Kategori: i avisa

Publisert

Nina Karin Monsen og ordene.

I dag er dagen: Fritt ord-prisen deles ut til filosof Nina Karin Monsen, spesielt kjent for sine utspill mot den nye ekteskapsloven og homofile. Prisutdelingen har skapt mange sterke reaksjoner: Kim Friele har blant annet levert tilbake sin pris i protest og LLH hadde en protestmarkering på Plata i Oslo under utdelingen. «De mest profilerte homokjendisene holdt seg vekke fra motmarkeringen mot prisutdelingen til Nina Karin Monsen, men omtrent tusen personer fant likevel veien til Oslo S», skriver VG Nett.

Forfatter Guro Sibeko reagerer også på utdelingen av prisen:

– Du tar liv ved å gi Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen. Ja, hun må få lov til å si det hun vil, men til nå har vi kunnet le av hennes absurde meninger. Fritt Ord har høy respekt i samfunnet, og ved å gi henne en pris er du med på å legitimere hennes standpunkter, sier Sibeko.

Anne Holt og Tine Kjær sier at «[s]eieren er vår, men den har en bitter smak av nederlag.»

Monsen kommer i disse dager ut med boka Kampen om ekteskapet, som skal være nevnt i begrunnelsens til Fritt ord. Stian Bromark i Dagbladet slakter boka og sier at

Nina Karin Monsen, i likhet med en del kristne miljøer i Norge, er motstander av den nye ekteskapsloven som trådte i kraft ved nyttår, en lov som sidestiller heterofile og homofile ekteskap. Samtidig er det blitt åpnet opp for assistert befruktning for homofile. Monsen vil reversere loven, fordi ekteskapet er hellig og alle barn har krav på å vite hvem ens biologiske mor og far er.

Temaet kunne vært gjort unna på 7 000 tegn, altså standard kronikklengde. For å få boka opp i 263 sider, har Nina Karin Monsen vært nødt til å si det samme på ulike måter og med stigende engasjement. Budskapet hamres inn, krydret med ulogisk argumentasjon, ville påstander, uendelig mange skrivefeil og annet slurv og selvmotsigelser. Ett sted heter det at donormarkedet får sine råvarer fra «fattige mennesker, samt mennesker som ikke nødvendigvis er religiøse eller psykisk modne og sunne mennesker». Et annet sted heter det at donorene nok er «høye, pene, kjekke og flinke».

(…)

«Kampen om ekteskapet og barnet» burde aldri vært utgitt, og det skyldes ikke innholdet, som er mainstream kristentenkning. Det skyldes at boka er sakprosa på et lavmål. Det er argumentasjon på sitt minst presise. Det er logikk på sitt mest tåkete. Det er debatt på sitt mest fordummende. Boka gir oss ikke en friere debatt, men et mer forpesta debattklima. Hvis dette er gjennomreflektert, så har tusenvis av norske studenter gjennom flere år blitt rundlurt av Arne Næss.

Jeg er på ingen måte enig med Monsen, men jeg kunne tenkt meg å lese boka, om ikke annet så for selv å kunne kritisere den…

Publisert

Bedre død enn homofil?

Betre død enn homofil?Jeg blir så uendelig trist når jeg leser om Arnfinn Nordbø, som forteller at det nok hadde vært lettere for foreldrene hans om han hadde vært død, og ikke homofil. I går lanserte han boka Betre død enn homofil?, hvor han forteller hvordan det var for ham å komme ut av skapet som homofil i et bedehusmiljø. «- Foreldrene mine er overbevist om at jeg kommer til helvete,» sier han i et intervju med Dagbladet.no.

Han har mistet hele sitt tidligere miljø, verv og oppgaver i Misjonssambandet, der han tidligere hadde en svært sentral plass som populær sanger. Mange venner har vendt ham ryggen. Han har fortsatt kontakt med familien. Men de har ikke kunnet akseptere verken legningen hans, eller kjæresten Bjørnar Buhaug. Det aller tyngste han har opplevd, danner bakgrunn for tittelen på boka.

– Mor og far har sagt at det ville vært lettere om jeg var død enn homofil. Da ville jeg komme til himmelen. Det var veldig tøft for meg å høre, sier han.

…og dette er Norge, 2009. Vi har fortsatt langt igjen å gå!

Publisert

Vampyrer vs zombier?

vampyr«Zombiene kommer» skriver Dagbladet.no, «Alle vampyrer kan gå og legge seg.» I følge artikkelen kan vi nå mer eller mindre glemme vampyrene som har vært så i vinden i det siste, for heretter er det zombienes tur! Blant annet har Seth Grahame-Smith kommet med boka Pride and Prejudice and Zombies, som visstnok skal være en «zombiefisering» av vår kjære Pride and Prejudice av Jane Austen, og The Zombie Survival Guide: Complete Protection From the Living Dead av Max Brooks kommer som roman til høsten. Blant annet. Kort sagt: zombier er inn, vampyrer er ut.

Så er det de av oss, da, som har vært fascinert av vampyrer i årevis, lenge før det ble «trendy». Noen av oss leste Bram Stokers Dracula og Anne Rices bøker om Lestat & co. lenge før det i fjor plutselig ble på mote å sluke bøker med vampyrer. Skulle vi plutselig bytte ut vampyrbøkene med zombiebøker? Det er i hvert fall helt uaktuelt for undertegnede. Jeg har et heller anstrengt forhold til disse «levende døde», og vil nok alltid foretrekke blodsugende vesner med den mystiske tiltrekningskraften.

Vampyrer? Ja takk!

Publisert

Krimens høysesong…

«Påsken er høysesong for krimbøker, som er blitt en av bokbransjens største inntektskilder. Salget har for første gang passert én million bøker.» skriver Dagsavisen. For en bibliotekar kommer dette ikke som et sjokk. Hos oss lånte vi ut veldig mye krim nå rett før påske. Vi låner egentlig ut mye krim generelt, men nå før påske gikk det med veldig mye.

Selv skal jeg nok ikke lese krim i påsken, jeg kommer nok til å holde meg til vampyrer og varulver. Hva med deg, leser du krim denne påsken?

Publisert

Dr. House kommer med krim på norsk!

Hugh Laurie, som spiller House i TV-serien med samme navn, er ikke bare skuespiller – han er forfatter også! Og nå debuterer han med krim på norsk VG kan fortelle at som kom ut på engelsk i 1996 (!) skal hete Våpenhandleren, og handler intet ringere enn om «den godhjertede leiemorderen Thomas Lang.»

«Det er Juritzen forlag som gir ut Hugh Lauries debutroman, og det takket være en tilfeldighet.

– Vi fikk rett og slett en e-post fra en person som hadde lest boken på engelsk, og som ikke kunne skjønne at ingen hadde utgitt den på norsk. Vi sjekket det ut, og kjøpte rettighetene, forteller forleggeren.

Han karakteriserer boken som en sjelden kombinasjon av veldig spennende og veldig morsom.»
VG

Publisert

Skattekiste.

Jeg blir glad langt inn i hjerterota av debattinnlegget i Aftenposten skrevet av Joron Pihl, professor, og Ingebjørg Tonne, førsteamanuensis, fra avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo. De mener nemlig at biblioteket er ei skattekiste for skole og utdanning!

«Bibliotek er en ressurs og samarbeidspartner for skolen. Dette krever en kraftig opprustning og utbygging av folkebibliotek og skolebibliotek.

(…)

Men i Norge er det ikke engang krav om at hver skole skal ha et skolebibliotek. En undersøkelse av skolebiblioteker i 2007 viste at gjennomsnittlig bemanning på skolebibliotekene i Norge var 5,4 timer pr. uke. Dette er en skandale! Hver skole bør ha et godt skolebibliotek som fungerer som et læringssenter for elever og lærere. Da må skolebiblioteket være bemannet hele skoletiden – gjerne lenger – med bibliotekar eller lærer med skolebibliotekutdanning. Et godt skolebibliotek er en døråpner til folkebiblioteket. Folkebiblioteket er en uvurderlig samarbeidspartner for skolebiblioteket.»

Jeg blir glad, ikke fordi det står så dårlig til med skolebibliotekene mange steder i landet, men at det er lærerne som nå tar til orde! Kjempeflott!

Publisert

Dagbladet kan det med overskrifter…

«Jøss!» tenkte jeg da jeg så Dagbladet.nos overskrift lyse mot meg: «Pappakukker, døde fostre og morkaker». «Æsj!» tenkte jeg så, men klikket meg alikevel videre, siden jeg så bildet med ungdomsbøker som fulge med.

I anledning av at det på førstkommende fredag blir klart hvem som vinner Kulturdepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, har de i dag publisert anmeldelser av ungdomsbøker. De nominerte bøkene til prisen er:
Alle har eit sultent hjerte av Bjørn Sortland
Natt på Frognerbadet av Sverre Henmo
Ingen ild tenner stjernene av Tor Fretheim

Så får vi vente i spenning og se hvilken av dem som stikker av med prisen…

Publisert

Ikke som vi tror?

«Ukjent Shakespeare kan endre litteraturhistorien» skriver Dagbladet.no og forteller at man nå har funnet et portrett av en mann de mener er William Shakespeare. Dette portrettet skal vise et ganske annet bilde av den fattige skribenten som skrev fantastiske skuespill på begynnelsen av 1600-tallet.

Den tradisjonelle fremstillingen av Shakespeare har vært som en grå, skallet dikter med tunge poser under øynene og med et sparsommelig skjegg og tilhørende bart.

Et portrettmaleri som har vært i den irske familien Cobbes eie i århundrer, kan imidlertid føre til at historien om Shakespeare må skrives om.

(…)

Etter tre år med forskning og vitenskapelige undersøkelser har man tidfestet maleriet til rundt 1610. Den gang var Shakespeare 46 år gammel, og det skal være det eneste portrettet av ham som er malt mens han fortsatt var i live.

Det vitner om en velstående dikter med høy sosial status med farge i kinnene og fyldig hår- og skjeggpryd.
– Dagbladet.no

Publisert

Drømmebibliotekaren?

Så er det altså avgjort: Dagbladet.no og Prosa har kåret Tromsø bibliotek til Norges beste. Gratulerer, Tromsø!

I forbindelse med avstemningen hadde Dagbladet en serie intervjuer med forfattere. Denne ble av mange bibliotekarer hardt kritisert da den ga et unyansert og gammeldags bilde av bibliotek og bibliotekarer. At Dagbladet har et snevert syn på bibliotekarer er for noen av oss ikke noe nytt, gamle lesere av bloggen vil kanskje huske jeg kritiserte Dagbladet i 2006 med innlegget «En bibliotekars personlighet.»

Et av spørsmålene i disse intervjuene var «[Hvordan er] den perfekte bibliotekar?» Her er noen av svarene de fikk:

– En blanding av Pia Tjelta og Annie Proulx.
Levi Henriksen

– Den perfekte bibliotekaren er for meg en som uten å blunke kan ramse opp like mange boktitler av poeter som Sigmund Mjelve og Tomas Tranströmer — som titler på bøker av storselgere som Dan Brown og Liza Marklund. Bibliotekarer som ivrer etter å få formidla også den smale litteraturen.
Øystein Hauge

– Den perfekte bibliotekar er et menneske, gjerne en mann, som gløder mer for bøker og litteraturformidling enn for de noe gammelmodige søkesystemene innenfor bibliotekfaget.
Vidar Kvalshaug

—Bør vite hvilken bok eller forfatter jeg snakker om selv om jeg ikke husker navn eller titler.
Erlend Loe

—De er jo generelt litt sjenerte og beskjedne. Men jeg føler at det er som med forfattere, at de skal få lov til være forskjellige. Jeg har egentlig ingen drømmebibliotekar.
Harald Rosenløw Eeg

– En som er hjelpsom, blid og dyktig.
Unni Lindell

– Den perfekte bibliotekar er så kvalitetsbevisst at hun ser forskjell på en Trabant og en Mercedes og på Jan Guillou og Inger Christensen. Nå i januar da meldingen kom om at Inger Christensen var død, lagde den perfekte bibliotekar en utstilling med alle lyrikerens bøker og tente et vokslys ved portrettet hennes.
Hans Herbjørnsrud

…og jeg kunne fortsatt med lista.

Jeg er usikker på hva Henriksen mener med en «blanding av Pia Tjelta og Annie Proulx», det var nok mildt sagt en litt underlig uttalelse. Jeg skjønner heller ikke helt hva de «gammelmodige søkesystemene innenfor bibliotekfaget» er for noe, men jeg har en mistanke om at vedkommende ikke er klar over at vi sitter på ganske moderne søkeverktøy, som stadig er i utviklingen.

En annen ting: Det er jo ganske sørgelig at gamle fordommer om bibliotekarer sitter så hardt i, som gammelmodige, sjenerte og beskjedne. Hva skal vi som bibliotekarer gjøre med dette? Man skulle tro at siden så mange av oss faktisk blogger, så ville det hjelpe på, men jeg har en mistanke om at det er noe mer som skal til for å synliggjøre oss. Det må noe mer til for å vise at vi ikke bare er nedstøvete og gammelmodige frøkner som tasser rundt med bøknene våre. Men hva skal vi gjøre, og hvordan? Gode forslag mottas med takk!

Publisert

Enten, eller! Eller…?

Selv om jeg får papirutgaven av Dagsavisen i postkassa, leser jeg gjerne kultursidene av nettutgaven også. Mye av grunnen er at avisa kommer med posten dagen etter utgivelse (sånn er det å bo i landets nordligste fylke), noe som gjør at jeg som regel ikke får lest den før et par dager etter selve utgivelsen. Så da jeg skulle kikke på nettutgaven over tekoppen min i dag tidlig kunne jeg lese overskriften «Vil rydde vekk bibliotekbøkene».

«I alle dager?» tenkte jeg, og klikket meg inn på artikkelen. Videre kunne jeg lese at «Det klassiske norske folkebiblioteket er i ferd med å gå over i historiebøkene. Nå skal det ryddes plass for digitale medier, poesiscener og andre alternative aktiviteter.» Videre forteller artikkelen at i Danmark har den nye direktøren for Københavns hovedbibliotek, Pernille Schatz, uttalt at man skulle pakke vekk bøkene, og bare la bestselgerne stå igjen. Trenden skal også ha nådd Norge, i følge Dagsavisen.

Nå varsler norske bibliotekarer og biblioteksjefer at utviklingen med færre bøker i reolene vil tvinge seg fram også her til lands.

– Vi må følge med i tiden og oppdatere bibiliotekene etter tidens behov, sier lederen av Norsk Bibliotekforening, Anne Hustad.

(…)

Å skape mer rom for publikum er en tanke som også virker forlokkende på sjefen for Oslos hovebibliotek, Liv Sæteren. Hun ser for seg at den frigjorte plassen kan benyttes til alternative aktiviteter, med eksempelvis kafé, PC-stasjoner og scene for forfattere og poeter.

At dagens bibliotek henger etter og nærmest er skapt for en annen tid enn hva vi lever i i dag er kanskje noe vi kan kalle «en heit potet» innen bibliotekvesnet. Mange av oss ønsker en fornyelse, et bibliotek tilpasset brukerne. Ja, for det er jo brukerne vi er til for, er det ikke? I mine øyne må vi få inn nye, digitale medier. Disse har fått en sentral rolle i dagens samfunn, og hvis biblioteket fortsatt skal fungere som en støttestiller for demokratiet er det viktig at også de som ikke har tilgang på digitale medier i sitt eget hjem kan få det, for eksempel på biblioteket.

Men, så kommer vi til et viktig poeng i artikkelen, Liv Sæteren kan nemlig fortelle følgende:

En god del av bøkene som i dag står framme på Deichmanske hovedbibliotek vil trolig havne i magasiner. Forutsetningen er likevel at publikum skal ha mulighet til å hente bøkene selv, eller gå på oppdagelsesferd mellom reolene. Biblioteksjef Sæteren vil omforme biblioteket til en variant av de gamle grekernes agora, det vil si et møtested for utveksling av tanker og ideer. Litt etter samme konsept som det nyetablerte Litteraturhuset i Oslo.

Slik jeg ser det er det ikke et enten/eller, men heller et både/og. Vi skal ikke kvitte oss med bøkene. Bøkene skal fortsatt ha en sentral rolle i biblioteket, men vi må også tenke nytt. Vi må også få inn de digitale mediene, se framover og ikke være en gjenlevende dinosaur fra 90-tallet.