Kategori: barne- og ungdomslitteratur

Publisert

Én, to tre, på det fjerde skal det skje!

Det måtte jo skje: Eirik har tagget meg! Det verste er at dette er en sånn memeting som egentlig har vandret rundt gudjammerlig lenge. Husker jeg tok den et annet sted på nettet for noen år siden, faktisk. Men jeg skal være snill og ta den her alikevel.

Utfordringen lyder som følger:
Plukk opp nærmeste bok.
Åpne den på side 123.
Finn femte setning.
Post de neste tre setningene.
Tag fem personer, og fortell hvem som tagget deg.

Okei. Nærmeste bok. Det må bli Forberedelsen av Roda Ahmed. Dette er boka som ligger på toppen av bunken som ligger ved siden av meg. Jeg har nemlig begynt å plukke ut de bøkene jeg skal lese under leseuka mi i sommer. Ei uke som går med til å lese fem ungdomsbøker. Det er antakelig eneste uka jeg jobber hjemmefra om sommeren.

Må innrømme at jeg kanskje ikke er så begeistret for å lese midt i ei bok jeg ikke har lest før, men sier utfordringen side 123, får det bli side 123. Jeg finner femte setning og de neste tre er som følger:

«Jeg prøvde å samle sammen alle de morsomme øyenblikkene så jeg kunne fortelle Edvard om det neste gang vi traff hverandre. Men når jeg kom til å tenke på ham, ble savnet så sterkt at det vasket ut den hyggelige stunden. Det forenklet tilværelsen å skyve ham ut av tankene.»

Dette kan med andre ord se ut til å bli en typisk ungdomsroman…

Jeg tagger med dette følgende:
– Heidi
– Leselama
– Stjernesøkeren
– Maren
– Kulturbomben

Publisert

Rough Guide to Picture Books

I Storbritannia satses det på lesing, spesielt blant barn. Book Trusts satsing the Big Picture har laget en Rough Guide to Picture Books.

As part of The Big Picture Campaign, The Rough Guide to Picture Books has highlighted 35 of the very best titles in order to celebrate the talented illustrators and authors who produce them.

Denne guiden kommer til å deles ut gratis blant annet på butikkene til supermarkedkjeden Tesco og bokhandelkjeden Waterstone’s ut denne måneden, samt i hele april.

Noe slikt skulle jeg ønske vi også gjorde i Norge!

Publisert

Leseglade foreldre.

Jeg må bare si litt mer om leseglede. Det gjør meg så glad! Dagbladet skriver at norske foreldre er på toppen når det gjelder lesing. I den anledning har de intervjuet Andrea Bræin Hovig, som så gjerne vil overføre den gleden hun hadde av å lese til sin lille datter.

Kanskje kjenner du igjen navnet? Her er kanskje forklaringen:

Andrea Bræin Hovig har tatt leseinteressen litt lengre enn småbarnsforeldre flest. I går debuterte hun som barnebokforfatter på Gyldendal med boka «Ville Wilma».

Sitat: Dagbladet

Denne artikkelen gjør meg ikke bare glad, men den minner meg opplevelsen jeg hadde i fjor vinter, da jeg bodde i Bærum og på t-banen på vei til jobb møtte en mor og hennes lille datter som satt og leste. Tenk så lite skal til for å glede en bokelsker.

Publisert

Norske barnebøker i skuddet!

AvstikkereTro det eller ei, men norske barnebøker er gode. I år, som i fjor, gikk den internasjonale billedbokprisen under Barnebokmessa i Bologna til en norsk forfatter: Øyvind Torseter for boka Avstikkere.

«Prisvinner Øyvind Torseter ser merkelig uberørt ut der han sitter i en rød stol på toppen av Grand.

Men innrømmer at det var stas å komme til barnebokmessa i Bologna og nærmest å bli utropt til verdens beste bildebokforfatter.

– Barnebokmessa er svær, der er det forfattere og forlagsfolk fra hele verden, og derfor føles det sterkt å få en så prestisjetung pris, sier Torseter.»

– Dagsavisen

Øyvind Torseter har tidligere mottatt en rekke priser for sine arbeider.

Publisert

Narnia til topps!

Booktrust har hatt en undersøkelse for å finne tidenses beste barnebok. Siden Booktrust er britiske, dreier det seg opplagt nok om engelskspråklige barnebøker.

Ingen ringere enn C. S. Lewis’ The Lion, the Witch and the Wardrobe gikk av med seieren. En god, gammel klassiker, med andre ord. Selv om lista består av 50 titler, vil jeg kun liste topp 10 her:

  1. The Lion, the Witch and the Wardrobe av C. S. Lewis

  2. The Very Hungry Caterpillar av Eric Carle

  3. Famous Five av Enid Blyton

  4. Winnie the Pooh av A. A. Milne

  5. The BFG av Roald Dahl

  6. Harry Potter and the Half Blood Prince av J.K. Rowling

  7. The Faraway Tree av Enid Blyton

  8. The Wind in the Willows av Kenneth Grahame

  9. Alice in Wonderland av Lewis Carroll

  10. The Gruffalo av Julia Donaldson

Publisert

Gode Grisen Gautes lille gråtebok av Merete Morken Andersen

Gode Grisen Gautes lille gråtebokDe som mener at en billedbok kan leses på ti minutter vil jeg protestere høylytt til! Okei, man kan kanskje gjøre det, men da tror jeg man går glipp av mye…

Gode Grisen Gautes lille gråtebok er en sånn bok man definitivt bør ta seg tid med. Ikke bare er bildene nydelig tegnet av Hilde Kramer, men ser man litt nøye etter kan man få med seg de fiffige henvisningene til blant annet andre bøker. Jeg tror det skal et våkent øye med for å se at på et av bildene sitter grisen Gaute ikke bare å leser Trond Viggo Torgersens bok Kroppen vår opp-ned, men bokhylla er fylt med mange bøker som starter på bokstaven «G». Dét er ikke tilfeldig. Det er mye i boka som starter på «G». Foruten intertekstualitet og vakre tegninger er det ei søt bok om savn, vennskap, og det nyttige ved å kunne lese bøker.

Tidligere har jeg også lest Flinke fuglen Fies lille flyttebok, som også er av samme illustratør og forfatter, og jeg tror jeg kanskje kan komme til å lese flere av deres bøker. De er rett og slett en fryd for øyet.

Publisert

Gla’-nyhet for Svein og rotta-fans!

I følge programmet til Litteraturhuset vil det førstkommende tirsdag være mulig å møte selveste skaperen av disse morsomme bøkene! Klokken 17.00 vil man for den lille sum av 80 kroner kunne få fornøyelsen av å høre Marit Nicolaysen presentere «bolkar og smakebitar frå ulike bøker. Svein er skeptisk i matvegen, og misliker mellom anna grønsakssuppe og sauehovud. Kafe Oslo serverer ikkje det. I staden blir det Svein sin spesialburgar til hovudrett og is til dessert.

Publisert

Manglende anmeldelser.

I dagens nettutgave av Dagsavisen kan vi lese overskriften Elsket og neglisjert. Artikkelen forteller oss at en av de bestselgende norske forfatterne før jul i fjor var Lars Monsen, med sin bok Nordkalotten 365. Egentlig handler dette om manglende anmeldelser av sakprosabøker. Og artikkelforfatteren sier:

«Flere aviser har som mål å anmelde hver eneste norske skjønnlitterære debutant, men det skal mye til for at en sakprosabok blir vurdert. Bestselgerlista er full av eksempler: «Så fort livet kan snu», Jens O. Simensens bok om Dagfinn Enerly, fikk én anmeldelse, Espen Olafsen og Per Arne Dahls «Hva skal vi med stjerner nå?» fikk én anmeldelse, mens Vendela Kirseboms «Vendelas beauty bible» ikke ble anmeldt noen steder. Tallene er basert på søk i de 29 største avisene.

Nå er det ikke slik at all tekst som er presset inn mellom to permer fortjener spalteplass, men fordi avisene neglisjerer den underholdende sakprosaen, forsvinner en mulighet til å si noe vesentlig. Anmeldelsene er et av de få stedene i avisene der det er rom for analyse og refleksjon. Her kan skribenten vurdere et produkt, diskutere hvilke meninger og tanker det formidler og plassere det hele i en sammenheng. «

Jo visst, jeg kan være enig med journalist Jørgen Alnæs om at det er underlig, og at også denne type litteratur burde får mer spalteplass (selv om jeg også vet at blant annet Dagens Næringsliv jevnlig anmelder sakprosa, dog kun i papirformat). Jeg vil dog også påpeke at det ikke bare er anmeldelser av populær sakprosa som glimrer med sitt fravær: anmeldelser av barne- og ungdomslitteratur er heller ikke noe det vrimler av.

Jeg har med stor interesse fulgt med når Eli Frisvold med argusøyne har fulgt avisene og telt opp hvor mange anmeldelser de utpekte aviser har hatt av barne- og ungdomslitteratur gjennom en viss periode, og at det er magert råder det liten tvil om. Det er med andre ord ikke særlig bedre stilt der.

Jeg undres dog – ville noen ha skrevet en slik artikkel om nettopp dét? Ville noen ha skrevet an artikkel i en av landets ledende aviser om mangelen på anmeldelser av barne- og ungdomslitteratur? Jeg bare spør…

Publisert

Minst av Arne Berggren

MinstJeg tror nok Minst må være en av mine favorittbarnebøker. Første gang jeg hørte om boka var under et besøk av en skolebibliotekar da jeg studerte bibliotek- og informasjonsvitenskap. (At denne bibliotekaren nok har hatt en del å si i forhold til å i det hele tatt ville søke på stilling som skolebibliotekar er en annen historie). Saken var den at hun leste et utdrag høyt for oss voksne studenter, og jeg kan ikke huske å noen gang ellers har sett en hel forelesningssal ligge over stolene og vri seg i latter…

Martin er lillebror, og selv om han stort sett synes det er gjevt å ha en storebror som Jonas, så er det noen ganger fælt å alltid være minst. Burre er familiens katt, en gammel katt med mye personlighet, som katter bruker å ha. Så en dag må Burre til dyrlegen…

Minst tar med andre ord ikke bare opp det å være lillebror og minst, men også det å være liten og miste noen man er glad i. Boka er spekket med god humor og herlige beskrivelser, og personlig synes jeg den passer like godt for barn på over 30 år, som for barn på 6.

Publisert

Litteratur med datostempel?

«Barn i dag har krav på å bli tatt på alvor når det gjelder litteraturformidling. Bøker som er eldre enn fem år ikke bør presenteres til barn og unge i dag.»

Uttalelsen er gitt til NRK av litteraturformidler Ine Marit Torsvik Bertelsen ved Rogaland Fylkesbibliotek. Det er altså kun nye bøker som bør formidles barn og unge, sier hun, og med over 800 utgivelser av barne- og ungdomsbøker i Norge bør det være nok å ta av.

Jo da, jeg skjønner poenget hennes. For hun har et poeng, mange lærere og sikkert også noen bibliotekarer, velger stort sett å formidle det kjente og kjære fra deres egen barne- og ungdomstid. Men å kun skulle formidle det nyeste synes jeg er å dra den litt langt.

PippiÅ si at Astrid Lindgrens bøker om Pippi er gammeldags, for eksempel, er jeg sterkt uenig i. Pippi er et flott forbilde, og jeg tror ikke det er en god ting å fjerne henne fra hyllene. Heller tvert imot! Bøker av Astrid Lindgren, A. A. Milne, og andre klassikere er definitivt viktig å formidle. Det betyr ikke automatisk at man ikke skal formidle nyere litteratur. Jeg ser ikke helt hvordan det ene viker plass for det andre, det bør da ikke være noe problem å formidle både nyere og gammel bra litteratur.

Og å si at noe har utspilt sin rolle bare fordi det er gammelt henger heller ikke helt på greip. Ta f. eks. Philip Pullmans bøker. Det gylne kompasset kom først ut i 1996, men er superaktuell. Og hva med den store Ringenes Herre-bølgen for få år siden? Mange barn og unge gjøv løs på bøkene som ble utgitt for over 50 år siden med krum nakke.

«For når man er en Bjørn med bare Liten Forstand, og man Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes så mye lurere ut når den er inne i deg enn når den kommer ut og andre kan se på den.»
– A. A. Milne