotten dream. A dream he’d once had as a little boy.»

For flere smakebiter, ta turen innom Maris blogg. Det er hun som er vert, så det er der vi legger igjen lenker til våre smakebiter.

God søndag!

Livet er som vanlig hektisk. Dagene fyker avgårde. Jeg elsker jobben min, selv om den kan være krevende og bestå av lange dager. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som jobber med så noe så meningsfyllt som bibliotek, og har så flotte kollegaer.

Dagens smakebit kommer fra boka jeg har holdt på med de siste par ukene, Sabriel av australske Garth Nix. Smakebiten er hentet fra side 52:

If she hadn’t stopped, she would probably have missed the frosted-white hand that peeked out of a drift on the other side of the road. But as soon as she saw that, her attention focused, and Sabriel felt the familiar pang of death.

Les flere smakebiter hos Mari, i bloggen Flukten fra virkeligheten.

Denne bloggen har nærmest ligget død de siste par månedene. Jeg har hatt lite overskudd til blogging, og egentlig til en del annet også. Det er nok en kombinasjon av mye jobbing og ting som har skjedd privat. Jeg har startet på et par-tre innlegg, men ikke helt klart funnet ordene. Derfor tenkte jeg at jeg skulle vise livstegn ved å poste en liten smakebit fra boka jeg leser nå: Finne ly av Aina Basso. Smakebiten finnes på side 15:

Eg fyller to bøtter i bekken som renn mellom trea, ei i kvar neve. Det skumplar over på vegen tilbake, renn kaldt nedetter hendene. Eg tømmer dei i stampen. Svarten drikk lenge, før han rettar seg og lyttar, høyrer noko eg ikkje høyrer. Ei tid står still.

Som vanlig er det Mari som er vert for smakebitene, som faktisk leser samme bok som meg. Hun har heldigvis valgt en helt annen smakebit enn meg.

Jeg nærmer meg halvveis i boka. har ikke orket å lese så mye som planlagt i dag, siden jeg er nedsørpa i forkjøllse. (Jeg har ikke tid for dustete forkjølelser!) Men nå skal jeg lage meg en kopp te og lese videre. Jeg må bare snyte meg først…

Jeg leser omtrent hundre bøker for tiden (det føles i hvert fall slik). Dette til tross, akkurat nå forsøker jeg å lese ferdig The Kindly Ones, 9. album i Sandman-serien av Neil Gaiman. Jeg leser den i forbindelse med et såkalt «bokspiral» for Bookcrossing, så den skal snart sendes videre til neste på lista. Her er en smakebit, som er hentet fra relativt tidlig i historien.

Flese smakebiter kan du finne hos Mari.

Det er søndag igjen… Tiden går forrykende fort, livet er hektisk, og bloggen går på halv tolv. Sånn får det bare være. Forsøker å skvise inn innlegg nå og da, men selv om jeg ofte har planer om å poste noe, så får jeg sjeldent tid.

Siden det er dagen for smakebiter, så må jeg bare dele dette sitatet fra ei av bøkene jeg leser for tiden. Det er bokas åpningsavsnitt, og jeg synes det beskriver hvordan jeg føler meg om morgenen så godt:

Om morgenen – tidlig, fortsatt i mørke – våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens stadier, hver morgen kryper jeg opp fra havet, ut av dyna, gror bein å gå på, beveger fingrene, reiser meg på to, tar på meg klær og blir langsomt en mer og mer kompleks organisme: Jeg pusser tennene. Alt sammen imens hjernen folder seg ut mot et stadig sterkere og mer smertefullt lys: bevisstheten. Den slår til når jeg har sittet i cirka fem minutter ved kjøkkenbordet og drukket kaffe.

Boka sitatet er hentet fra heter Hver morgen kryper jeg opp fra havet, og er skrevet av Frøydis Sollid Simonsen. For flere smakebiter, sjekk ut Mari sin blogg, Flukten fra virkeligheten.

Det går litt treigt med lesingen om dagen. Høsten har vært hektisk, og det er fortsatt mye å sette seg inn i på jobb, selv etter over 3 måneder. Men jeg leser i hvert fall litt innimellom, og holder på med kritikerroste Jordmora av Katja Kettu, noe jeg har gjort ei stund. Smakebiten er hentet fra side 44:

Jeg hørte ikke på henne. I hemmelighet begynte jeg å pakke. Jeg brydde meg ikke om ulet fra luftvernsirenene, og jeg hørte ikke på alle dem som sa de skulle dra til Sverige før høsten kom, til Ôsterbotten, den ene hit den andre dit. Mens de flyktet i sikkerhet fra krigen, ville jeg følge deg dit det luktet krutt og jorda var sønderskutt av stalinorglet.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2013

Flere smakebiter kan du finne i Maris blogg, Flukten fra virkeligheten.