Kategori: ymse om bøker

Som regel bruker jeg å si at jeg ikke ønsker meg bøker til jul. Dette på grunn av at jeg både eier veldig mange bøker, samt at jeg har blitt veldig kresen på hvilke bøker jeg ønsker å eie. Men nå ønsker jeg meg da altså bøker til jul. De skjønnlitterære kommer nok antakelig til å ende opp som bookcrossing-bøker etter hvert, men det er en bra skjebne. Da lever de (forhåpentligvis) lenge, og får mange lesere. Håper jeg.

Ønskelista mi ligger på The Book Depository:
Min ønskeliste

Jeg har bursdag 25. oktober, og vil i den anledning gi bort noen bøker! Jeg gir bort en pakke med hemmelig innhold, jeg kan kun love at det blir noen voksenbøker… Alt du trenger å gjøre er å fylle ut skjemaet under. Siste frist for å delta er tirsdag 25. oktober kl. 19:00 norsk tid. Jeg vil så trekke en vinner, og vinneren blir annonsert her i bloggen tirsdag kveld.

Lykke til!

[contact-form-7 id=»3409″ title=»Bursdagsgiveaway!»]

Her forleden spurte Ladybug i bloggen sin «Hva liker du å ha i koppen mens du leser?» Jeg må innrømme at jeg her til dels blir svar skyldig, for jeg har ikke noen favorittbokdrikk. For min del handler det heller om hvor jeg befinner meg, hvordan været er og andre utenforstående faktorer. Alt til sitt bruk, som det heter. Jeg liker like godt å sitte på kafé med en kaffelatte, som på balkongen i sola med et vinglass. Eller under et pledd når regnet slår mot ruta, med en kopp te eller kakao. Å skulle velge én favoritt blir rett og slett umulig. Ja takk, sier jeg bare, alt som er godt!

For ikke så alt for lenge siden fikk jeg tilsendt mitt tema i Carolines tredje runde i bloggutfordringen. Denne gangen fikk jeg temaet «tabu», og dette er mye av grunnen til at jeg ikke har fått postet dette innlegget med nå. «Tabu» gir rom for mye å kunne skrive om, og jeg tenkte lenge og hardt på hvordan jeg skulle gripe dette an.

Jeg vil starte med å gi ordbokas definisjon på tabu:

I mitt forsøk på å finne på noe håndfast og mer enn bare hva tabu er å skrive om, ramlet jeg over flere sider som handlet om forbudte bøker. Selv i Norge har det gjennom tidene vært bøker som har blitt forbudt, som for eksempel Uten en tråd av Jens Bjørneboe, Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle, og Albertineav Christian Krogh, som kanskje er blant de mest kjente.

I dagens Norge tror jeg det er få emner som fortsatt regnes som så tabu at man ikke kan skrive bøker om det, men det var på ingen måte slik for bare få tiår siden. Selv om det generelt er få tabuemner igjen i litteraturen, er det nok fortsatt krefter som gjerne skulle sett det motsatt. Spesielt innen sterkt religiøse miljøer kan man fortsatt regne emner som for støtende til å skulle leses om i bøker.

Den katolske kirke har til og med en Index librorum prohibitorum, eller «en liste over forbudte bøker». Wikipedia skriver blant annet følgende om lista:

Indeksen ble til i lyset av den protestantiske reformasjonen og ble med tiden et viktig verktøy for inkvisisjonen. Listen var på høyden av sin gjennomslagskraft på 1600-tallet, men ble ajourført helt opp til 1961. I 1966 ble indekset offisielt avskaffet.

Indekset var kun en del av kirkens sensurapparat. Alle katolske skrifter skulle igjennom en forhåndssensur, som skulle sikre at innholdet var i overensstemmelse med den katolske tro. En slik forhåndsgodkjennelse het Imprimatur (latin for kan trykkes).

Ideen for en slik liste var ikke i seg selv en katolsk oppfinnelse. I kjølevannet av boktrykkerkunstens oppfinnelse i 1455 ble det mulig å spre skrifter og litteratur med en hastighet man tidligere ikke hadde kunnet drømme om. I flere land, blant annet i Frankrike, opprettet man et statlig organ hvis hensikt var å kontrollere bokmarkedet, både av religiøse og politiske årsaker.

Selv om vi i Norge i dag er så heldige at man skrive om de aller fleste tema, er det slettes ikke nødvendigvis slik i resten av verden. NRK.no sine litteratursider kunne i sommer fortelle om kinesiske Yan Lianke, en forfatter som til tross for sitt medlemsskap i kommunistparie ikke får lov til å gi ut sine bøker i hjemlandet. Hans kontroversielle bøker er allikevel populære i utlandet, og hans tredje bok, Lenins kyss skal nå ha kommet ut på norsk. Yan Lianke bruker satire som form, og hans samfunnskritikk faller ikke ikke i god jord blant en del av partikammeratene. NRK.no skriver følgende om boka, som er forbudt i Kina:

Handlar om ein landsby som er opphaldsstad for funksjonshemma i Henan-provinsen. Etter ein periode med uår må dei gjere noko for å tene pengar. Vel vitande om at det utstilte liket av Mao i Beijing trekk til seg mengder av turistar og inntekter, bestemmer distriktsleiaren seg for å kjøpe liket av Lenin frå russarane og stille det ut. For å finne pengane til dette reiser ein trupp funksjonshemma ut på varietéturné.

Det er bare ti år siden debatten rundt Harry Potter-bøkene gikk her i Norge. Flere kristne miljøer ønsket å forby dem, og mente blant annet at Harry Potter var ond. I en artikkel i Dagbladet kom flere stemmer til ordet, og en mente at «at bøkene er «et ledd i en verdensomspennende plan for å lure våre barn bort fra Gud og over til sekulær satanisme og okkultisme.»» Heldigvis var menneskene med disse og liknende i sterkt mindretall, og bøkene lever i beste velgående, som vi jo vet.

Tabu og forbudte bøker er et spennende tema. Jeg har tenkt mye på hva jeg selv skulle mene om dette – hvor går grensen for hva som er OK å skrive om? At folk har forskjellige meninger er én ting, men hva med for eksempel historieforfalskning? Det har blant annet blitt skrevet bøker hvor man benekter Holocaust. Bør slike bøker forbys, eller skal man gi rom også for disse? Jeg sitter ikke med noe svar. Hva tenker dere?

Disse spørsmålene fant jeg hos Caroline, og jeg fant ut at de måtte jeg også svare på!

Favorittbok i barndommen?

Det vet jeg faktisk ikke. Må ha vært mange. Eller kanskje jeg aldri hadde en favoritt?

Hva leser du nå?

Sense and Sensibility av Jane Austen, One day av David Nicholls, samt en håndfull andre jeg plukker opp innimellom.

Dårlig bokvane?

Nei, slikt driver jeg ikke med. 😉 Ikke skriver jeg i bøkene mine og ikke lager jeg eselører.

Verste boka du har lest?

Må være Nattsøsteren av Unni Lindell. I hvert fall av bøker jeg har fullført. Makan til søppel!

Beste boka du har lest i år?

Det vet jeg faktisk ikke. Jeg har lest over 60 så langt i år, og flere av dem har vært veldig bra.

Favorittforfatter?

Neil Gaiman, han skriver helt fantastisk! Ellers har jeg en håndfull andre forfattere jeg også er veldig glad i.

Favorittbøker?

Min absolutte favoritt er Neverwhere skrevet av Neil Gaiman. Jeg er også veldig glad i The Lord of the Rings av J. R. R. Tolkien. I tillegg til disse kunne jeg sikkert ha ramset opp en hel bunke bøker, men det tror jeg blir litt voldsomt.

Kan du lese på bussen?

Stort sett ikke, siden jeg blir bilsjuk. Det synes jeg er ganske irriterende.

Hvor er din favorittplass å lese på?

Nesten overalt. Jeg kan faktisk gå og lese! Men skal jeg svare ett eller to må det bli enten på kafé eller i badekaret. Å sitte ute når det er varmt er heller ikke dumt.

Hva tenker du om å låne bort bøker?

Stort sett helt OK, men enkelte bøker lar jeg nok ikke forlate husets fire vegger…

Lager du eselører i bøkene dine?

Nei, fysj!

Skriver du noen gang i bøkenes marg?

Nei, jeg gjør ikke det.

Hvilket språk foretrekker du å lese på?

Bokas orginalspråk, så framt det er et språk jeg kan. Det være seg norsk, engelsk, svensk eller dansk.

Hva får deg til å elske en bok?

At den er godt skrevet med ei god historie.

Favorittgenre?

Fantasy, science fiction, skrekk, klassikere, samtidslitteratur, noveller, lyrikk… Hvorfor velge? Jeg liker variasjon!

Genre du leser sjeldent (men skulle ønske du leste mer av)?

Sakprosa. Føler jeg sjeldent får tid til å lese all sakprosaen jeg gjerne skulle ha lest, siden jeg tross alt må forsøke å få lest en del barne- og ungdomslitteratur i forbindelse med jobb.

Favorittbiografi?

Tror ikke jeg har noen per i dag. Det betyr ikke at jeg ikke får det en gang i framtiden.

Har du noen gang lest en selvhjelpsbok?

Det har jeg sikkert, men mulig jeg har fortrengt det. 😉

Dette er min tredje sommer i Finnmark, og jeg blir fortsatt fortalt at når det er sol, så slipper man alt man har i hendene og løper ut. Jeg har nærmest tatt dem alle på ordet, og latt trening være trening, husarbeid være husarbeid, tar med meg boka jeg leser og setter meg i solveggen og leser. Slike dager må nytes.

For alle som skulle oppholde seg i Oslo: Godt nytt! Det er tid for bakgårdssalg igjen! Også høsten 2011 kan de som har anledning gå på skattejakt etter noen skikkelige godbiter:

Tronsmo
Bakgården
Kr. Augusts gt. 19

Åpningstider:
Torsdag 25. august: 11-18
Fredag 26. august: 09-18
lørdag 27. august: 10-16

Oktober – Spartacus – Det Norske Samlaget – Pax – Bokvennen/Vidarforlaget/Transit – Humanist – Dreyer – Manifest – Omnipax – Akademisk Publisering – Pegasus
Bakgården
Huitfeldts gate 15

Åpningstider:
Torsdag 1. september: 11-20
Fredag 2. september: 11-18
Lørdag 3.september: 10-16

Gyldendal og Cappelen Damm

Jeg har dessverre ikke noen dato fra Gyldendal enda, men de regner med å ha i november.

Cappelen Damm har per i dag ikke planer om bakgårdssalg.

Stiftelsen Arkivet skriver følgende om sin skrivekonkurranse:

• Vi er på jakt etter en spennende historie som henter stoff fra 2. verdenskrig på Agder.
• Vi tar gjerne imot manus som behandler historiske hendelser på nye måter og fra ulike innfallsvinkler.
• Konkurransen er åpen for alle typer litterære sjangre: roman, sakprosa, bildebokmanus, tegneserier eller andre litterære uttrykk.
• Målgruppe: mellomtrinnet. (10 -13 år)
• Boken vil bli utgangspunkt for et formidlingsopplegg på Arkivet for målgruppen.

1. premie 70 000,-

Dette ønsker vi:

• Et “synopsis” – et kort sammendrag som forteller hovedtrekket i boken.
• Et tekstutdrag på 2-4 kapitler som viser hvordan du skriver. Her blir vi kjent med din fortellerstemme. Du behøver altså ikke sende inn et helt manus (selv om det er både tillatt og velkomment) Anbefalt lengde for ferdig bokmanus er ca. 70 A4 sider.

Konkurransen er åpen for alle etablerte og blivende forfattere. Alle bidrag behandles anonymt av juryen. Manus må ikke tilbys andre forlag i konkurranseperioden, da alle innsendte manus blir vurdert for utgivelse av Stiftelsen Arkivet. Send inn utskrift av tekstutdrag og synopsis til: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand. Merk konvolutten “Manuskonkurranse.”  Vennligst ikke send på e-post.

Juryen består av: Gro Kvanvig ( Prosjektleder Stiftelsen Arkivet),  Barb Lamprecht Håland (rådgiver litteratur, Den kulturelle skolesekken Vest-Agder fylkeskommune), Gaute Heivoll (forfatter), Mirjam Kristensen (forfatter)

Frist for innsending av tekstutdrag og synopsis:  1. september 2011

Se www.stiftelsen-arkivet.no for mer informasjon

«A book is not only a friend, it makes friends for you. When you have possessed a book with mind and spirit, you are enriched. But when you pass it on you are enriched threefold.»
-Henry Miller