Noe av det beste som finnes

På kafé. Foto: Elin Bekkebråten SjølieNoe av det beste jeg vet er å lese på kafé. Det spiller ingen rolle om det er sommer eller vinter, snø, regn eller strålende sol. Det er lite jeg finner like avslappende og som gir meg så mye på samme tid. Det er noe eget med å sitte der og sippe en sterk, deilig espresso, eller å ta store slurker av en god chai latte mens man kobler vekk virkeligheten og bare forsvinner inn i bokas verden. Man kan helt glemme tid og sted. Jeg er i hvert fall en person som ikke legger merke til at nabobordet har blitt tomt, for så å bli besatt av helt andre mennesker igjen. Å lese på kafé er rett og slett noe av det fineste som finnes!

Andre steder jeg liker å lese er når jeg reiser (det får virkelig tiden til å fly), i parken på en sommerdag, sammenkrøllet i sofaen med en stor kopp te, eller godt under dyna i senga til langt etter leggetid. Å lese er rett og slett noe av det fineste som finnes.

Hvilket forhold har du til å lese på kafé?

Bildet er tatt av meg, da jeg satt og leste på Stockfleths på Lille Grensen da jeg besøkte Oslo i helgen.

En tur i bokhylla

Er du som meg at du elsker å kikke i bokhyllene til folk du besøker? Jeg vet ikke hva bokhyllene egentlig sier om dem, men jeg har en idé om at det sier noe. Jeg har fortsatt ikke fått satt inn alle bøkene mine, og mangler fortsatt hyller, men tenkte jeg uansett skulle ta dere med på en liten tur…

Jeg oppfordrer med dette dere til å gjøre det samme, og om dere ikke kan ta opp video, så kanskje vise oss noen bilder? Legg igjen lenken til posten din under og del med oss!



Smakebit på en søndag

Bli hvis du kan. Reis hvis du må.Denne boka trengte seg på meg på jobb på fredag. En kollega hadde funnet en feil i katalogen, og som ansvarlig for katalogen vår er det min jobb å fikse. Jeg tuslet de to etasjene ned for å plukke med meg boka opp, jeg fant feilen, rettet den opp, kastet et blikk i boka, og fant ut at den like gjerne kunne bli med meg hjem. Boka heter Bli hvis du kan. Reis hvis du må. og er skrevet av Helga Flatland. Smakebiten er fra side 17.

Bestemor går og legger seg på sofaen, og bestefar begynner med oppvasken. Han setter på radioen og plystrer til Guns’n’Roses – men en helt annen melodi. Jeg sitter på det varme kjøkkenet og føler meg merkelig beskytta.

Flere smakebiter finner dere hos Mari, som har den flotte bloggen Flukten fra virkeligheten. God søndag!

Stor giveaway!

23. april er det Verdens bokdag, og i den anledning vil jeg være ekstra gavmild den dagen og gi bort noen fine premier. Alt du trenger å gjøre er å fylle inn skjemaet under, og du er med i trekningen om følgende:

1. premie: Valgfritt gavegort* på 200,- kroner
2. premie: Boka Dead, Undead, or Somewhere in Between av J A Saare
3. premie: Boka Barnepiken av Kathryn Stockett

23. april vil være siste dag for å delta, og vinneren vil annonseres her på bloggen dagen etter.

Utlodning!
* Gavekortet kan velges blant et gitt utvalg

AVSLUTTET

Dikt på en fredag

Dagens dikt er hentet fra Six Centuries of English Poetry, en antologi redigert av James Baldwin. Verket kan lastes ned som gratis e-bokProject Gutenberg. Diktet er skrevet av William Wordsworth.

THE TWO APRIL MORNINGS

We walked along, while bright and red
Uprose the morning sun;
And Matthew stopped, he looked, and said,
'The will of God be done!'

A village schoolmaster was he,
With hair of glittering gray;
As blithe a man as you could see
On a spring holiday.

And on that morning, through the grass,
And by the steaming rills,
We travelled merrily, to pass
A day among the hills.

'Our work,' said I, 'was well begun:
Then, from thy breast what thought,
Beneath so beautiful a sun,
So sad a sigh has brought?'

A second time did Matthew stop,
And fixing still his eye
Upon the eastern mountain-top,
To me he made reply:

'Yon cloud with that long purple cleft
Brings fresh into my mind
A day like this which I have left
Full thirty years behind.

And just above yon slope of corn
Such colors, and no other,
Were in the sky, that April morn,
Of this the very brother.

With rod and line I sued the sport
Which that sweet season gave,
And, to the church-yard come, stopped short
Beside my daughter's grave.

Nine summers had she scarcely seen,
The pride of all the vale:
And then she sang;—she would have been
A very nightingale.

Six feet in earth my Emma lay;
And yet I loved her more,
For so it seemed, than till that day
I e'er had loved before.

And, turning from her grave, I met,
Beside the churchyard yew,
A blooming girl, whose hair was wet
With points of morning dew.

A basket on her head she bare;
Her brow was smooth and white:
To see a child so very fair,
It was a pure delight!

No fountain from its rocky cave
E'er tripped with foot so free;
She seemed as happy as a wave
That dances on the sea.

There came from me a sigh of pain
Which I could ill confine;
I looked at her, and looked again:
And did not wish her mine!'

Matthew is in his grave, yet now,
Methinks, I see him stand,
As at that moment, with a bough
Of wilding in his hand.

Kriminelt dårlig, eller…?

Jeg skal ikke påberope meg å være en stor leser av krim, men jeg blir litt matt av disse som skal mene så om om hva man bør eller ikke bør lese. I avisene kan man for tiden følge en debatt om hvorvidt krim er litteratur eller ikke, eller om hvorvidt norsk krim er for bestialsk. Forfattere som Gert Nygårdshaug og Jon Fosse går hardt ut mot genren i henholdsvis gårsdagens utgave av Dagbladet og Morgenbladet for et par måneder siden.

Joda, jeg kan være enig i at en del scener i en del krimbøker nok ikke arter seg for sarte sjeler, jeg følte selv stor vemmelse av åpningen av Jo Nesbøs Panserhjerte, men det var i seg selv ikke grunnen til at jeg ikke kom meg videre (det hadde mer med tid og lyst å gjøre akkurat da, planen er å plukke den opp igjen på ett eller annet tidspunkt.) Men hva så? Er det ikke litteratur bare fordi det skaper vemmelse? Og hva er egentlig galt med å lese bøker for underholdningens skyld? Hvis man liker å lese om blod, gørr oginvoller som tyter, burde man ikke få lov til det, da?

Det begynner å bli en stund siden jeg skrev et innlegg her på Av en annen verden om det jeg kaller lesesnobberi,  men jeg står fullt og fast på det jeg mente den gang. Jeg synes ingen har rett til å sette seg på sin høye hest og mene hva man bør eller ikke bør lese, selv om man tilfeldigvis heter Jon Fosse og bor i Grotten. Litteratur har, og bør ha, ulike funksjoner, etter min mening. Ønsker man en virkelighetsflukt og leser bøker av den grunn, bør man kunne gjøre det. Man skal ikke undervurdere å lese for underholdningens skyld. OK, så er det kanskje ikke «åndelig føde», men det betyr ikke at det ikke har verdi. Gir det leseglede er det en verdi i seg selv. Jeg tør faktisk påstå at det kan ha betydning for ens mentale helse, uten at jeg har belegg for påstanden min.

Prosjekt bokhyller

Jeg er ikke i nærheten av å være ferdig utpakket. Ny jobb er krevende, og jeg er så sliten når jeg kommer hjem fra jobb at jeg ikke orker pakke ut, så det er forbeholdt helger. At jeg eier en stor mengde bøker er vel ingen hemmelighet, selv om jeg har blitt langt mer restriktiv på hva jeg kjøper av papirbøker de siste årene. Allikevel, jeg har innsett at jeg trenger flere bokhyller. Per i dag eier jeg disse:


Bokhyller

Bokhyller

Som sagt, jeg trenger flere. Det jeg ønsker meg er ei brukt bokhylle for en billig penge, både med tanke på det økonomiske, og med tanke på gjenbruk. Men hvor her i Sandnes kan jeg få tak i det, når jeg ikke har bil (eller førerkort for den del)? Noen av dere som vet?

Leseåret 2011

I 2011 klarte jeg å lese hele 91 bøker med stort og smått. Langt flere enn jeg bruker i løpet av et år, men mye av det er selvsagt barnelitteratur, deriblant billedbøker. I tillegg fikk jeg på seinhøsten en betennelse i skulderen, som førte til at jeg måtte ta det litt roligere på jobb en kort periode. Da ble det lesing på jobb, noe jeg sjeldent har tid til ellers.

Leseåret 2011

Fine billedbøker

2011 har bragt meg mange fine billedbøker. Første bok jeg leste i år var Gi gass, Ine av Tore Renberg og Øyvind Torseter, og i tillegg til flotte illustrasjoner var teksten veldig morsom. Man kan rett og slett ikke la være å le av den! Nesa til onkel Knut av Constance Ørbeck-Nilssen med Ragnar Aalbus illustrasjoner var også fin. Det er noe eget med streken til Ragnar Aalbu, som alltid får meg til å smile.

Ei av billedbøkene som gjorde inntrykk i år var Glassklokken av Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger. Ersland har det med å skape reaksjoner med sine billedbøker, noe han også viste med denne boka. I fjor leste jeg Det første barnet på månen av ham, ei bok jeg nok mener bestemt ikke er for de minste barna.

Lisa Aisato har etter hvert blitt en av mine favorittillustratører. I år leste jeg hennes Odd er et egg, hvor hun i tillegg til å illustrere har skrevet historien. Jeg tror kanskje jeg kan si dette er en av mine favoritter innen genren billedbok. Da jeg var på barne- og ungdomsbokkonferansen i Stavanger i februar, ble boka lest opp av en av byens unge håpefulle. Med de flotte illustrasjonene på storskjerm, ble dette en fin billedbokopplevelse.

Et nytt bekjentskap for meg i 2011 var belgiske Kitty Crowther. Jeg liker illustrasjonene hennes veldig godt, siden de forteller veldig mye. Bøkene inneholder forholdsvis lite tekst, men nettopp på grunn av illustrasjonene, bringer hun med bøkene sine søte historier som, etter min mening, egentlig passer for de fleste.

2011 var året jeg forelsket meg i Oliver Jeffers. Eller, snarere, jeg forelsket meg i hans bøker. Hans Lost and Found kom ut på norsk i år, med tittelen Mistet og funnet. Boka handler om en gutt, som plutselig en dag finner en pingvin utenfor døra si. Gutten tenker som så, at pingvinen har kommet bort, og han setter i gang et lite prosjekt med å få pingvinen hjem… Illustrasjonene er nydelig, og historien er varm og så og fin.

Noen bøker som gjorde inntrykk

Et av årets store temaer for ungdomsbøker har vært dystopier. Jeg kan godt innrømme at dette er en genre jeg finner tiltalende. Ofte fanger bøkene en spesiell, ekkel spenning, som jeg merkelig nok liker godt. Jeg liker at det grøsser nedover ryggen. De to ungdomsbøkene jeg tenker på først når jeg sier «dystopi» og legger til året 2011, er Høsten av Jan Henrik Nielsen og Matched : Cassias valg av Ally Condie. Begge er sterke og spennende bøker jeg kan anbefale på det varmeste.

Jeg har også begynt å lese tegneserien The Walking Dead av Robert Kirkman. Da jeg først satte i gang ble jeg rett og slett hekta. Jeg har så langt lånt albumene på biblioteket, så nå håper jeg de skal få album 15 innen jeg flytter… Hvis ikke, så må jeg kanskje fjernlåne?

Pomegranate soup av Marsha Mehran ga meg et spennende innblikk i persisk matkultur, samt at jeg lærte noe nytt om iransk historie. Boka er, så vidt jeg vet, ikke oversatt til norsk.

Jeg har så lenge jeg kan huske vært fascinert av vampyrer. Lenge før det ble «hipt». Et nytt bekjentskap var Dead, Undead, or Somewhere in Between av J.A. Saare, første bok i serien Rhiannon’s Law. Jeg leste førsteutgave av boka, men har skaffet meg den forbedrete utgaven, som jeg har planer om å lese i 2012, samt bok to i serien.

Omsider fikk jeg også lest The Graveyard Book av Neil Gaiman. Forfatteren er min favoritt, og boka skuffet ikke. En annen forfatter jeg liker godt, er John Ajvide Linqvist. I år fikk jeg lest to av bøkene hans: Menneskehavn og Lilla stjärna. Begge gode bøker, og jeg likte kanskje spesielt godt den første.

På tampen av året leste jeg ut The Help av Kathryn Stockett. Boka, som av underlig grunn har fått navnet Barnepiken på norsk, ga et godt inblikk av de svartes situasjon i de amerikanske Sørstatene på 60-tallet. Jeg har ikke fått skrevet noen omtale av boka enda, men jeg håper jeg får gjort det om ikke lenge.

Kjære gjensyn

Jeg har satt i gang med å lese omigjen The Sandman-serien av Neil Gaiman. Jeg bruker kalle dem tegneserier, siden jeg egentlig synes at «tegneserieroman» er en litt jålete definisjon, når det egentlig er tegneserier det er snakk om. Da jeg leste serien første gang for godt over ti år siden, gjorde den sterkt inntrykk, og jeg slukte den ganske kjapt. De er fortsatt slukbare, og holder fortsatt stand.

Jeg bestemte meg også tidligere i år for å lese omigjen Jane Austens bøker. Northanger abbey er en av mine favoritter, så det ble et fint gjensyn. Sense and Sensibility koste jeg meg med nok en gang. Kommer til å fortsette med prosjektet i 2012.

Årets skuffelser

2011 har hatt overraskende få skuffelser på bokfronten. Jeg vet ikke helt hva dette skyldes, men jeg velger å se positivt på det hele.

Ei bok jeg lenge har tenkt å lese, og som jeg hadde store forventninger til, var Wuthering Heights av Emily Brontë. Grunnen til at jeg sier jeg ble skuffet, var at jeg kun likte boka. Jeg elsket den ikke, slik jeg hadde forventet at jeg skulle ende opp med å gjøre, jeg likte den kun. Boka er bra, så absolutt, men den seiler nok ikke opp blant mine favoritter.

Dublin av Frode Grytten leste jeg i forbindelse med årets Dublin-tur, og jeg hadde gledet meg til å lese den. Det jeg har lest i serien «Forfatterens guide» tidligere har jeg likt godt, og det jeg har lest av Grytten tidligere har imponert, så forventningene var der på alle måter. Fallet ble høyt, og skuffelsen var ikke til å skjule. Boka kjedet meg, noe jeg trist måtte innse etter kort tid.

2011 oppsummert

Alt-i-alt har 2011 vært et godt leseår, på flere måter. Jeg har lest flere bøker enn normalt, flere bøker har jeg likt veldig godt. Dessverre var det mange bøker jeg likte godt jeg ikke har nevnt her, men en komplett liste over hva jeg har lest finner du HER. Du kan finne ut om jeg har skrevet omtale av boka ved å søke på bokas tittel oppe i søkefeltet.

Hvordan har ditt leseår vært? Har du hatt få eller mange skuffelser? Har det vært bøker som har imponert? Jeg er spent på hvilke tanker du eventuelt gjør deg om bøkene jeg har nevnt – kom gjerne med tilbakemelding i kommentarfeltet!