Brageprisen i media.

Som jurymedlem er det alltid morsomt, spennende, og til tider frustrerende og merkelig å se hva media sier om prisen man har vært med på å bestemme nominasjonene for. Mange måneders hardt arbeide er tilbakelagt, og det har nå gått en stund siden vi sendte inn våre nominasjoner.

I sin omtale om nominasjonene skriver Dagbladet blant annet følgende om «min» kategori:

«Både Bjørn Westlies «Fars krig» og Olav Njølstads «Jens Chr. Hauge – fullt og helt» er tatt opp av mediene og som sådan skapt et visst press hos juryene.»

For å være ærlig har jeg faktisk ikke blitt det minste berørt av hva media har måttet si om bøkene jeg har vært med på å nominere, og jeg har overhodet ikke kjent noe press på verken den ene eller andre måten. Både jeg og mine medjurymedlemmer er oppegående fagfolk. Vi leser en stor mengde bøker, og nominerer selvsagt de vi mener er best skrevet, både faglig og språklig sett. Så sånn er dét.

VG har kun en kort presentasjon av hva Brageprisen er, og hvilke bøker som er nominert. Jeg merker meg at NRKs omtale konsentrerer seg om kun å omtale kategorien for voksen skjønnlitteratur, i tillegg til å presentere kandidatene og forklaring av hva prisen er.

Aftenposten og Dagsavisen har så langt ikke skrevet om prisen i sine nettutgaver.

4 kommentarer til «Brageprisen i media.»

  1. Det er synd for dei som skriver god sakprosa og lyrikk at mediene har så sterkt overfokus på «voksen skjønnlitteratur». Lurer på om dette kjem til å snu..?

    Interessant at Dagbladet meiner Media påverkar juryen – er det ikkje ofte slik at bøker mange liker har ein tendens til å få mykje merksemd i medida? Og kan ein ikkje då anta at anmeldarane og jurymedlemma liker dei av same grunn – fordi dei er gode? Typisk Dagbladet å slenge slik med leppa…

  2. For ikke å snakke om barne- og ungdomslitteratur! Det er jo igrunnen sett litt ned på, enda så viktig det egentlig er.

    Et annet moment er jo at vi i juryen faktisk har lest noen av bøkene før de når ut i media. Jens Chr. Hauge-boka, f eks, kom jo nettopp ut. En murstein på nesten 900 sider. Det sier seg selv at vi ikke har lest denne etter at den kom ut. 😉 Med andre ord leste vi den før den kom i medias fokus.

  3. …og når nokon endeleg tar tak i barne-og ungdomslitteraturen og startar ein kampanje for å få denne gruppa til å lese, blir dei kjefta huden full på grunn av at skulen slepper kommersielle aktørar inn…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.