Kategori: underveis i boka

Jeg leser som vanlig flere bøker på én gang, og ei av bøkene jeg leser for tiden er Reading Lolita in Theran av Azar Nafisi. Jeg må si at jeg er overrasket over godt jeg liker boka, og her er en liten smakebit fra den:

Over the many years I have known Mahshid, she has rarely alluded to her jail experiences, which left her with a permanently impaired kidney. One day in class, as we were talking about our daily terrors and nightmares, she mentioned that her jail memories visited her from time to time and she had still not found a way to articulate them. But, she added, everyday life does not have fewer horrors than prison.

Flere smakebiter finner du hos Mari.

I forbindelse med Bokbloggerprisen forsøker jeg å lese Bøddel av Torgrim Sørnes. Selv om jeg var håpefull i begynnelsen av boka (med åpningssetningen «Den 26. august 1728, tidlig om morgenen, myrdet Mathias Fliegenring sitt eget barn med en sløv bordkniv.»), må jeg innrømme at jeg er i ferd med å gi opp. Tema skulle tilsi at dette var noe som kunne fenge meg, men etter snart 40 sider er jeg altså i ferd med å gi opp. Boka kjeder meg. Dessverre. Det er noe med måten den er skrevet på. Her er et lite sitat, hentet fra side 30:

Én ting var at sjørøverne nå var borte – dels som følge av endrede politiske konstellasjoner rundt Østersjøen, dels fordi de hadde blitt hengt uten pardon alle sammen – i tillegg hadde kong Christian V kommet med en ny straffelov.

Jeg skal forsøke å lese litt til, så får jeg se om jeg fortsetter med boka eller ikke.

Er du slik at du gjennomfører ei bok du har startet på, uansett, eller klarer du å legge den vekk hvis du ikke liker den?

Det er søndag i dag, så stikk over til Maris blogg og les smakebiter!

Jeg traff Peadar Ó Guilín på EasterCon påsken 2013. Vi stod og ventet på bussen som skulle ta oss til hotellet vi bodde på, og kom i prat. Den gangen ante jeg ikke at han var forfatter, det fant jeg først ut senere. Han har gitt ut bøker tidligere, men The Call er den første ungdomsboka han har gitt ut, og den kom ut i fjor. Her er en liten smakebit fra boka, og den er hentet fra begynnelsen.

So they tell her. About the Three Minutes and what has happened to her older brother. And she laughs, because that’s her nature and the whole situation is absurd. It’s one of her dad’s stupid pranks! Of course it is.

But they keep the horrible story going and the fear builds up and up inside her until she screams at them, hysterical, horrified, ‘You’re lying! You’re lying!’ She falls, her awkward left leg giving way.

Flere smakebiter finner du på bloggen til Mari.

Det er søndag, jeg er i fantastiske Oslo, og kaffen inntas på Supreme Roastworks på øvre Grünerløkka. Fantastisk kaffe. Vakre høstfarger. Jeg skulle ønske jeg ikke trengte å fly tilbake til Sørvestlandet i kveld…

Jeg leser for tida Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen, og så langt liker jeg den veldig godt. Derfor henter jeg dagens smakebit fra denne boka:

Og det er her håpet kollapser. Det er her jeg skriker. Virkeligheten slår meg i bakken og jeg skriker med en lyd jeg ikke visste at fantes, det er lyden av sjela mi som løsner fra kroppen.

Finn flere smakebiter hos Mari på Flukten fra virkeligheten.

Helene Uri har akkurat kommet ut med ny bok, Hålke, og jeg er så heldig at den havnet i postkassa mi på torsdag. Selvsagt måtte jeg bare komme i gang med denne boka, og er jeg heldig rekker jeg å lese den ut i kveld eller i morgen. Dagens smakebit er hentet fra begynnelsen av boka.

Men Ebba er oppstemt. Hun har funnet løsningen. Svaret på spørsmålet hun kanskje ikke har stilt, men som har ligget der, like under uro og svak mistrivsel. Det er leiligheten som har skylden. Det er en lettelse å ha svaret. Det er en nødvendighet å ha et sted å plssere skyld og ansvar. Men etter hvert som Ebba fortsetter oppstigning fra drøm til dag, fortoner ideen om leilighetens forbannelse seg mer og mer tåpelig. En tanke som slett ikke er henne verdig, hun som i store deler av deler av sitt liv har vært en vitenskapens kvinne, en fornuftens talsperson.

Flere smakebiter finner dere som vanlig på bloggen Flukten fra virkeligheten.

Jeg er på Jane Austen-kjøret, og akkurat nå leser jeg omigjen Mansfield Park. Den er faktisk enda bedre enn jeg husket, noe som selvsagt er et stort pluss. Derfor er dagens smakebit hentet fra denne boka, som kom ut for over 200 år siden:

To the education of her daughters Lady Bertram paid not the smallest attention. She had not time for such cares. She was a woman who spent her days in sitting nicely dressed on a sofa, doing some long piece of needlework, of little use and no beauty, thinking more of her pug than her children, but very indulgent to the latter, when it did not put herself to inconvenience, guided in everything important by Sir Thomas, and in smaller concerns by her sister. Had she possessed greater leisure for the service of her girls, she would probably have supposed it unnecessary, for they were under the care of a governess, with proper masters, and could want nothing more. As for Fanny’s being stupid at learning, ‘she could only say it was very unlucky, but some people were stupid, and Fanny must take more pains: she did not know what else was to be done; and, except her being so dull, she must add, she saw no harm in the poor little thing—and always found her very handy and quick in carrying messages, and fetching what she wanted.’

Flere smakebiter finner du på bloggen til Mari, Flukten fra virkeligheten.

Jeg har de siste dagene vært ganske dårlig. Hva årsaken er, men jeg har løpt på do i ett. Slapp av, jeg skal ikke gå i flere detaljer, men jeg har i hvert fall ikke hatt energi til stort. I går orket jeg knapt gå i butikken! Noe jeg heldigvis har orket, er å lese! Og nå leser jeg Eat, Pray, Love av Elizabeth Gilbert.

Dagens smakebit er hentet fra kapittel 12, s. 41 i min utgave av boka.

Later in the day, I found a library. Dear me, how I love a library. Because we are in Rome, this library is a beautiful old thing, and within it there is a courtyard garden which you’d never have guessed existed if you’d only looked at the place from the street. The garden is a perfect square, dotted with orange trees and, in the center, a fountain. This fountain was going to be a contender for my favorite in Rome, I could tell immediately, though it was unlike any I’d seen so far. It was not carved of imperial marble, for starters. This was a small green, mossy, organic fountain. It was like a shaggy, leaking bush of ferns.

Nå skal jeg straks sette meg og lese igjen, men først skal jeg ta turen innom Maris blogg for flere smakebiter!

Ei av bøkene jeg leser for tiden er The Vagrant, som er første bok i en serie skrevet av Peter Newman. Boka faller definitivt innenfor genren framtidsdystopi, og kan sikkert dyttes inn i fantasy- og science fiction-boksene også.

Dagens smakebit er hentet fra første kapittel, og selv om den på ingen måte avslører noe som helst, så synes jeg den fanger stemningen i boka ganske godt…

The Vagrant makes his way towards the city gates, famous for always being open. The Demagogue, demonic caretaker of the city, claims this is because New Horizon admits anyone, a lie to conceal their dysfunction. The great engines that control the gates are silent, critical parts stolen or broken long ago.

Flere smakebiter kan du finne på bloggen Flukten fra virkeligheten.