Forfatter: Elin

Publisert

Jeg skal på bokbloggtreff!

Da er det i boks: Jeg skal på bokbloggtreff i Oslo 15. september. Jeg har meldt meg på, betalt deltakeravgift, får krasje på sofaen til kompisen min og har kjøpt togbilletter. Kan tro jeg gleder meg!

Det blir spennende å møte andre bokbloggere og dele erfaringer og idéer og sette fjes til kjente (og sansynligvis ukjente) navn. Og det er bare litt over to måneder til. Selve bokbloggtreffet kommer til å holdes i Gyldendals lokaler i Sehesteds gate 4, og vi har fått vite at det kommer til å bli et både sosialt og faglig opplegg. Noe mer enn dét vet jeg egentlig ikke, og er nok spesielt spent på det faglige. Etter å ha bokblogget i over 7 1/2 år er det klart man blir nysgjerrig på hva andre tenker rundt det man selv liker så godt!

Arrangørene har snakket om å kanskje gå ut og spise sammen på kvelden, men jeg er veldig usikker på om jegskal være med på dette. Ikke fordi jeg tror det vil være kjedelig, men fordi jeg gjerne kanskje muligens vil treffe noen venner når jeg først er i Tigerstaden. Jeg får se, trenger ikke bestemme meg riktig enda, regner jeg med.

Dette blir moro! Sees vi der?

Publisert

Sommermusikk + god bok = sommerlykke

Leselykke. Foto: Elin Bekkebråten SjølieDe av dere som følger meg på Facebook vet allerede at jeg jobber med å lage ei spilliste med sommersanger på Spotify. Å lese gode bøker hører etter min mening nemlig sommeren til, om det regner eller er sol har liten betydning. Om du sitter i parken, på kafé, eller under et pledd i sofaen er ett fett. Uansett hvor og hva, så er musikk på ørene fint når du leser, synes jeg.

Derfor er mitt spørsmål ganske enkelt: Hva er din favorittlåt? Jeg er altså ikke ute etter et band eller ei plate, men en låt du liker, og du forbinder med sommer. Fortell meg hvilken det er i en kommentar her, og jeg legger den til spillista mi!

Publisert

Smakebit på en søndag

NeverwhereDet er (såvidt) fortsatt søndag, så jeg vil forte meg og dele en smakebit fra ei av bøkene jeg leser for tiden: Neverwhere av Neil Gaiman. Jeg skal en tur til London i august, så det passer veldig godt å lese London-relaterte bøker (unskylder jeg meg med). Denne boka har jeg lest flere ganger tidligere, og det er min desisdert favoritt. Smakebiten finner du allerede i første kapittel.

Three years in London had not changed Richard, although it had changed the way he perceived the city. Richard had originally imagined London as a gray city, even a black city, from pictures he had seen, and he was surprised to find it filled with color. It was a city of red brick and white stone, red buses and large black taxis, bright red mailboxes and green grassy parks and cemeteries.

Som vanlig finner du flere flotte smakebiter hos Mari.

Publisert

The Summer Without Men av Siri Hustvedt

Jeg var lenge ikke spesielt interessert i å lese noe av Siri Hustvedt, inntil jeg så et intervju med henne på Bokprogrammet på NRK. Intervjuet gjorde meg nysgjerrig på verkene hennes, og da denne boka dukket opp via bookcrossing, grep jeg sjangsen.

The Summer Without Men, foto: Elin Bekkebråten SjølieOm jeg hadde forventninger til The Summer Without Men er jeg usikker på. Jeg kan nok si jeg var spent, men ellers hadde jeg egentlig ikke gjort meg store tanker. Boka hadde, så vidt jeg hadde forstått, fått ulike tilbakemeldinger. Noen liket den, andre kunne styre sin begeistring. Så hva kunne jeg egentlig forvente meg av slikt?

Det skulle ikke ta mange sidene før jeg var nærmest forelska i denne boka. Den var intelligent, og fikk meg til å trekke på smilebåndet mang en gang. Bokas hovedperson og hvis synsvinkel vi blir fortalt fra er Mia. Mias mann har forlatt henne til fordel for en yngre kvinne, noe som snur livet hennes på hodet. Et nervøst sammenbrudd og et kort sykehusopphold senere, flytter hun inn i en leilighet i nærheten av moren, og vi følger henne denne sommeren, hvor hun bor alene og underviser unge jenter i poesi (Mia er egentlig lyriker, og har til og med vunnet en pris for sine dikt). Vi blir kjent med menneskene rundt henne: Moren og hennes bokklubbvenninner, gruppen tovårige jenter som skal lære å skrive dikt, og Mias nabo, Lola, med sine to barn og en ektemann som alltid krangler.

Persongalleriet var fargerikt, og jeg ble oppriktig glad i flere av dem. Underfundige Abigail, den gamle damen med broderiene som slett ikke var som man forventet seg av en eldre kvinne, tror jeg sågar jeg kan driste meg til å si at er en av mine favorittkarakterer i boka. Vittig og skarp innlemmer hun Mia i sine broderihemmeligheter, og de utvikler et nært vennskap.

Jeg kunne antakelig trukket fram flere sitater fra boka hvor jeg tenkte «Ja!» (eller noe deromkring) inni meg, men jeg skal kun presetere to. Det ene er fra tidlig i boka, det andre mot slutten. Jeg synes de begge sier noe om oss mennesker, på godt og vondt:

«What do we know about people really? I thought, What the hell do we know about anyone?»
– s. 44

«We all smell of mortality, and we can’t wash it off. There is nothing we can do about it except perhaps burst into song.»
– s. 209

Boka generelt er full av litterære referanser. Ikke alle er like åpenbare, men ei bok som peker til både Jane AUsten og Milton treffer meg gjerne i hjertet.

Nå som boka har vært hos meg, skal den reise videre, til min bookcrossing- og dansevenninne Haugtussa. Jeg håper hun også vil få glede av den.

Publisert

The Dead Girls’ Dance av Rachel Caine

Det er ikke så lenge siden jeg leste ut The Dead Girls’ Dance av Rachel Caine, andre bok i The Morganville Vampires-serien. Siden dette er bok to, og jeg ikke vil avsløre noe, i tilfelle du ikke har lest første bok i serien, skal jeg ikke si noe om selve handlingen i boka, men jeg føler uansett for å si noe om den.

Det skulle vise seg at å få tak i boka som e-bok i formatet ePub skulle bli en utfordring, da boka flere steder var trukket tilbake, eller «no longer aviable», som det står på flere av sidene. Jeg aner ikke hvorfor de gjør dette, og det er ganske irriterende. Man skulle jo tro de var interessert i å selge flest mulig bøker? Nåvel, nok om det, jeg fikk til slutt tak i boka, og selv om jeg ikke skjønner at ei digital utgave skal være dyrere enn ei heftet utgave, så betalte jeg gladelig for å få lest denne.

Siden flere andre bloggere hadde sagt at de ikke var så begeistret for bok to, hadde jeg egentlig ingen store forventninger. Heldigvis skulle det vise seg at jeg faktisk likte boka veldig godt. Nei, dette er ikke boka for de av dere som ønsker å bli intellektuelt utfordret, men så er det heller ikke poenget. Dette er underholdningslitteratur, og jeg koste meg veldig. I likhet med bok én, sluttet også denne med noe hengende i lufta, slik at jeg må fortsette på bok tre (må bare lese noen andre bøker først…)

Jeg har en følelse av at dette kanskje muligens kommer til å bli en vampyrserie jeg vil lese alle bøkene av… Og jeg liker jo vampyrer! Gjør du?

Publisert

Smakebit på en søndag

Forrige helg kom det ingen smakebit fra meg. Jeg tilbragte nemlig helgen i Oslo, og var nok opptatt med alt annet enn å blogge. Men nå er jeg tilbake, og på Maris oppfordring kommer det en ny smakebit! Det er tross alt søndag igjen!

The five were all readers and met for a book club with a few other women once a month, a gathering that had, I gleaned from various sources, a somewhat competitive edge to it. During the time my mother had lived in Rolling Meadows, any number of characters in the theater of her everyday life had left the stage for «Care,» never to return.

Smakebiten i dag er hentet fra boka The summer without men av Siri Hustvedt, s. 11. Siden jeg lenge har hatt lyst til å lese den, ble lesekløa så sterk da jeg fikk den via bookcrsossing, at jeg bare måtte legge alle andre bøker til side og starte på den.

Publisert

Spireglass

Det er noe eget med å dyrke fram maten man spiser selv. Jeg skal ikke påberope meg å ha så grønne fingre at det gjør noe, men å spise noe man vet ikke er nedsprøtet med gift både smaker og føles godt, spesielt når man står for den selv. Ett sted må man starte, og inspirert av Veganmisjonen bestemte jeg meg for å lage spireglass.

Jeg brukte et glass det hadde vært pastasaus i (det hender seg jeg er lat og kjøper halvfabrika, men det er ikke ofte), og laget huller i lokket med en syl.

Man kan bruke veldig mye forskjellige bønner, linser og liknende å spire, men denne gangen gikk jeg for mungbønner, og hadde ca 2 ss i glasset. Så hadde jeg på rent vann, og satte det i et skap (romtemperatur) over natta.

Neste morgen helte jeg av vannet, og skylte bønnene i rent vann. Videre skylte jeg dem i kaldt vann to ganger om dagen, en gang om morgenen og en gang om kvelden, som beskrevet i innlegget på Veganmisjonen. Den siste dagen lot jeg spirene stå framme i dagslys, men i motsetning til beskrivelsen på VeganMisjonen, fikk ikke mine noen små bladet. Det gjorde ingenting, egentlig, de ble knallgode uansett, og jeg hadde dem i en tupperwareboks og la dem i kjøleskapet. Kjempegode!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Spireglasset blir til…

Publisert

Noe av det beste som finnes

På kafé. Foto: Elin Bekkebråten SjølieNoe av det beste jeg vet er å lese på kafé. Det spiller ingen rolle om det er sommer eller vinter, snø, regn eller strålende sol. Det er lite jeg finner like avslappende og som gir meg så mye på samme tid. Det er noe eget med å sitte der og sippe en sterk, deilig espresso, eller å ta store slurker av en god chai latte mens man kobler vekk virkeligheten og bare forsvinner inn i bokas verden. Man kan helt glemme tid og sted. Jeg er i hvert fall en person som ikke legger merke til at nabobordet har blitt tomt, for så å bli besatt av helt andre mennesker igjen. Å lese på kafé er rett og slett noe av det fineste som finnes!

Andre steder jeg liker å lese er når jeg reiser (det får virkelig tiden til å fly), i parken på en sommerdag, sammenkrøllet i sofaen med en stor kopp te, eller godt under dyna i senga til langt etter leggetid. Å lese er rett og slett noe av det fineste som finnes.

Hvilket forhold har du til å lese på kafé?

Bildet er tatt av meg, da jeg satt og leste på Stockfleths på Lille Grensen da jeg besøkte Oslo i helgen.