I Rolf Jacobsens diktsamling Nattåpent finnes det mange fine dikt, blant annet dette (s. 21) om Nord-Norge. Diktsamlingen kom ut på Gyldendal i 1985, men jeg synes dette diktet er virkelig tidløst. Jeg tror kanskje det vil røre ekstra ved oss som har bodd, eller bor, nordpå. Jeg kan formelig se den ildrøde januarhimmelen i det den er i ferd med å komme tilbake etter mørketiden, men også dette underlige lyset om sommernettene. Jo, jeg kan virkelig kjenne at jeg er i nord når jeg leser dette diktet. Gjør du?
NORD
Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn dem ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel, sommer-
nattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.
Dette diktet passer ekstra godt i dag, siden jeg er på besøk i Finnmark!
Tonje (Heidi Ruud Ellingsen) bor i den lille vestlandsbygda Glimmerdal, og er ni (snart ti) år. Hun er kanskje den eneste ungen i Glimmerdal, men hun er kanskje en av de tøffeste innbyggerene i den lille dalen! «Fart og sjølvtillit!» er mottoet, der hun setter utfor de bratteste bakkene på kjelke. Og de kule rattkjelkene hun fyker avgårde på er laget av ingen ringere enn hennes beste venn, Gunnvald (Nils Sletta), som kanskje er den eldste, og staeste, i hele Glimmerdalen. Tonje er så glad i Gunnvald at det knaker i hjertet, og ingen kjenner ham så godt som henne. Det er i hvert fall det hun tror, helt til en dag, da Gunnvald plutselig får et uventet brev, og hun forstår at det finnes ting Gunnvald ikke har fortalt henne… Og når Gunnvald havner på sykehus og snakker om at han skal dø, blir Tonje virkelig redd!
Tonje Glimmerdal spilles på Det Norske Teateret høsten 2013. (Foto: Erik Aavatsmark, Det Norske Teatret)
Selv om dette i utgangspunktet er en barneforestilling, tror jeg voksne gjerne får med seg flere av lagene i historien. Det aller mest sentrale tema i historien er forholdet mellom barn og voksne: Uansett hva de voksne måtte ha av gale valg og handlinger, så er det ikke barnas feil. Det er alltid de voksne som bærer ansvaret for egne valg og handlinger.
Tonje Glimmerdal har blitt beskrevet som en moderne Pippi – noe jeg er hjertens enig i! Hun er en skikkelig tøffing, med egne meninger og som ikke er redd for å sette utfor de bratteste bakkene, verken på kjelke eller ski! Her brytes det med de tradisjonelle rollemønstrene, ikke bare gjennom Tonje, men også med at det er faren som er igjen hjemme og tar seg av familien, mens moren jobber som forsker på Grønnland. Også vanlige tradisjoner får vi møte i stykket, blant annet gjennom musikken. Gunvald er en mester på fele! Og Tonje synger Blåmann, Blåmann, bukken min med klar, fin stemme.
Selv om skuespiller Heidi Ruud Ellingsen selv nærmer seg 30 år, gjør hun en troverdig og god tolkning av Tonje. Om jeg tenkte «skal en voksen spille Tonje?» da jeg så plakaten, var dette fort glemt – hun framstår virkelig som jenta på ni (snart ti). Også de andre skuespillerne presterer godt, og jeg syntes de alle passet godt til sin rollefigur. Jeg vet ikke alle skuespillerne (bortsett fra Ole og Bror, som er bygutter) faktisk snakker sunnmørsk, men rollefigurene gjorde i hvert fall det, og det likte jeg veldig godt! Langt bedre enn østlandsfolk som snakker kunstig nynorsk, i hvert fall.
Tonje Glimmerdal er definitivt et teaterstykke jeg kan anbefale på det varmeste, om det er for familier med barn, eller om man er en voksen som ønsker å se en god historie – dette passer for alle!
Det går litt treigt med lesingen om dagen. Høsten har vært hektisk, og det er fortsatt mye å sette seg inn i på jobb, selv etter over 3 måneder. Men jeg leser i hvert fall litt innimellom, og holder på med kritikerroste Jordmora av Katja Kettu, noe jeg har gjort ei stund. Smakebiten er hentet fra side 44:
Jeg hørte ikke på henne. I hemmelighet begynte jeg å pakke. Jeg brydde meg ikke om ulet fra luftvernsirenene, og jeg hørte ikke på alle dem som sa de skulle dra til Sverige før høsten kom, til Ôsterbotten, den ene hit den andre dit. Mens de flyktet i sikkerhet fra krigen, ville jeg følge deg dit det luktet krutt og jorda var sønderskutt av stalinorglet.
Selv om det var et relativt lite publikum, tror jeg at de som hadde tatt turen ikke ble skuffet. Ingvild Koksviks klare og vakre stemme passer perfekt til denne typen nærmest sarte musikk. Jeg synes de på en flott måte gir diktene nytt liv, og den lille timen var ren nytelse. Dette er en flott måte å formidle lyrikk på, og jeg håper flere bibliotek får anledning til å få besøk av denne flotte duoen!
Under kan du se noen klipp fra konserten, filmet med tillatelse fra Ingvild Koksvik.
Ute har høstmørket senket seg, men jeg er akkurat nå tvers igjennom lykkelig. For det er slike øyeblikk som gjør det verdt å leve, og som er med på å gjøre dagene litt mindre grå.
Hverdagslykke for meg kan være mange ting: Den første hestehoven om våren, å tilfeldig oppdage ei billedbok med fantastiske illustrasjoner, god latter sammen med kollegaer på jobb, eller noe av det fineste: Å lese ei knallgod bok til en skikkelig god kopp kaffe på byens beste kaffebar!
Ruth Lillegraven sin diktsamling Urd er nominert til Brageprisen i år, kategori «Skjønnlitteratur». Mitt bibliotek fikk akkurat inn boka i dag, så jeg var snar med å snappe den med meg for å låne den.
Lillegraven (f. 1978) debuterte i 2005 med diktsamlingen Store stygge dikt, men har også gitt ut billedbøkene om Mari og Magnus, samt romanen Mellom oss. Hun kommer opprinnelig fra Granvin i Hardanger, men bor nå i Bærum.
Dagens dikt finner man i tredje del av diktsamlingen, på side 82.
42
trappane i
hovudhuset
er blitt for
bratte for
dei gamle
far min
flyttar sengene
deira ned i første
inn i bestestova
ja, no
søkjer vi
igjen ly i
lågare
lende
seier
sjur til
marta
Selv om dette diktet helt klart handler om å bli gammel, og det å ikke være like sprek som man en gang var, synes jeg det er fylt av varme og humor. Jeg blir rett og slett litt glad i hjertet av å lese det.
Det skal bli spennende å se om diktsamlingen går av med seieren den 19. november – bare halvannen uke igjen!
For ikke lenge siden annonserte jeg at jeg ville gi bort ei skummel bok i forbindelse med Halloween. Selv om jeg faktisk trakk vinneren sent torsdag kveld, har jeg ikke fått annonsert vinneren enda. Noe av grunnen til dette er at jeg har vært bortreist, og med senvakt i går, rakk jeg ikke å skrive noe blogginnlegg før nå. Det beklager jeg, men bedre sent enn aldri?
Denne gangen var det hele sju deltakere i giveawayen. Jeg nummererte deltagerene i den rekkefølge de hadde lagt inn kommentar, og rekkefølgen ble:
1. Bokvrimmel/Belinda
2. Marielle
3. Doublethink
4. Ingeborg
5. Bente Eriksen
6. Birthe
7. Isabella
Siden jeg var i Oslo, og av ulike grunner endte opp med å bo på hotell, brukte jeg delevis manuell og delevis digital hjelp. Alle navnene ble skrevet med på papir i nummerrekkefølgen, og så brukte jeg Random.org for å trekke selve vinneren. På den måten gjør jeg det rettferdig, siden det er en datamaskin som trekker ut et tilfeldig nummer, og ikke jeg. 🙂
I mars i år ble appen eBokBib lansert. Appen gjør det mulig å låne e-bøker på biblioteket helt gratis. Deichmanske var første bibliotek ut med bruk av appen, som på det tidspunkt kun var for Apple-brukere, men i juni ble den omsider tilgjengelig for Android. I dag er det flere bibliotek som gir lånerene sine tilgang til eBokBib, blant annet bibliotekene i Akershus, Stavanger bibliotek, Bergen offentlige bibliotek og Tronheim folkebibliotek. Noen av bibliotekene har lagt begrensninger på bruk av appen, slik at du må ha bostedsaddresse innenfor kommunegrensene, mens andre, som bibliotekene i Akershus og Stavanger bibliotek, lar deg låne så lenge du er registrert låner ved deres bibliotek. Appen er veldig enkel å laste ned og installere på sin «dings», akkurat som de fleste andre apper.
Å logge seg inn på Appen med sitt lånenummer (enten lokalt eller nasjonalt (nasjonale lånenumre starter med en N, som må være med)) og pin-koden sin. Når man først er logget inn, trenger man ikke logge seg inn flere ganger, med mindre man aktivt logger seg ut.
Skulle man ha glemt pin-koden sin, kan man få det tilsendt nytt ved å legge inn lånenummeret sitt. Her har dog eBokBib en svakhet, skulle du være på reise og ikke ha med lånekortet ditt, og samtidig ikke huske lånenummeret, så finnes det ingen mulighet for å få en påminnelse om dette.
Søk
Å søke opp bøker er relativt enkelt. Det er bare ett søkefelt, og der kan man søke både på tittel og forfatter. Dessverre begrenser det seg til det, og det er ikke mulig å søke på genre. Jeg hadde lyst til å få en oversikt over hva som fantes tilgjengelig av dikt, men fikk ikke treff på diktbøker, med mindre de var registrert med «dikt» i tittelen. Det er heller ikke mulig å søke opp emner, såskulle du ønske å se hva de f. eks. har om sorg, så er ikke det mulig per i dag.
En annen ting jeg savner er informasjon om boka. Før du søker ser du bare boka, og det er vanskelig å se hva den heter. Det synes jeg er en svakhet, siden man ikke alltid vet hva man er ute etter. Man må klikke på selve boka for å få opp tittel, forfatter og hvor og når boka er utgitt. eBokBib kulle med stor fordel ha lagt inn litt om hva boka handlet om når du først hadde klikket på boka, men det har de ikke per i dag.
Låne bøker
Selve låneprossessen er veldig enkel. Du klikker bare på boka, og når du så får opp tittel og forfatter, klikker du bare på knappen «lån». Boka laster seg så automatisk ned på dingsen din, og når det er gjort, kan du velge om du vil fortsette å søke etter bøker, eller om du vil lese boka. Når du så har boka liggende, har du den så lenge lånetiden varer.
Ved endt lånetid, leveres boka automatisk, uten at du trenger å gjøre noe. Skulle du mot formodning ønske å levere boka igjen før lånetiden har gått ut gjør du dette enkelt: I oversikten over lånene dine, drar du fingeren til siden over boka. Du får da spørsmål om du vil fornye boka eller levere den. Skulle du ønske lenger lånetid, får du dette så sant den ikke er reservert, på samme måte som når du låner vanlige papirbøker.
En stor ulempe i nåværende versjon av eBokBib er at man ikke kan lese samme bok på flere dingser, selv om man er logget inn med samme lånenummer. Har jeg lånt ei bok på telefonen min, får jeg ikke lov til å lese denne på nettbrettet mitt. Dette er kanskje noe av det mest irriterende med eBokBib, etter min mening. Ikke har man mulighet til å låne boka på den andre dingsen heller, så man blir fastlåst til å lese boka på en og samme dings.
Utvalg
Det er per i dag et veldig begrenset utvalg av bøker tilgjengelig på eBokBib. Man har en enl titler som er falt i det fri, og det ikke finnes noen begrensninger på (disse bøkene har man ikke noen begrenset lånetid på heller, men får «til odel og eie»), ellers er det i hovedsak bøker kjøpt inn av Norsk Kulturfond i forbindelse med et prøveprosjekt. Med andre ord noen utvalgte norske titler. Noen eBokBib-bibliotek har også fått kjøpt noen ganske få titler fra forlag eller forfattere hvor de har klart å få til enavtale begge kan leve med. Ellers er det i stor grad forlagene som er problemet når det gjelder utlån av e-bøker. Dette er dog en annen debatt, jeg ikke skal gå inn på her.
Ellers synes jeg det er dumt at jeg ikke kan laste ned bøkene til lesebrettet mitt. Jeg er ikke spesielt glad i å lese bøker på skjerm, og skulle ønske det var mulig å laste dem over på mitt Sony-brett, slik at jeg kunne få lest dem med e-blekk, som er langt mer behagelig enn en skjerm.
Alt-i-alt synes jeg det er en helt grei løsning for lån av e-bøker, selv om det fortsatt bærer preg av å være i startgropa. Mye kan forbedres, noe jeg tror vilskje. Jeg håper også at det snart kan foreligge avtaler mellom bibliotek og forlag, slik at utvalget forbedres. Uansett, det er bra at det finnes noe, og jeg håper dette er med på å sparke i gang fortgangen på utlån av e-bøker.
Siri Pettersen (f. 1971) kom i år ut med sin første fantasyroman, Odinsbarn. Dette er første bok i serien Ravneringene, hvor vi følger jenta Hirka. Pettersen har tidligere gitt ut tegneserier, og i 2002 mottok hun Sproingprisen som årets nykommer. Jeg har vært så heldig å få intervjue den ferske fantasyforfatteren, og er glad for å kunne dele det med dere her på bloggen.
Filmen «The Neverending Story» fengslet meg, fordi jeg følte at noen endelig hadde skjønt hva bøker betydde for meg! Bøker er og blir magiske portaler til andre verdener, og jeg elsket dem! Men jeg var ofte mer opptatt av det visuelle. Bøkene jeg husker best brukte sterke visuelle uttrykk. «Mitt skattkammer» som var knallrød, boka med hull i coveret, de enorme bøkene jeg nesten måtte bruke begge hender for å åpne, Ruffen-illustrasjonene, fargene i «Aller kjæreste søster» … Og jeg har ikke forandret meg i det hele tatt i så måte. Vakre og spennende bøker er en magnet. Og det MÅ ikke stå noe i dem. Jeg er for eksempel en notisbok-junkie av rang. Paperblanks spesielt. Jeg har snart flere notisbøker enn ordinære bøker …
Hva fikk deg til å begynne å skrive?
Jeg kan ikke huske å ha begynt. Det har alltid foregått. Barnebøkene mine er fulle av tegninger og krøklete bokstaver, jeg laget egne bøker av brevpapir med knappenåler i ryggen. Utfordringen var den konstante dragningen mellom tekst og bilde. Begge deler var alltid like viktig. Så jeg ble tatt av design og tegneserier først. Odinsbarn startet faktisk også som en idé til en tegneserie, men jeg innså at det vokste fort, og jeg var rett og slett ikke god nok til å tegne.
Hvorfor fantasy?
Det var aldri noe jeg tenkte over. Sjangeren var så riktig for meg, og for historien jeg ville fortelle. Kanskje jeg kan skylde på Astrid Lindgren. I «Aller kjæreste søster» avslutter hun med å la porten til den magiske verdenen bli borte, og det var opprørende! (Har et blogginnlegg om det på siri.net) Siden da har jeg vel jaktet på den samme porten
Var valget av en sterk, kvinnelig hovedperson et bevisst valg?
Jeg syns selv det er kjedelig å lese om hjelpeløse karakterer, og da ville jeg i hvertfall ikke skrive om dem! Og som kvinne legger jeg godt merke til hvor ofte vi portretteres som tafatte sidekicks. Selv når kvinner er hovedpersonen henger de ofte bare med på lasset. De er avhengige av andre initiativtakere. Ting skjer MED dem, ikke på grunn av dem. Det bevisste valget var rett og slett å skrive om spennende karakterer. Hirka er sterk, ja. Men likevel er det steder i boka der også hun må støttes. Til og med fysisk bæres av en sterk mann. Det morsomme er at det er hun som bærer ham psykisk. Det er steder som ligner på det mer kjente kjønnsrollemønsteret, men jeg håper jeg alltid har en annen vri.
Hvor henter du inspirasjon til historiene dine?
Å si norrøne myter er veldig fristende, men ikke helt sant. Jeg ville skape noe særpreget, som samtidig skulle virke kjent. Som en troverdig verden ved siden av vår. Et sted som kan tenkes å ha gitt opphav til ting i vår egen kultur. Men jeg graver i hva som helst, så lenge det fasinerer, og universet er farget av mange kulturer. Fjellene i Blindból minner for eksempel om de kinesiske fjellene Huang Shan, med japanske ninjaer, og nordisk natur. Så er det ravn da … Jeg elsker ravn og kråker, og jeg bruker ikke ordet «elsker» lettvint her. De har fulgt meg hele livet. En fengslende, fremmed intelligens. Misforstått, jaget, dyrket. Innflytelsen fra disse skapningene vil bli mer og mer tydelig utover i bøkene.
Har du noen favorittfantasyforfatter(e)?
Nå har jeg så godt som nektet meg selv å lese fantasy i nesten ti år, men jeg leste mye før jeg begynte å skrive. De fleste har Ringenes Herre som sin store fantasyopplevelse, men for meg var det alltid «The Dragonbone Chair» av Tad Williams. Ellers er jeg en fryktelig illojal leser. Jeg lar meg fengsle av to-tre bøker, men hvis serien blir lengre, så faller jeg ofte av lasset. Unntaket er tegneserier. Jeg dyrket til siste slutt «Sandman» av Neil Gaiman/Dave McKean, og «Lone wolf and cub» av Kazuo Koike.
Jeg kommer til å gjøre det ganske enkelt: Alt du trenger er å legge igjen en kommentar under her, og fortelle meg hvilken av bøkene nedenfor du har lyst på. Vinneren trekker jeg på selveste Halloween, 31. oktober, og navnet kunngjøres allerede neste morgen (håper jeg). Så hvis du ønsker å være med i trekningen, må du legge inn en kommentar ikke senere enn kl 23:00 torsdag 31. oktober – det er om ei drøy uke.
Svensker og dansker er velkomne til å være med, men de kan kun velge mellom de engelske bøkene. Spre gjerne ordet til venner og bekjente (men du må ikke, altså), jeg håper mange er sugne på ei gratis bok!
